I går morges dro jeg ut til Lier Planteland og kjøpte noen blommor. Det er jo så mye koseligere når det er pent ute og når våren er her er det digg å få gjort litt. Tok bare fremsiden nå, så får jeg ta balkongen etter hvert når den er ryddet klar etter vinteren. Føler at det er masse som må tas tak i her nå, men at det blir en sirkel ut av det. “Dette kan ikke gjøres før det er gjort” og så videre. Men da må man jo bare ta tak i en ting så får det bli som det blir.
Tok med meg krakken ut på fremsiden og satte fingrene i jorden. Det er noe terapeutisk med å stelle blomster. Min mormor, Nanny, elsket å holde på i hagen. Men hun hadde en kjempefin hage i Worthing, UK. Hele sommeren sto hun med nesa i beddet og baken i lufta. Jeg kan fortsatt huske luften fra alle blomstene, skilpadden Jimmy som alltid forsvant i busken og frukt og grønnsakshagen hun hadde bakerst. Deilig barndomsminner fra sommere i England.Savner min Nanny.
65 Marlow Road er kanskje det huset jeg elsker mest. Kanskje mange som syns det virker rart, men dette huset kjøpte Nanny og grandad, det ble skadet under 2 verdenskrig og mamma ble født i stuen. Grandad ble borte bare noen måneder etter at jeg ble født og da Nanny ble borte for noen år siden, ble huset solgt. Det var en vanskeligere pille å svelge for meg enn jeg trodde det ville være. Når jeg er i Worthing nå, må jeg alltid kjøre forbi og se. Har tenkt flere ganger at hvis jeg noen gang vant i lotto ville jeg ringt på døren med en stor koffert med penger og kjøpt huset tilbake. Men jeg tror jeg vil beholde de flotteste minnene i hodet mitt. (Ikke et problem egentlig for har ikke vunnet i lotto). Og for dere som lurer, skilpadden Jimmy, lever i beste velgående hos min onkel og tante i samme by.
Om jeg ble så mye klokere i går er jeg absolutt ikke sikker på, men jeg må sette meg ned i fred og ro og lese litt. Natt til i går sov jeg hos mamma og pappa på Skøyen. Gjør ofte det når jeg skal være i Oslo tidlig for da slipper jeg helvetes køer på E18. Og i går hadde jeg time på Aker Sykehus 08:30. Det er litt rart å ha time der. Har vært på Aker sykehus, men kun på besøk. Den siste gangen jeg var pasient var da jeg ble født der. I går var det konsultasjon ved Endokrinologi avdelingen. Tyreoideapoliklinikken. Dette er jo på grunn av stoffskifte mitt.
Jeg var kjempe spent på blodprøvesvarne jeg tok forrige uke. Men før samtalen måtte jeg ta ultralyd av halsgropen min og skjoldbruks kjertelen. Den så normal ut. I motsetning til når jeg tar ultralyd av hjertet, tok dette veldig kort tid. Når jeg var ferdig ble jeg med inn til legens kontor. Selv om jeg akkurat er fylt 38 år. hadde jeg med mamma på konsultasjonen. Hun er alltid med når min kjære ikke kan. Det er ofte vanskelig og huske hva som blir sagt, men når man er to husker man bedre. Dette med stoffskifte er jo også helt nytt.
Legen fortalte meg at blodprøvesvarene viste at jeg hadde hatt god effekt av de nye medisinene, Neo-Mercazole og Prednisolon. Dette er jo en god ting og at stoffskifte nå er sakte men sikkert på vei ned. Grunnen til at jeg fikk høyt stoffskifte er fremkommet av bruken av Cordarone. Dette er en hjertemedisin som brukes i behandling av arytmi når ingen annen medisin har gitt en god nok effekt.
Så slapp hun en bitteliten bombe. Når stoffskifte er ned på normalt nivå vil hun sette meg til operasjon for fjerning av skjoldbruskjertelen. Den produserer et hormon som jeg da må få i pilleform etterpå og for resten av livet. Men da kan jeg slutte med Neo-Mercazole og Prednisolon så det er jo bra.
Det kan ta tid før stoffskifte er ned på et normalt nivå så blir ikke operasjon med det første. Nå blir det blodprøver hver 2 uke med påfølgende legetime. Alt på Aker Sykehus, så det blir litt kjøring.
