….hvilke land er vakrest i verden her?…

Norge!!

Hey,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag har min gode venninne og jeg kjørt over fjellet fra Lier i Buskerud til Sandnes i Rogaland. Jeg har vært i Stavanger en gang før, da også med Cecilie, i 1995 eller 96, så mange år siden. Men jeg har aldri vært i Sandnes, ei heller kjørt den strekningen.

I morgen kl 12 skal jeg hente valpen min, Egil, og for å slippe å kjøre tur retur på samme dag, dro vi i dag og skal sove i natt på hotell.

Cecilie kom hjem til meg i Sylling 09.30 i dag og bare noen minutter senere var vi på vei. Første stopp ble Heddal Stavkirke utenfor Notodden.

Sist jeg var på Notodden var da Toivo skulle opereres der oppe. Må ha vært høsten 2022… ikke noe hyggelig minne så prøvde å stenge de minnene ute av hodet… Vakre Heddal stavkirke hjalp godt med det.

Neste stopp ble Høydalsmo på vei mot Haukeli. Der fikk vi ladet litt og jeg fikk kjøpt meg noe å drikke. Det var også her det gikk opp for meg at jeg hadde lagt igjen alle medisinene mine hjemme. Skal jo hjem i morgen, men når man er transplantert og går på sterke imundempende medisiner så er det kjempe viktig at de er med. Roet meg ned med at det var et søndagsåpent apotek i Stavanger.

Etter at vi kjørte fra Dalen ble det bratt og svingete oppover. Ikke noe er så stress som hårnåls svinger med møtende tyske bobiler og sauer i veibanen 🤣🤣 Men vi fikk det til.

Endelig begynte det å gå nedoverbakke mot Rogaland og Sandnes! Så vakkert landskap. Jeg har innsett at jeg må ta flere roadtrips i Norge. Nå med valpen Egil ❤️

Ganske slitne da vi sjekket inn på hotellet, Strawberry Residence Sandnes. Vi slang fra oss på rommet og satt oss i bilen. Måtte ha noe mat så vi kjørte de 15 minuttene fra Sandnes til Stavanger, dro innom apoteket, før vi kjørte til Vågen. Spiste digg pizza på Olivia Vågen før vi kjørte tilbake til hotellen… nå kvelden.

Stor dag i morgen. Mitt liv kommer til å endre seg nå som Egil kommer inn i livet mitt, men jeg gleder meg. Å ha en hund er virkelig fantastisk. Savnet etter Mack, Arne og spesielt nå Otto som jeg mistet sist, i mars, blir jo aldri borte… Men det er deilig å ha noe å glede seg over.

Sov godt folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

startet rolig og sov ganske lenge for å være meg. Har alltid på alarmen min på klokken 09.30 ettersom jeg må ta medisiner da. Men at jeg sover til den ringer sjelden vare. Fikk hengt opp litt vask, ryddet unne ettersom jeg vil ha leiligheten helt klar til jeg kommer hjem med valpen mandag kveld. Etter å ha surret rundt noen timer bestemte jeg meg for å ta en tur ut.

Samlet sammen søppelet jeg skulle ta med meg for å få det ut av hus. Det er en skikkelig bratt bakke opp til det store søppel skuret her på Rønningen så jeg slang søppelet bak i bilen og kjørte opp. Tok ut søppelet igjen og gikk inn i søppel skuret og uten å tenke meg om gikk døren i lås bak meg…. det var satt på nytt grindlås på utsiden… Så der satt jeg da!! Lo litt for meg selv før jeg faktisk fikk ganske så panikk. Den ene huseieren var borte og ville ikke være tilbake før om noen timer. Den andre var nede på gården og var opptatt. Ikke sikkert de hadde kjørt forbi og tenkt at jeg var innelåst heller så panikken var absolutt til å ta og føle på…. så kom tårene…. mobilen lå igjen i bilen på utsiden og spilte musikk gjennom anlegget i bilen….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sto ved den røde prikken…. null sjans at noen hørte meg på gården!!

etter kanskje en halvtimes tid ble jeg så frustrert at jeg begynte å riste på døren. En tredør av planker med luftig mellomrom. Men ikke store nok mellomrom så fingrene kunne åpne… Jeg ristet og dyttet et par minutter så knakk beslaget og døren fløy opp som en idiot i 200 på E18…. “Åhhhh…endelig”… Jeg var svett og helt hoven i ansiktet… Satt meg inn i bilen, satt på aircondition og gråt litt mer før jeg dro videre..

