Klokken er 03.18 og jeg er lys våken. Var oppe i sekstiden i går. Toivo og jeg sto opp så vi kunne kjøre Stine og Christer til Gardermoen. De 3 ukene vi tenkte ville gi oss masse tid, fløy forbi, og nå har de dratt hjemover ril Tromsø.
Det var absolutt ikke noe artig å kjøre de til flyplassen. Vi har hatt det så koselig med besøk og det virket ikke som om Christer syns det var noe særlig å dra fra Toivo heller. Å komme hjem i ettermiddag var så merkelig. Det var så stille og tomt hjemme. Savner Stine allerede…tror kanskje allerede før flyet tok av i dag tidlig. Hun er definitivt “my sister from another mister” ❤
Etter at vi hadde vært på Gardermoen kjørte vi inn til Oslo og opp til broren min, Thomas. Min lille niese, Emilie, ble 3 år den 22.juli og i dag skulle hun feires med oss i familien. Sebastian har jo blitt 5 ½ år og Emilie på 3 betyr full fart. Var litt redd dor at de ikke ville være så trygge på Toivo og meg, men det var ikke noe problem. Rett og slett en super koselig dag.
Etter noen dager nå med noe høyere aktivitetsnivå enn jeg er vant til, med turer til Oslo, noe shopping, ut og spise og møte folk, var det godt med en “hjemmedag” på onsdag. Da Toivo tok med seg Stine og Christer til Holmestrand og for å jakte etter en fin plass å bade, fikk jeg huset alene med Otto.
Etter en halvtime sløvings med Otto på sofaen, brettet jeg noe tøy som hengte på stativet på stua. Det henger som regel ute, men værgudene har ikke akkurat vært så snille i det siste. Jeg snudde tv’en ut mot spisestuen, satt på favorittserien om dagen og satt med til å male litt.
Hadde vel bare malt et par penselstrøk da jeg merket at det vibrerte fire ganger i mobilen, noe som 99% av gangene følges opp med at koden på inngangsdøren tastes inn og døren åpnes. Inn kommer Christer, “det regnet, så vi kom hjem”. Selv om jeg hadde hørt noe drypp på taket hadde jeg håpet, mest for de, men innrømmer også litt for meg, at det skulle gå over….
På onsdager er det quiz på Stasjonsgården her i Sande. Det er lenge siden vi har vært på noe quiz nå. Først fordi jeg var så lenge på sykehus og så med Covid-19. Men i går kveld våget vi oss bort. Christer ville ikke være med, så han fikk være hjemme med ansvaret for Otto. Stine, Toivo og jeg dro bort. Det var ikke like mange der på grunn av både fellesferien og Covid-19, men det var nok til at det ble noen lag. Vi gjorde det vel sånn “midt på treet”. 28 av 40 var vel ok, men ingen førsteplass for å si det sånn!
I går fikk Christer endelig bade på Gilhusodden i Lier. På en liten badeplass, men veldig få andre, men med Stine selvfølgelig. Mens Toivo og jeg stakk på CC senteret ikke langt unna for å møte vår tidligere nabo fra da vi hadde campingvogn på Skallevold Camping i Tønsberg. Jeg har nå ikke sett Svein på kanskje seks-syv år, så det var utrolig koselig. Vi fikk også hilse på hans gode venninne som var veldig hyggelig.
I dag har vært enda en dag full av livslede, latter og følelser. Følelsene har vært mest inni meg. Følelsen av å endelig leve livet igjen. Kjenne at kroppen begynner å fungere og kapasiteten min er såpass at jeg ikke bare klarer å være med, men at jeg nyter det også.
I dag var planen og avtalen at vi skulle inn til Oslo og til Naturhistorisk Museum og Botanisk Hage på Tøyen. Der skulle vi møte min gode venninne, Kristin, og hennes mann og tre gutter. Kristin og jeg har kjent hverandre i nesten 20 år etter at vi begynte å jobbe sammen i Braathens, men best kjenner vi hverandre etter vårt halvår i Barcelona. Vi tok begge studiepermisjon fra jobben og studerte castellano (spansk) i Barcelona sammen, høsten 2002. Selv om vi ikke jobbet sammen igjen etter at vi vendte tilbake til Norge, har vi alltid hatt god kontakt. Og det er jeg såååå taknemlig for. Så fort de er på Østlandet, prøver vi å få treffes. Og heldigvis får vi det stort sett til.