Det var veldig deilig å komme hjem til Arne. Blir alltid så godt humør
Etter en morgen med rydding i heimen dro jeg innover til Oslo. Stoppet på IKEA på veien. Å ha en valp er overraskende likt å ha en baby noen ganger. Arne har nå fått en grind som skal stå i trappen så han ikke kommer seg opp i andre etasje når vi ikke er der. Har allerede kjøpt en ammepute som han har i buret sitt som pakker seg rundt ham om natten. Natt til i dag måtte jeg ligge ett par timer på sofaen fordi han ikke ville roe seg. Jaja…sånn er det. Dødstrøtt fikk jeg lagt meg i min egen seng i 02.00 tiden. Da var det stille fra buret.
Etter IKEA dro jeg inn til Oslo og møtte venninnen min og vi dro på TGI Fridays City. Digg å gå ut og kose seg.
Nå er det natten og i morgen tidlig bærer det til kontroll på endokrinologi avdelingen på Aker sykehus. Veldig spent på prøvesvarene fra blodprøvene jeg tok før helgen. Vet veldig lite om dette med stoffskifte og Graves. Får kanskje litt bedre innsikt i morgen.
Endelig helg og lørdag. Min kjære tok meg med ned på Torget Vest i sentrum av Drammen tidlig i dag. Der kjøpte han meg frokost. Det er alltid veldig koselig å gjøre sånne ting sammen. Etter at vi hadde spist gikk vi på Krogh Optikk hvor han kjøpte meg de kuleste solbrillene fra Marcus. Har hatt de før og elsker de. Men de jeg har hatt har jeg hatt i så mange år så de er ikke like fine lenger.
Etter at vi var ferdige på Torget Vest bar det videre til Gulskogen hvor han slapp meg av så jeg kunne kose meg oppe på Hollywood Nails Studio. Jeg tok en pedikyr der for noen uker siden og det var så deilig at jeg ville gjøre det igjen. Er ikke så aller verst pris der heller. Dette har jeg bestemt meg for at jeg skal spandere på meg selv en gang i måneden. Da min kjære kom og hentet meg igjen da jeg var ferdig fikk jeg et utrolig fint halskjede. Et hjerte som man kan åpne hvor det da står “Elsker deg” inne i.
På ettermiddagen, etter en liten cowboystrekk tok Marcus og jeg med Arne til Drammen Hundepark i Solbergelva. I dag var det tredje gangen jeg var der og jeg er kjempefornøyd. Arne får rast fra seg og det er jo så viktig.
Han fikk kose seg og leke med en beagle og en vakker Rhodesian Ridgeback. Gøy å se hvor tøff Arne er selv med store hunder. Mulig det blir en tur i morgen også, selv om han blir ufattelig skitten og dusjen kaller når han kommer hjem igjen.
Nå er det sløvings og middag. Sov ikke så himla godt i natt på grunn av litt feber og “tett i pappen” så det blir bra med ro nå. God lørdag folkens, vi snakkes
Da er det fredag og roen senker seg etter noen hektiske dager. Siste kvelden i Grebbestad tok vi med oss Arne ned på stranden. Det var så fint, selv om temperaturen var krøpet ned. Arne gikk en tur i vannet.
Onsdag morgen, den 20.april (min 38 års dag) reiste vi hjem. Gleder meg allerede til å reise tilbake. Håper vi får muligheten tid det i sommer. Nå som legene ikke er så kjempegira på at jeg skal reise langt unna.
På kvelden kom mine foreldre til Drammen og sammen med de, gutta mine og svigerfar og Anne, gikk vi på Stallgården i byen og spiste en deilig biffmiddag. Jeg tok meg til og med en dessert. Det er vel lov på bursdagen sin.
I går reiste jeg inn til Oslo igjen. Her går det i ett. Hadde treff på Olivia Aker Brygge med kjempeflotte tidligere SAS kolleger. Det var lenge siden jeg hadde sett. Fortsatte litt bursdagsfeiring med deilig prosecco.
