Jeg hadde ikke den beste natten. Sovnet i 23 tiden, måtte få med meg sesongstarten av “Spescial victims unit”, og sov til halv fem tiden. Plutselig var jeg lys våken. What to do!!!??? Kanskje ikke det lureste, men ble en runde Candy Crush før jeg sovnet igjen. Heldigvis sov jeg til litt over 08.00. Da var det vanlig morgenrutine med blodtrykk, oksygen metning og medisiner. Så blodprøver. Etter litt frokost var det å gå på mølla for meg.
Fikk på sånn kjempefin maske som skulle måle oksygen opptaket mens jeg presset meg. Jeg klarte å gjennomføre testen helt og stolt av at jeg ga alt jeg hadde. Kom meg opp til 18/svært anstrengende på Borg skala og 8% stigning. Jeg har jo ikke lunger som funksjonsfriske. Og det kom tydelig frem selv om jeg gjorde det bra.
Det skjedde ikke noe mer i dag. Det var mulig for at jeg skulle katetriseres, men det blir nok fredag. Fikk litt sen middag. Orker ikke fiskegrateng så fikk alternativ middagen, kyllingboller med couscous i en litt spicy tomatsaus. Var godt, men full krangel med magen nå. Så ligger rett ut og ser i taket. Er det ikke et vakkert syn?
Satser på at det går fort over så natten blir bra. I morgen skal jeg på CT av magen og hjerte. Vet ikke helt når det blir. Det blir jo en sammensetningen av alle prøvene som er interessant. Fredag er det katetrisering via lysken. Gruer meg, men fårjo lokalbedøvelse og godsaker så jeg slapper av.
Tusen millioner tanker som svirrer rundt i hodet. Da er jeg lagt inn på Rikshospitalet for litt utredning av ❤. Måtte møte opp på Kardiologisk Sengepost 0800. Ble sendt rett ned på laboratoriet for blodprøver. Når jeg kom opp ble jeg tatt imot av ei kjempesøt sykepleier. Hun tok EKG og blodtrykk. Hadde til og med 98 % i oksygen metning.
Jeg har takk ultralyd som egentlig ikke ga noe bra bilder, men det er jo heller ikke noe nytt. I morgen skal jeg på tredemølle iført maske for å måle kondisjon og kapasitet. Det er mulig katetriseringen blir i morgen også, men mest sannsynlig blir det på fredag.
Nå har kvelden kommet og roen senker seg på “bruket”. Hadde en lang samtale tidligere i dag som jeg trenger tid til å fordøye. Hatt min første gråtende “brake-down”. Går litt bedre nå. Satser på at natten blir rolig og god. Spist middag, fått venflon og ser litt TV. Deler rom med en annen Gucher og det er jo veldig hyggelig.
Sommeren har virkelig vist seg i dag. Nå er klokken 19:16 og det er 23 c. Det er ganske så deilig. Om vi skrur tiden tilbake en måned så var det ganske så begredelig vært ute. Etter dagen i går kunne jo det egentlig ikke bli verre. Heldigvis har dagen vært fin, slitsom, men fin. Toivo dro avgårde på en gutt-dagstur med tempo mopeden sin, så han dro før jeg våknet. Jeg tok grep og ringte forsikringselskapet og ordnet så Viking fikk hentet bilen på Lierskogen. Den har jo stått der siden i går morges. De kjørte den til Subaru forhandleren i Drammen. Nå hadde vi allerede en time til utretting etter at den hyggelige damen fra Latvia glemte håndbrekket sitt og trillet inn i oss for nesten to uker siden. Så nå blir også bilen sjekket for feilmeldingen fra i går. Det var jo veldig hyggelig da den snille damen på forsikringsselskapet sa at “det blir null i egenandel siden du har super forsikring”.
Etter litt frokost tok jeg med meg Arne og Otto ut til Tronstad igjen. Der besøker vi Liesl og hennes hunder, Alma og Vilje. Guttene mine går jo bananas med alle lekene de får tilgang til. Otto tar noen pauser i skyggen, mens Arne rett og slett ikke har tid og skal leke med ALT han kommer over. Etter to timer i solen med lek kjørte jeg hundene hjem igjen før jeg dro til Oslo for å hente svigerfar. Ettersom jeg kom før han fikk jeg tatt en runde rundt på Vestkant Torget. Det var der vi hadde avtalt møtes.