Etter Naturhistorisk Museum dro vi ned til Grünerløkka og satt oss på Grünerhaven. Det var ganske så ok vær da vi kom så vi satt oss der for der var det plass utendørs til hele gjengen. Bestilte meg litt nachos og en Prosecco Mojito. Den var supergod og jeg var sikker på at det var cocktail hour en eller annen plass i verden. Det var så koselig og bare nyte, skravle og le. En tidligere skolebekjent, Jonna, passerte og vinket. Så plutselig kom min beste barndomsvenninne, Hilde, gående forbi med hennes høygravide samboer. Sammen med de gikk også hennes søster med sin lille baby i barnevogn. Hun hadde også møtt på Jonna som fortalte at jeg satt på Grünerhaven, noe Hilde syns var noe merkelig ettersom jeg er på Grünerløkka kanskje to ganger i året. Men det var sååå utrolig godt å se henne og de. Nå som det vel er bare en drøy uke til termin blir det vel hektisk fremover. Neste gang jeg ser Hilde er nok prinsessen ankommet verden. Det blir superstas.
Etter en god stund på Grünerhaven, kjørte Toivo, Stine og jeg ned til sentrum og til nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika hvor jeg fikk hentet ut boken jeg reserverte for to dager siden. Jeg har kanskje tatt meg vann over hodet med å låne Jo Nesbø sin roman “Sorgenfri”…..på Spansk. Men jeg tar den utfordringen. Det blir en god trening, både for språket og hodet mitt. Ettersom jeg glemmer fort, både ord og hva jeg tenker på, vil legene nå at jeg leser igjen.
Vi møtte opp med Kristin og gjengen på Sørenga, nede ved vannet. Jeg har aldri vært på Sørenga før og når vi gikk langs kaia og vannet utover mot restauranten, Coyo, kjentes det nesten ut som at jeg var på ferie i en fremmed storby. Det føltes nesten ikke ut som Oslo. Selv ikke da jeg snudde meg og så hele byen ligge foran meg. Om jeg noen har penger til det og Oslo blir igjen et mulig bosted, er Sørenga høyt på listen. Fy søren så fint det var der nede.
Den meksikanske restauranten, Coyo, som vi møttes på og spiste sammen på, var veldig bra. Jeg syntes maten var veldig god og jeg syns ikke prisen var avskrekkende heller. Jeg bestilte tacitos, små hvete torillas, med kylling og masse godt og Toivo bestilte fylte flautas. Ettersom jeg fikk to tacitos og han to flautas, delte vi og tok en av hver. Jeg bestilte meg en frozen margarita med lime og til dessert, churros selvfølgelig. Kjørte løpet fult ut i kveld.
Når man samles som i kveld og man har muligheten, ja så får det koste noen kroner. Ble litt satt ut av de litt over 300 kronene som blir trukket for at min lille nissan leaf skulle stå parkert i nærheten, men sånn er det vel bare.
Hjemme nå. Takknemlig, blid, mett og sliten. Blir godt å sove før vi raser avgårde for å treffe Kristin og gjengen igjen i morgen.
i går fikk jeg endelig gjort noe jeg aldri har gjort før. Vi hadde en stille og rolig formiddag hjemme. Jeg malte litt på morningen. Har malt et bilde av påfuglen jeg tok bilde av i Kristiansand dyrepark på mandag. Ble kjempefornøyd med den. Valgte å ha hvit bakgrunn bak påfuglen selv om jeg vurderte å male påfuglfjær som “tapet” bak den. Mulig jeg prøver på nytt senere en gang.
Ettersom vi alle var invitert til hamburger grillings hos mamma og pappa på Skøyen, dro vi til Oslo tidligere sånn at jeg endelig fikk gjort denne ene greia.
Å GÅ PÅ OPERATAKET!
Kanskje ikke noe stor bragd for de fleste, men for meg har dette vært så og si umulig for meg før nå. Før hjertetransplantasjonen hadde jeg ikke sjans på grunn av helsen min. Men i går, gjennom smerter i beina, i sterk vind så jeg måtte holde meg fast i Toivo og Stine til tider, klarte jeg det.