Kjørte opp til en gård her i Sylling som har et stort område med solsikker. Man kan gå opp, plukke selv og vippse de 10kr pr solsikke. Har lenge tenkt på det så i dag gjorde jeg det.

Så  ble det en tur på Liertoppen. Var også på Maritastiftelsen og Gjertsen Antikk i Mjøndalen. Fått litt dilla på brukt og antikk så måtte sjekke det ut. Ble ikke noe brukt på meg i dag! Alltid koselig velkomst komite på landet! Naboens gris var ute og gikk. Da var det bare å vente til han hadde flyttet seg…

Fikk laget ferdig vårrullene jeg skal ha til middag. Ble så mange at jeg sikkert kan ta med noen på bilturen til Stavanger i morgen!

Håper dere alle har en strålende lørdag og helg videre 🙂 Pass opp for dører som låser seg selv!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

da er det bare to dager igjen til jeg skal hente min lille dvergdachs valp på Nærland i Rogaland. Min gode venninne, Cecilie, skal bli med meg og hente han. Vi kjører tidlig søndag for det tar jo fort 6 1/2 time og kjøre. Tenker vi kjører over fjellet og ikke ned langs kysten. Jeg har brukt de siste ukene på å gjøre det meste klart. Jeg klarte å få tak i et lite hunde bur som fester seg med isofix i bilen på finn til en brøkdel av prisen så den er installert. Bestilt en hunde sele, bånd og pose holder fra http://www.yakatass.no i Oslo, kjøpt noen leker som er passe for en valp, kjøpt inn litt fôr, jeg har ordnet budet i stuen om han vil bruke det, ordnet skuffen hans så jeg vet jeg har det jeg trenger og jeg har kjøpt en mat skår med mummi på …. fordi jeg digger mummi trollene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er så glad for litt glede i livet mitt igjen… noe å fokusere på, elske og ha gode dager med.
Sov godt folkens 🙂

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Jeg la merke til i dag at om to uker, onsdag 3 september, er det 2 år siden Toivo døde brått fra meg. Selvfølgelig ikke bare fra meg, men alle rundt han, som kjente han og var glad i han. Sjokket var enormt og selv om sjokket har lagt seg kommer det i små drypp, hver eneste dag. Spesielt de to første sekundene når jeg våkner og jeg er i en tilstand mellom søvn og våken og hjernen ikke henger helt med. Jeg kan snu meg i sengen og bli brått påminnet om at han ikke er her.

Alt man har hørt om sorg og hva som skjer stemmer. De vennene du alltid har hatt blir stille og de du kanskje ikke har hatt så mye kontakt med de siste årene, stiller opp. Jeg har blitt overrasket, skuffet og alt i mellom. Det stemmer også at det blir stille etter begravelsen. Hverdagen kommer tilbake for alle, bortsett fra meg. Jeg blir noen ganger redd for at jeg poster for mye om sorgen eller Toivo og de fantastiske minnene jeg har. Jeg er livredd for at de rundt meg skal bli lei av at jeg prater om han, sørger og syns at det er vanskelig. En ting er helt sikkert. Jeg kommer ALDRI til å slutte å snakke om han, se på bilder og videoklipp av han eller sørge hans død. Han var en del av mitt liv i 18 år, hvorav 16 av de som min elskede ektefelle. Vi hadde våre “issues”, hvem har ikke det, men vi elsket hverandre og det er det ingen tvil om. Jeg blir varm i hjertet mitt når kjente og ukjente (av meg) forteller meg hvor mye Toivo snakket om meg. Hvor glad han var i meg. Jeg vet at jeg har vært utrolig heldig som har opplevd en kjærlighet så stor for jeg vet det finnes mange der ute som ikke har det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men la meg sørge. Dette går ikke over. Ikke vær redd for å snakke med meg eller snakke med meg om Toivo. Han var et menneske som levde, lo, gråt, følte og alt annet. Jeg savner han hver eneste dag og det er kanskje derfor jeg prøver å fylle dagene mine med noe. Og det er nok derfor jeg har økt kilometerstanden på bilen min to ganger siden jeg fikk den i februar.