Vel hjemme igjen var det ut med hundene. Marcus er i Tønsberg hos sin mamma og Toivo er enda ikke kommet hjem. Jeg ser at hundene også blir sløve i varmen, så viktig med vann og skygge for de.
I kvelg blir det faktisk take-away pizza. Orker ikke lage mat, har ikke gass i grillen så da blir det sånn.
Ettersom dagen har gått litt i ett så har jeg ikke rukket å tenke så mye på innleggelsen neste uke. Jeg tenker det skal bli utrolig deilig å få litt svar, men jeg legger ikke skjul på at jeg gruer meg til det også. Tanken på at jeg skal ligge på Kardiologisk Sengepost mens jeg er der er betryggende. Der kjenner jeg de fleste som jobber og passer på meg så det letter. Med tanke på hvor mye tid jeg har tilbragt der sier Toivo at det er mitt andre hjem. Men bak galgenhumor og annen humor ligger det jo et alvorlig bakteppe. Man får jo mange “hva hvis”, “hva skjer om” og “hvordan skjer det da??”. Men forhåpentligvis får jeg kanskje noen svar også.
Håper dere alle nyter fin været og den fantastiske forsmaken på sommeren. Jeg håper sommeren blir sånn som i dag. Det fortjener vi. Om du er en av mine venner som ikke har hatt noe bra vær i dag, det kommer. Jeg ønsker deg allikevel en super-duper, tipp-topp-tommel-opp helg.
Jeg visste at dagen i dag ville bli lang. Det å gå i en bisettelse er en ganske tøff ting. Vi var oppe tidlig for vi skulle opp til Gjøvik. Det tar jo fort 2.5 time. Fordi det er en inneklemt dag som mange tar seg fri på tenkte jeg at det skulle gå ganske greit. Så feil kan man ta. Toivo tok motorsykkelen sin og Marcus og jeg skulle kjøre. Vi kom ikke lenger enn rett forbi Kjellstad i Lier så kom oljelampa på. Stoppet i nødlommen før tunnelen og vi fylte på med olje. Lampen kom på igjen så ble nødt for å sette fra meg bilen på Lierskogen. Heldigvis fikk jeg mamma og pappa til å hente oss.
Mens Marcus og jeg ventet snakket jeg med Katrine, kontaktsykepleieren min på GUCH poliklinikken. Jeg skal legges inn på Rikshospitalet tirsdag for utredning. Jeg spurte om det var “transplantasjons utredning” og da svarte hun “ikke en full en”. Jeg skal ta sykkelfelt, CT og gjennom en katetrisering. De skal se om de får en oversikt over hvorfor jeg er så sliten og blå om dagen. Dette er jo en god ting, men blir jo også litt engstelig. Skal vel være der 2-3 dager.
Vel oppe på Gjøvik tok vi farvel med Anne. Min svigerfar Geirs kone. Det var en flott seremoni med masse gode ord, kjærlighet og masse vakre blomster. Det var også godt å komme sammen etterpå en stund.
Nå er vi tilbake i Drammen, slitne og skal vel straks legge oss. For å toppe kransekaka fikk jeg hull i strømpebuksa og min kjære ble stoppet av sivilpoliti og fikk en saftig bot!!!
I dag måtte jeg ta en tur til veterinæren igjen med Arne. Jeg var der i går, men i dag måtte jeg tilbake med bare han. Den siste uken har han flere ganger tisset inne. Dette skjedde tidligere i år også og da viste det seg at det var en liten urinveisinfeksjon. Etter en antibiotika kur var alt som før. Men nå har det begynt igjen- Jeg følte meg ganske så teit der jeg gikk bøyd over Arne med plastikk hansker og en tupperware boks for å kunne få noen edle dråper tiss. Og ja, jeg har kastet tupperware boksen. Prøven viste at han hadde for høy PH i urinen og at de kunne se små urinkrystaller. Det første jeg tenker er jo noe form for nyrestein, men vet jo ikke.
