Hei

Ingenting er så kjedelig som å sitte på sykehus når man IKKE trenger å være her. Den følelsen har jeg hatt litt de siste to dagene. Da røntgen bildene viste fortsatt tegn til lungebetennelse på lørdag, kapitulerte jeg litt i forhold til lengden på oppholdet mitt.

Med stort sett ski eller dekningen av den forferdelige krigen i Ukraina, har dagene til tider blitt litt lange. Men sykdom for de rundt meg har det vært glissent med besøk. Takket være at kiosken tok betaling via Vipps fikk jeg i hvert fall kjøpt meg noe digg på mine to gåturer til kiosken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da legen kom på visitt i dag hadde hun med seg en veldig hyggelig kvinnelig overlege. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at når det også dukker opp en overlege på visitten, da pleier det å være noe litt mer i gjerdet…..

Hun forteller at hun var kommet for å snakke om bi-pap maskinen min. Den har jeg nevnt før i tidligere innlegg, men den er jo som en slitsom ekskjæreste man aldri blir kvitt…..

Jeg tror egentlig at hun var med for å sjekke om jeg var ved mine fulle fem ettersom jeg ikke er noe flink til å bruke den. Da jeg fortalte årsaken og hvor tøft det har vært etter hjertetransplantasjonen så skjønte hun tegningen. Hun skjønte også, uten at jeg egentlig trengte å fortelle henne, at jeg var ei dame (oi…følte jeg gammel)…på snart 44 år og jeg forstår hvorfor og jeg forstår konsekvensene av å ikke bruke den. Vi ble enige om en sånn halvveis plan fremover. Så får bare tiden taes til hjelp.

Hun fortalte meg også at som imunsupressert, dvs ikke ha imunsystem pga medsisiner, tar det lengere tid å både oppdage at man er syk for sypltomene tar lengere tid og det tar lengere tid å bli kvitt det. At jeg ventet for lenge forrige uke med å ringe, ja det er nå helt klart. Men da legen sa at det faktisk var begynnende tegn på sepsis (blodforgiftning) fikk jeg sjokk. Det er jo super farlig! Så nå har jeg lært og nå må jeg være mere på allerten hvis det dukker opp en feber etc…..

Nå er klokken snart ett på dagen og jeg venter egentlig bare på pairene mine, så kan jeg dra!!
Venflonen er fjernet og festivalpasset skal straks av.

Får nesten bare sette på en episode av tredje sesong av Pørni mens jeg venter. Skulle gjerne tatt et bilde av den vakre utsikten fra rommet mitt, men å vaske vinduene her på huset er ikke i budsjettet tror jeg. Men nye Drammen Sykehus på vei på Brakerøya så blir det nok ikke brukt penger på noe annet enn det absolutt nødvendige!! Vi snakkes

– Katie

hey

Lenge siden sist nå. Skriver ikke så ofte blogg lenger, men tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering fra siste uken.

Egentlig startet det forrige helgen. planen var på søndag at vi alle skulle til Hanne i Oslo på fastelavensboller. Gledet meg sykt mye til det og til se Solveig før hun dro avgårde på skolen igjen. Natt til søndag kjente jeg at ikke alt var helt som det skulle med kroppen, men overså det litt. Da Oslo ble avlyst ble vi jo bare hjemme. på søndag kveld var jeg igang med feber. på rundt 38.5…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg våknet mandag var jeg nesten i tåka. Hadde 39.8 i feber, vondt i venstre side og verdens verste hodepine. Tok en covid hjemmetest søndag og en mandag og begge var negative. så igjen, overså jeg det hele og tenkte det ville gå over.

selv om feberen var tilbake på 38,5 på tirsdag satt jeg lenge på formiddagen og vurderte å ringe hjertesvikt sykepleieren min på Drammen sykehus. Bare sånn for å sjekke med henne hva hun tenkte.

Hun ba meg ringe 113…. kardiologen min som jeg går til på drammen sykehus var ikke tilstede den dagen. Da jeg ringte 133/AMK kom jeg til hyggeligste damen som fortalte meg at hjertetransplantert skulle jeg faktisk ringe 113 med engang ved feber….. “JAVEL…..” tenkte jeg. Hadde ikke hørt det før og det var kanskje noe jeg burde tenkt.

Hun bestemmer seg for å sende en ambulanse på full utrykning som var hos meg i Sande etter bare 14 minutter. Toivo rakk å komme hjem og hjelpe meg med å pakke en liten bag.

Godt inne på sykehusets akuttmottak fikk jeg satt inn en arteriekran og masse annet som jeg kanskje syns var litt overdrevet før den ene sykepleieren sa “såmm, da kjører vi deg opp”. “Å, skal jeg på medisin 1” – sa jeg. “nei, du skal rett på intensiven”…..

Visste seg at jeg hadde venstresiden lungebetennelse…..så etter to dager på intensiven har jeg nå vært tre netter på medisin 2. Begynner å bli mye bedre og den intravenøse antibiotikaen funker. Dessverre er det fortsatt litt tegn til lungebetennelse, så må nok bli noen dager til…..Ikke noe er så kjedelig som å være på sykehus når man føler seg frisk nok til å være hjemme..

Savner Toivo <3 , savner Otto min og savner malingen min

vi snakkes

– Katie