Etter turen på taket gikk vi inn på den nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika. Det var jo superkult og moderne. Jeg lagde meg et digitalt lånekort og reserverte en bok. Jo Nesbø sin bok “Sorgenfri”, men på spansk. Skal hente den i morgen når vi skal tilbake til Oslo.
So, yesterday, we had to find something to do. After two days on the sofa relaxing after the trip to Kristiansand, getting out was a must.
So why not a drive to Drøbak. Toivo stayed home, so Stine, Christer and I drove first to Svelvik where we got the little ferry over to Hurumlandet. Over on the other side of the water, we drove on to the Oslofjord tunell. Not a huge fan of this 7,3 km long tunell that runs all the way across the width of the Oslofjord. Going down and up in that tunell is a little scary. Anyway, coming out of the tunell, its just a sharp right turn in the roundabout and ten minutes later we were in Drøbak.
Drøbak is a small town, down by the fjord, with small white houses with white picketfences. It also has a huge house by the town square called the Christmas House and its filled with christmas decorations, Santas workshop and his desk where he recieves all the christmas giftlists from kids all over the world. It felt wierd walking into this Christmas wonderland in the middle of July, inn a small town that reminds me of the south of Norway, a part of Norway called Sørlandet.
We had a great pizzalunch at Handelshuset where we met mum and dad. They came as we were leaving. We drove down to the water and visited the Drøbak Aquarium. A small aquarium, but a good one. With all the different sealife you find in the Oslofjord.
Pictures from the Aquarium
We were all tired when we were finished there, so we drove home. We skipped the little ferry and drove home through Drammen. Hungry and tired I made a big pizzadough. For my birthday in April, my sister got me the Jamie Oliver pizzastone, so it was time to test it out. Stine and I had been to the shop and bought pizzatoppings and I made a homemade pizzasaus. We baked them on the stone on the grill and they were soooo good.
I dag var jeg egentlig ganske klar for å finne på noe. Dagen i går gikk jo med til å virkelig slappe av hjemme i “kose-klær” og ikke gjøre stort enn å ta livet helt med ro……kanskje male et bilde eller researche til bildene jeg skal illustrere til en barnebok/familiebok.
Men da jeg sto opp i dag var jeg i ganske mye smerter og klærne fra i går lå liksom så lett tilgjengelig ved sengen min….. eneste forskjellen i dag, var at jeg fikk på meg en bh. Den droppet jeg lett i går. Med relativt nye arr og nye arr som ligger over gamle arr, akkurat der bh-stroppen går, kan det ble ganske vondt noen ganger. Når det gnager på arret. Jeg husker før hjertetransplantasjonen, pleide jeg å få enten min søster til å ta med små plastre fra Frankrike eller min svigerfar til å ta med fra Spania. De er jo så utrolig dyre her i Norge og jeg brukte en om dagen som beskyttelse på arret. Har ikke brukt plaster der nå, men det kommer vel en dag når det blir hverdagen igjen. Og hvis du mot formodning skulle lure, ja så får jeg gnagsår uansett hvilken bh jeg bruker. Nok om det.
Kom meg opp tidlig, men sovnet igjen tvert da jeg traff sofaen. Fikk i meg litt frokost og morgen medisinene mine og ble sittende å se på “Hawaii 5.0”. Malte faktisk et bilde jeg allerede hadde sett på pintrest. Minnet meg om Hawaii. Apropo Hawaii, så holder den lekre Hawaiirosen min seg så bra. Har lest meg opp og forhørt meg med både mamma og Mester Grønn om hvordan den skal passes på. Tomatplanten min har begynt å høste små tomater, så nå er det bare å holde Toivo unna, så andre kan få smake.
Satt meg ned ved spisestua med malesakene mine og begynte å male. Har malt noen bilder av dachser i det siste. De er alle black&tan og korthårede som Mack. Kanskje det er min måte å ta med han videre i livet på. Selv om jeg har verdens fineste amerikanske cocker spaniel i Otto, savner jeg jo Mack noe veldig. Jeg er faktisk ganske så fornøyd med bildene. Er ikke alltid fornøyd. Hvilken kunstner er det da? Ikke at jeg skal påberope meg den tittelen nå eller i nærmeste fremtid. Hva syns du om bildene?