Så nå må Arne på nytt for og jeg fikk med meg utstyr for å ta ny urinprøve om en uke. Da skal vi sjekke om PH verdien har sunket. Har den det så fortsetter han bare på det foret. Har det ikke det må han kanskje ta noe røntgen og så får vi ta det som det kommer. Satser jo på at endringen av foret holder. Vi fikk oss en tur i hundeparken også så det var stas. Begge var ganske slitne når vi kom hjem igjen. De sovnet, Marcus la seg i solen og min kjære sovnet etter nattevakt. Så jeg tok meg en tur ned til Kamilla og satt litt på verandaen hennes. Det var jo helt strålende vær ute så jeg smurte meg inn med min SPF 50 sunblock og satte meg i skyggen. På grunn av medisinene mine kan jeg jo ikke sitte i solen så mye. Jeg kan få skjolder i huden og det er jeg ikke så keen på.
Kvelden har gått ganske rolig for seg. Jeg har tent et lite lys for Manchester. Det er ganske jævlig hva som skjer i verden. Jeg blir nesten litt nummen for det er hele tiden. Men man kan jo ikke bli det heller.
Ny uke, mandag og hverdagen kaller. Var oppe 07.00 i dag siden både Marcus og jeg hadde time hos fastlegen. Jeg skulle bare sjekke INR, men fortalt henne også om samtalen jeg skal få på Rikshospitalet hos kardiologen, GUCH kontaktsykepleieren Katrine og kanskje andre som kan være aktuelle. Ting har vært ganske trått i det siste og det skjønte hun. Skal også til psykologen neste uke. Det tror jeg blir bra. Marcus måtte ta blodprøve fordi han hangler fortsatt med kyssesyken.
Trangt på tid dro vi hjem, byttet bil, hentet Arne og Otto og dro avgårde til veterinæren for vaksinering. De fikk også en helse sjekk. Arne veide 11 kg og Otto 10.6 kg, de hadde flotte ører, øyne, hold og fin hjertebank.
Etter veterinærtimen kjørte jeg Marcus og hundene hjem. Veldig takknemlig for at han ble med. Gjør det jo veldig mye lettere for meg når begge skal. Snudde på Konnerud og dro til fotsoneterapi. Det var veldig deilig.
Marcus la seg for lenge siden, jeg har tatt kveldsturen med gutta og nå er jeg kaputt. Ønsker dere alle en flott uke. Torsdag er det jo Kristi Himmelfarts dag. Toivo er på jobb så i natt skal jeg logge midt i sengen og håper jeg sovner når lyset slukkes. Orker ikke angst tanker nå.
Jeg så den i dag jeg. Gjorde du? Så du også solen? Det var veldig godt å se den. Man føler at dagen blir så mye enklere og bedre. Vi nordmenn er utrolig opptatt av været, enda det er ingenting vi kan gjøre med det. Jeg kjørte innover til Oslo. Stoppet opp på IKEA Slependen og fikk kjøpt meg flere duftlys. Det begynte å bli litt tomt her. Videre etter en svipptur innom mamma og pappa dro vi alle tre til broren min på Grünerløkka. Marit hadde gjort i stand jordbær og vaniljesaus. Det er sommer det.
Så bar det avgårde til Sofienbergparken og lekeplassen med min lille nevø, Sebastian.
Jeg ble ikke lenge og dro hjem til Drammen og gutta. Nå har vi spist hamburgere og nå teit film på TV. Det har en vært en bra dag. Ikke mye smerter, ikke mye stress.
Det er fredag og helg. Toivo har jobbehelg så nå er jeg alene. Marcus hangler jo fortsatt med kyssesyken så han er jo hjemme. Så i kveld ble det kylling til middag. Det er ikke en høydare for min kjære, så når han er på jobb spiser vi det. Marcus med ris og jeg lagde en indisk saus til. Det er jo heller ingen høydare for Toivo så greit å benytte anledningen. Arne og Otto er jo selvfølgelig her og nå i kveld kom venninnen til Marcus. Det er jo koselig. De tok med seg hundene opp så fått litt ro nå.
I 11 tiden kjørte vi ned til Subaru. Marcus ble også med. Selv om han ikke er i noe form er det jo godt å komme seg litt ut.
Etter at vi fikk førersiden på bilen bulket på søndag måtte vi få en takstmann til å se på den. Heldigvis var det ikke vår skyld i skaden, for dette blir ikke billig. Det som passet veldig fint var at Bilbutikken som har Subaru i Drammen ligger rett ved siden av Gulskogen kjøpesenter. Vi dro bort dit og gikk på Espresso House. Så fornøyd med at det er kommet på Gulskogen.