Tilbake til hverdagen igjen og opp tidlig på Aker Sykehus. Blodprøvene jeg skulle ta i dag var i forbindelse med utredningen av det høye stoffskifte. Jeg skal tilbake på Aker Sykehus igjen på tirsdag morgen, men prøvene måtte tas tidligere. Det er aldri noe fest å ta blodprøver, men når man har så utrolig dårlige blodårer som jeg har blir det ikke akkurat noe bedre. Jenta på Aker som tok blodprøve av meg i dag skal ha all kredd for hun var kjempedyktig. Det ble to stikk for det var så utrolig mange glass som skulle fylles. Men det gikk bra. Glemte et lite øyeblikk den helvetes marevanen så når nåla kom ut av armen ble det litt søl.
Nå er jeg tilbake i Drammen og roen har endelig senket seg. Jeg har tatt meg en Strongbow og skal straks ta ut en deilig, hjemmelaget lasagne. God helg folkens. Håper den blir magisk!
– Katie
Vi reiste hjem fra Grebbestad tidlig onsdag, 20.april. Det var den dagen jeg ble ett år eldre. Så nå er jeg 38 år gammel. To år igjen til 40 år.
Når man får litt forskjellige symptomer og helseplager så kverner hjernen i jakt etter å finne svar. Jeg vet jo at mitt stoffskifte er for høyt og under utredning og at jeg har fått nye medisiner som kan ha bivirkningene, men det er en tanke jeg ikke helt klarer å slå fra meg. Selv om jeg bare blir 38 år i morgen så må jeg jo si at mange av de symptomene jeg har minner meg om overgangsalderen. Tenk om det er det da? Jeg våknet i fem tiden i dag tidlig og gikk på toalettet. Jeg hadde hjertedunk og hetetokt. Ubehaget i kroppen var så jeg vurderte å foreslå at vi skulle reise hjem i dag. Kardiologen jeg har vært hos fortalte meg på telefonen før helgen at “det” kom til å bli verre før det blir bedre. Javel?? Da jeg sa jeg skulle på hyttetur ble han nesten litt bekymret for at det var en hytte langt utenfor allfarvei uten mobildekning. Da jeg sa vi skulle til Grebbestad i Sverige var han litt mer medgjørlig. Som han sa “Jeg skal ikke si at du ikke kan reise, men om du føler deg dårlig bør du ikke reise. Dette blir verre før det blir bedre. Men du er jo bare to timer fra Rikshospitalet og det er jo et godt helsevesen i Sverige.”. Da tenker jo jeg …… ok, hvor akutt kan dette bli da. Nå ryker vel turen til Andsnes til sommeren. Der er det ikke mye mobildekning og ved akuttilfelle må man få helikopter ut dit.
Følte meg litt bedre da jeg sto opp ett par timer senere. Himmelen var blå og solen skinte så jeg tok med meg Arne på en deilig gåtur. Det var heldigvis ikke så mye vind i dag så turen ble litt mer behagelig.
Etter litt frokost tok jeg turen til Nordby kjøpesenter for å handle. Da slipper vi å handle i morgen på veien hjem. Det som er så fint (ironisk) er jo at legen satt meg på en dobbel dose av vanndrivende forrige uke så jeg flyr jo på toalettet ustanselig. Men jeg fikk handlet og godt er det.
På veien tilbake tok jeg en rolig tur gjennom Grebbestad. Det er en utrolig søt liten by, selv om den er ganske så stille på denne tiden av året. Håper vi kan komme tilbake til denne hytta til sommeren for da er det nok ordentlig liv her. Fordobler sikkert innbyggertallet sitt da.
Kveldturen med Arne tok vi ned til stranden her på Tanumstrand. Både Toivo og Arne gikk ut i vannet og vasset.
Når man får litt forskjellige symptomer og helseplager så kverner hjernen i jakt etter å finne svar. Jeg vet jo at mitt stoffskifte er for høyt og under utredning og at jeg har fått nye medisiner som kan ha bivirkningene, men det er en tanke jeg ikke helt klarer å slå fra meg. Selv om jeg bare blir 38 år i morgen så må jeg jo si at mange av de symptomene jeg har minner meg om overgangsalderen. Tenk om det er det da? Jeg våknet i fem tiden i dag tidlig og gikk på toalettet. Jeg hadde hjertedunk og hetetokt. Ubehaget i kroppen var så jeg vurderte å foreslå at vi skulle reise hjem i dag. Kardiologen jeg har vært hos fortalte meg på telefonen før helgen at “det” kom til å bli verre før det blir bedre. Javel?? Da jeg sa jeg skulle på hyttetur ble han nesten litt bekymret for at det var en hytte langt utenfor allfarvei uten mobildekning. Da jeg sa vi skulle til Grebbestad i Sverige var han litt mer medgjørlig. Som han sa “Jeg skal ikke si at du ikke kan reise, men om du føler deg dårlig bør du ikke reise. Dette blir verre før det blir bedre. Men du er jo bare to timer fra Rikshospitalet og det er jo et godt helsevesen i Sverige.”. Da tenker jo jeg …… ok, hvor akutt kan dette bli da. Nå ryker vel turen til Andsnes til sommeren. Der er det ikke mye mobildekning og ved akuttilfelle må man få helikopter ut dit.
