HEY
I dag har vært enda en dag full av livslede, latter og følelser. Følelsene har vært mest inni meg. Følelsen av å endelig leve livet igjen. Kjenne at kroppen begynner å fungere og kapasiteten min er såpass at jeg ikke bare klarer å være med, men at jeg nyter det også.
I dag var planen og avtalen at vi skulle inn til Oslo og til Naturhistorisk Museum og Botanisk Hage på Tøyen. Der skulle vi møte min gode venninne, Kristin, og hennes mann og tre gutter. Kristin og jeg har kjent hverandre i nesten 20 år etter at vi begynte å jobbe sammen i Braathens, men best kjenner vi hverandre etter vårt halvår i Barcelona. Vi tok begge studiepermisjon fra jobben og studerte castellano (spansk) i Barcelona sammen, høsten 2002. Selv om vi ikke jobbet sammen igjen etter at vi vendte tilbake til Norge, har vi alltid hatt god kontakt. Og det er jeg såååå taknemlig for. Så fort de er på Østlandet, prøver vi å få treffes. Og heldigvis får vi det stort sett til.
Etter Naturhistorisk Museum dro vi ned til Grünerløkka og satt oss på Grünerhaven. Det var ganske så ok vær da vi kom så vi satt oss der for der var det plass utendørs til hele gjengen. Bestilte meg litt nachos og en Prosecco Mojito. Den var supergod og jeg var sikker på at det var cocktail hour en eller annen plass i verden. Det var så koselig og bare nyte, skravle og le. En tidligere skolebekjent, Jonna, passerte og vinket. Så plutselig kom min beste barndomsvenninne, Hilde, gående forbi med hennes høygravide samboer. Sammen med de gikk også hennes søster med sin lille baby i barnevogn. Hun hadde også møtt på Jonna som fortalte at jeg satt på Grünerhaven, noe Hilde syns var noe merkelig ettersom jeg er på Grünerløkka kanskje to ganger i året. Men det var sååå utrolig godt å se henne og de. Nå som det vel er bare en drøy uke til termin blir det vel hektisk fremover. Neste gang jeg ser Hilde er nok prinsessen ankommet verden. Det blir superstas.
Etter en god stund på Grünerhaven, kjørte Toivo, Stine og jeg ned til sentrum og til nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika hvor jeg fikk hentet ut boken jeg reserverte for to dager siden. Jeg har kanskje tatt meg vann over hodet med å låne Jo Nesbø sin roman “Sorgenfri”…..på Spansk. Men jeg tar den utfordringen. Det blir en god trening, både for språket og hodet mitt. Ettersom jeg glemmer fort, både ord og hva jeg tenker på, vil legene nå at jeg leser igjen.
Vi møtte opp med Kristin og gjengen på Sørenga, nede ved vannet. Jeg har aldri vært på Sørenga før og når vi gikk langs kaia og vannet utover mot restauranten, Coyo, kjentes det nesten ut som at jeg var på ferie i en fremmed storby. Det føltes nesten ikke ut som Oslo. Selv ikke da jeg snudde meg og så hele byen ligge foran meg. Om jeg noen har penger til det og Oslo blir igjen et mulig bosted, er Sørenga høyt på listen. Fy søren så fint det var der nede.
Den meksikanske restauranten, Coyo, som vi møttes på og spiste sammen på, var veldig bra. Jeg syntes maten var veldig god og jeg syns ikke prisen var avskrekkende heller. Jeg bestilte tacitos, små hvete torillas, med kylling og masse godt og Toivo bestilte fylte flautas. Ettersom jeg fikk to tacitos og han to flautas, delte vi og tok en av hver. Jeg bestilte meg en frozen margarita med lime og til dessert, churros selvfølgelig. Kjørte løpet fult ut i kveld.
Når man samles som i kveld og man har muligheten, ja så får det koste noen kroner. Ble litt satt ut av de litt over 300 kronene som blir trukket for at min lille nissan leaf skulle stå parkert i nærheten, men sånn er det vel bare.
Hjemme nå. Takknemlig, blid, mett og sliten. Blir godt å sove før vi raser avgårde for å treffe Kristin og gjengen igjen i morgen.
Natta kos til dere der ute i natten
– Katie