Tenk at jeg fikk med meg begge guttene mine på Espresso House. Jeg er så heldig som har disse mannfolka i livet mitt. Uendelig glad i de og det er veldig koselig nå som Marcus begynner å bli så voksen.
Formen kjentes ganske bra i dag. I dag har jeg nok prøvd å skyve de mørke skyene som henger over meg om dagen litt foran meg. Jeg får de ikke bort, men jeg klarte på en eller annen måte å overse de. Da jeg kom hjem måtte jeg lage ferdig alle makronene jeg skulle levere i bursdagsfesten til niesen min, Anna. Hun er blitt 10 år nå og ønsket seg rosa makroner. Selve makronene lagde jeg for noen dager siden, men fyllet lagde jeg i dag. Det kunne jo ikke bli noe annet sjokoladefyll. Klarte også skrive en A på alle med sjokolade. Ble ganske fornøyd.
Jeg kjørte ned til Anna og jeg har i ettertid fått melding om at de ble godt mottatt og av alle jentene i bursdagen og da det ble spurt om oppskriften hadde Anna svart at “den er en familie hemmelighet”. Må jo være Farmen Ida sin familie hemmelighet det da…. www.idagranjahnsen.com.
Når jeg kom hjem var solen kommet frem og det var utrolig nok blitt ganske varmt ute. Det er utrolig hvor mye sol gjør på humøret. Fikk også en email fra Katrine på Rikshospitalet og jeg skal i samtale med de. Toivo blir jo med. Vi må bare finne en dag som passer.
Jeg satser på en solfylt lørdag i morgen. Håper dere alle har en fredelig og flott fredag og helg.
Vi snakkes da!
Sov som en stein i natt. Etter litt blogg skriving og en valium tok det ikke lang tid før jeg sovnet da jeg la hodet mitt på puten. Jeg krøp tett inntil Toivo og sovnet. Da jeg våknet i dag hadde jeg en svak hodepine, men det vet jeg er prisen jeg betaler for den beroligende jeg tok. Jeg utsatte hjelp til vask av leiligheten til i morgen og jeg ringte inn syk på jobben. Jeg skulle jobbe 2,45 time i dag, men hadde rett og slett ikke kapasitet.
Jeg kjørte innover til Oslo. Dro fra Drammen i 08.30 så ble jo sittende i en del kø fra Asker og innover. Heldigvis hadde jeg ikke noen time, jeg skulle bare ta noen blodprøver og de kunne jeg ta når som helst i løpet av dagen.
Det var sykt lang kø på laboratoriet, så jeg trakk min kølapp og tok en kjapp tur på toa. Jeg bestemte meg for å ikke ta morgen medisinene mine før prøvene, da også vanndrivende, men jeg har tydeligvis rester liggende i kroppen siden jeg tar det hver dag. Jeg har vært så slapp og sliten så jeg klarte jaggu meg å duppe av mens jeg ventet på tur. Jenta som skulle stikke meg var kjempeflink. Det er alltid like deilig å komme til en som hører når jeg forteller hvilken åre som funker, hvilken nål en burde bruke og at jeg går på blodfortynnende så kanskje det kan være greit med en ekstra bomulls “dott” og teip. Hun traff på første forsøk så det gikk så bra.
Midt under panikk og angstanfallet mitt sendte jeg en email til heltinnen min på Rikshospitalet, Katrine. Jeg skrev at jeg skulle dit og ta blodprøver i dag og om hun hadde fem minutter hadde jeg satt veldig pris på om vi kunne ta en liten prat. Mens jeg satt og ventet på min tur på laboratoriet så jeg at hun hadde svart meg om at hun var på huset og skulle komme ned når jeg var ferdig med prøvene.
Jeg tuslet bort på venterom 1 på Kardiologisk Poliklinikk og ventet på henne der. Vi satt utrolige en hel time og snakket om mine bekymringer, tanker, det at jeg angret litt på at jeg ble med på syningen på søndag og min egen “liv og død” bergodal bane. Jeg syns det var en ganske passende måte og beskrive livet mitt på om dagen. En annen måte er hvis du ser for deg en haug med lekeklosser. Når man bygger i høyden vil tårnet til slutt falle og jeg er redd for når jeg faller. Jeg tror at mye av hvordan jeg har det sitter i hodet.