På mandag skal jeg hente dvergdachs valpen min Egil like ved Sandnes. Jeg gleder meg til å høre de små potene i gulvet, kosen og gleden en hund er. Jeg gleder meg til å ha noe å fokusere på i hverdagen igjen. Det er deilig å ha noe å glede seg over igjen.

– Katie

Hey

Selv om jeg sluttet å skrive bloggen, la jeg den aldri ordentlig ned så tenkte jeg kunne stikke innom og si hei. Hadde ikke den største følge skaren, men satt utrolig pris på dere som leste den og fortalte meg at dere syns det var synd da jeg sluttet å skrive.

Bloggen startet jeg for å fortelle om livet med den medfødte hjertefeilen, Fallots Tetrade. En diagnose som har vært en del av min identitet. Da jeg var liten var det jeg som ikke fikk være med på mange av aktivitetene i gymmen på skolen. Måtte være inne når det var kaldt ute, fikk ikke svømme på skole svømming og andre aktiviteter. Jeg hadde en kjempefin barndom og takket være mine foreldre, skole og de andre barna følte jeg meg ikke mobbet eller utenfor.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har bodd mer eller mindre på sykehus i store deler av mitt liv og jeg har vært igjennom 13 små og store hjerte operasjoner. Jeg ville at bloggen skulle vise hvordan jeg hadde det, hva oppfølging jeg fikk og andre ting i livet som påvirker meg på grunn av denne diagnosen, på godt og vondt.

Da jeg i 2019 ble plassert på transplantasjons listen fordi hjertet mitt var blitt så dårlig, ville jeg fortsette å skrive. Jeg ville dele mine erfaringer rundt dette med transplantasjon, organdonasjon og hva det krevde av meg som pasient og min familie rundt meg. Jeg kom ut av Rikshospitalet ett år etter at jeg ble transplantert. Jeg fikk multiorgansvikt rett etter transplantasjonen som gjorde forløpet mitt langt og ekstremt krevende da jeg i nesten fem måneder lå på dialyse 23 av 24 timer i døgnet. Jeg hadde ikke overskudd til å skrive noe blogg da ettersom jeg var så syk.

Da jeg endelig ble skrevet ut våren 2020 var det rett ut i pandemien. Når man blir transplantert må man, for resten av livet, gå på veldig sterke immun dempende medisiner. Dette fører til at man er mer mottakelig for sykdommer og infeksjoner. Og med en skremmende pandemi måtte jeg igjen holde meg innendørs i over ett år til. Jeg fikk ingen rehabilitering, fysioterapi eller terapi, kun akutt hjertemedisinsk hjelp ved behov. Det var en ekstremt vanskelig tid, men bloggen ga meg utløp for hverdagen under pandemien.

Da pandemien var over kom jeg i gang med trening, men det ble veldig krevende. Med mye smerter og en kropp som var sliten. Når man ligger i en seng, immobil, tar det tre ganger så lang tid å komme seg som tiden man har ligget i denne sengen. Dette er spesielt på grunn av tap av muskler, men selvfølgelig også andre faktorer. Jeg lå ikke immobil i ett år, men jeg lå mye så jeg visste veien var lang.

Ved min side hadde jeg familien min og min fantastiske mann, Toivo. Da jeg var liten kjempet mine foreldre for mine rettigheter og for det jeg hadde krav på. Den jobben tok Toivo og han var helt rå. Ringte rundt, ordnet å fikset med alt. Han var min beste støtte.

I september 2023, da kroppen min endelig begynte å komme seg og jeg kjente en mer glede over livet, dør Toivo brått, av en hjerneblødning. Jeg går fra ikke bare å være en mottaker av et organ, men pårørende til en organ donor. Jeg prøvde å bruke bloggen som en form for utløp, men det ble for krevende. Det er nå snart gått to år siden jeg måtte slippe hånden til Toivo for siste gang på Ullevål Universitetssykehus og det er utrolig krevende. Det var jo nå vi skulle LEVE!!

Mye har skjedd de siste to årene og jeg prøver så godt jeg kan med å fylle dagene mine. Jeg skal nå endelig begynne med sorg terapi og om 5 dager skal jeg hente en liten valp. En dvergdachs som skal hete Egil (oppkalt etter Toivo sin bestefar). Så tenkte kanskje jeg kunne begynne å skrive litt her igjen. Om du vil følge meg så er det utrolig stas. Blir litt om livet videre og hverdagen med Egil.

Sov godt, så sees vi!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no