Nå er det kveld. Toivo, Stine og jeg har nå stotkost oss med litt kjeks og vin, litt gåselever og Sauternes vin. Det er noe av det beste jeg vet, men spiser det maks en gang i året. Da blir det ekstra kos.
Innser selvfølgelig at jeg er altfor dårlig til å skrive innlegg her på en litt mere fast plan. Jeg kaan skribe innlegg flere dager på rad, men så kan det gå flere dager, om ikke ett par eller tre uker. Skal ikke akkurat fokusere på det, men det har vært en stund siden sist. Det er ikke fodi jeg har vært syk og innlagt på sykehus igjen eller noe annet alvorlig. Jeg har, mellom min fantasfiske hobby med akvarellmaling, timer på forskjellige avdeliger på Drammen sykehus og familiebesøk fra Tromsø, har jeg ikke satt meg ned og tatt tiden til å skrive. Jeg har heller fokusert mere på å dele av min hverdag på instagram, http://www.instagram.com/katietoivonen. Ettersom jeg maler mine bilder med akvarell, har jeg lagt mye ut på min egen akvarell instagram side, http://www.instagram.com/katiesaquarell. Sjekk de gjerne ut.
Har den siste tiden fått litt dilla på å male fugler, og gjerne da litt tropiske fugler som macaw papegøyer, toucan eller flamingo. Derfor var det stas å se de i Kristiansand dyrepark for et par dager siden da jeg var der. Har jo tatt masse bilder av dyr jeg skal prøve meg på etter hvert.
I dag har jeg malt min første tiger etter et bilde som Stine tok i parken. Det var ikke så lett og derfor er det god lære. Selv om jeg avsluttet kanskje litt tidlig, ble jeg ganske fornøyd. Tror kanskje jeg hadde ødelagt det om jeg hadde gått med mer farfe eller vann. Hva syns du?
I går kom vi hjem fra en kjempefin tur til Kristiansand. Stine og Christer hadde ikke vært i Kristiansand eller i Dyreparken før så vi dro ned. Hadde booket oss inn på det nyoppussede Thon Hotell Norge som lå midt i byen, ved gågata Markensgate, som er full av butikker og restauranter. Hotellet var superfint, men rommene var ganske minimalistiske. Jeg er helt med på å ha et rom hvor det ikke er fult av stæsj, men i et handicap rom som vi hadde, hadde det vært ok med et håndtak å holde seg i når man dusjer. Men Kristiansand leverte. Mye god mat, bra butikker. Jeg fikk utrolig nok shoppet litt for første gang på 1½ år. Det kjentes godt. Fant en av favorittbutikkene mine, Upstairs, sin flaggbutikk, i Markens gate.
Måtte gi opp å skrive dette blogginnlegget i natt. Litt for ambisiøst å begynne på det klokken halv tre på natten. Nå har jo dagen kommet seg godt i gang og jeg sitter forsatt i “kose-klærne” mine. Dagen blir jo litt borte når man lever litt på “måfå”. Når man ikke vet hva man skal finne på.
I dag startet jeg dagen med å male litt igjen. Da kan jeg trekke meg litt tilbake og virkelig holde på med noe jeg vil gjøre. Noen bilder jeg maler sveiper jeg over med farger og vann, mens andre bruker jeg tid og gjør det nøye. Noe som er krevende når man holder på med akvarell for da får man vann inn i “spill” også som man må forholde seg til. Jeg ble i hvert fall ferdig, tror jeg, med bilde av dachsen forfra. Jeg har ikke signert den enda og i mitt hodet er den da heller ikke ferdig før det er gjort.
Er veldig fornøyd med den og tenker at jeg kanskje ødelegger den om jeg gjør noe mer….. Denne vil også være til salgs. Vurderer å lage meg en Etzy konto og selge der…..Vi får se.
Nå skal jeg skifte ut av disse “kose-klærne” mine og ta en kjøretur. Se om vi ikke kan få noe ut av denne fine dagen. Vi har jo tross alt sol også.