Det er ganske utrolig hvordan en samtale kan lettet humør og noen av de mange bekymringene mine. Jeg har spørsmål jeg vet jeg ikke kan få svar på og det være ganske frustrerende. Neste time jeg har på GUCH poliklinikken er i oktober, men vi ble enige om at det kunne kanskje være lurt med en samtale før den tid. Sammen med henne, kardiologen og kanskje noen andre som kan være aktuelle. At jeg tar med meg min kjære og vi får snakket om det som bekymrer oss, gjør hverdagen vår vanskelig og til tider faktisk ødelegger litt av livskvaliteten vår. Vi er en familie og når en er syk, er vi alle syke. Sånn er det.
Etter Oslo dro jeg rett på fotsone terapien min. Det var kjempegodt ettersom det har vært så mye dritt i det siste. Jeg ble så avslappet at jeg faktisk sovnet ett par sekunder på behandlings benken. Det har jeg aldri gjort før. Men jeg var vel helt utslitt.
Jeg føler meg mye bedre i dag enn i går. Jeg skal lakkere neglene mine i morgen. Skjule litt for når de blir blå. Triks i boka!! Godt å være hjemme med gutta boys. Til og med Marcus er kommet hjem, men med kyssesyken ligger han rett ut i andre etasjen.
God natta fra meg her på Konnerud. Håper alle har en god natt.
Mens de aller fleste rundt i Norge griller med familie, rydder bort bunadene og nyter siste rest av nasjonaldagen vår, sitter jeg foran pc’n med skikkelig angst anfall. Jeg håper at det å skrive litt nå blir terapeutisk.
Våknet ikke til det beste 17 mai været akkurat. Samtidig som at været er det eneste man ikke kan gjøre noe med.
Dagen i dag skulle vi egentlig ikke gjøre så mye ut av. Det var egentlig bare russetoget vi hadde tenkt å få med oss, men når russen i huset ikke er i form og droppet det, tenkte vi at vi også skulle droppe det. Men når man står der, pyntet og klar, føler man seg jo ikke for å sette seg ned i sofaen igjen. Så vi dro ned til byen allikevel. Vi hadde jo barn i familien å vinke til så da gjorde vi det.
Siden det kunne kanskje vært bedre vær i dag så mens jeg sto i byen ble jeg så blå at jeg gikk og satt meg i bilen. Jeg er mye redd om dagen og liker ikke utviklingen kroppen min har. Det legges vekt på min almentilstand når det gjelder hjertesvikten min og dens utvikling og da blir alle symptomer, små eller store, registrert i hodet. De kan ligge og gnage. Hvorfor er jeg blå? Er magen min oppblåst igjen? Får jeg puste ordentlig?
Så går jeg over i tanker som “Herregud Katie, ta deg sammen”, “skjerp deg”, “det er ikke farlig”, “du dør ikke av dette” og liknende. Etter en times tid i bilen på vei inn til Oslo fikk jeg varmen i kroppen. Tanken på at jeg rett og slett bare var kald slår meg jo og jeg ler litt inni meg selv. I Oslo besøkte vi foreldrene til min barndomsvenninne, Hilde. Det var utrolig koselig og så godt å tenke på noe annet. Lenge siden jeg har vært hos de på 17 mai. Jeg husker foreldrene hennes kom og besøkte meg på hjertemedisinsk sengepost i fjor sommer. Jeg har kjent Hilde siden 1 klasse. Hun var den eneste, utenom nærmeste familien, som fikk komme inn på intensivavdelingen da jeg lå der med akutt dialysen. Etter et par timer kjente jeg at ting ikke stemte med kroppen igjen og jeg ville bare hjem. Hjem dro vi og nå surrer en million tanker rundt i hodet. Burde egentlig ta kvelden, min kjære har lagt seg allerede, men må se om kroppen roer seg. Virker som om skrivingen gjør susen altså. I morgen skal jeg avgårde til Oslo og Rikshospitalet for blodprøver. De skal se på stoffskifte prøvene og INR tenker jeg.
Har sendt en melding om å få en liten samtale med kontaktsykepleieren min. Heltinnen min Katrine fra i fjor.
Tror jeg skal avslutte nå. Håper virkelig dere alle har hatt en fantastisk dag.