Følte meg litt bedre da jeg sto opp ett par timer senere. Himmelen var blå og solen skinte så jeg tok med meg Arne på en deilig gåtur. Det var heldigvis ikke så mye vind i dag så turen ble litt mer behagelig.
Etter litt frokost tok jeg turen til Nordby kjøpesenter for å handle. Da slipper vi å handle i morgen på veien hjem. Det som er så fint (ironisk) er jo at legen satt meg på en dobbel dose av vanndrivende forrige uke så jeg flyr jo på toalettet ustanselig. Men jeg fikk handlet og godt er det.
På veien tilbake tok jeg en rolig tur gjennom Grebbestad. Det er en utrolig søt liten by, selv om den er ganske så stille på denne tiden av året. Håper vi kan komme tilbake til denne hytta til sommeren for da er det nok ordentlig liv her. Fordobler sikkert innbyggertallet sitt da.
Kveldturen med Arne tok vi ned til stranden her på Tanumstrand. Både Toivo og Arne gikk ut i vannet og vasset.
Noen ganger trenger man en liten pause i hverdagen. Der er jeg kommet nå kjenner jeg. Mange tanker som svirrer i hodet om hva som skjer om dagen. Det var akkurat nå at livet begynte å falle litt på plass igjen. Etter alt som har skjedd den siste tiden og hjertesvikten for fire år siden. Så med de nye helseplagene som har tatt tak i kroppen var det jaggu på tide og stikke av litt. Da er det fantastisk at vi har muligheten til å leie en hytte gjennom Toivos jobb. Den ligger på Tanumstrand ved idylliske Grebbestad i Sverige. To små timer fra Drammen og her var vi. Hyttegrenden minner meg litt om en blanding av kardemommeby og Carl Larsson verden.
Vi har tatt med oss Arne denne gangen. Da vi kom tok jeg han med på en liten tur. Rett bak den ene rekken med hytter er det rett ut på svaberg og utsikt over skjærgården. Når himmelen er blå, solen skinner og det faktisk varmer litt på kroppen blir det nesten terapeutisk å sitte der. Arne storkoste seg. Jeg fikk skikkelig sommerfølelsen av å sitte der. Jeg gikk en tur med Arne og det er så deilig her. Roen senker seg godt i sjelen.
I dag er dag to på de nye medisinene. Det er jo helt sinnsykt hvor mye medisiner jeg må ta. På morningen må jeg nå ta 8 forskjellige medisiner. Det følger alltid med pakningsvedlegg i medisin eskene og det anbefales jo at man skal lese igjennom de. Gjør du? Jeg har gjort det tidligere, men jeg har sluttet med det. Når man leser igjennom bivirkninger på medisinene er de ofte det man tar medisinen for. Jeg skjønner jo hvorfor man har dette, men jeg orker ikke lese det. De bivirkningene som er av betydning forteller legen meg.
Kjente meg i ganske god form da jeg tok med meg Arne og dro på Drammen Hundepark i Solbergelva. Jeg hadde aldri vært der før så var litt usikker på hva som ventet. Vi registrert oss og gikk ned til utheiningen. Etter bare noen minutter kom det flere. Tilsammen var det syv amerikanske cocker spanieler der, pluss andre raser. Det var super stas å se Arne herje fritt. Men da vi kom dit begynte hjertet mitt å dunke hardt igjen så jeg satt mye av tiden på benken og så på. Da vi hadde vært der i to timer så jeg at Arne begynte å bli sliten så da takket vi for oss. Men vi skal definitivt tilbake dit. Det passer meg godt å dra ettersom dunkingen ikke hadde gitt seg. Kardiologen sa at det kom fra problemene med stoffskifte, men det er jo utrolig plagsomt. Klokken er nå snart syv på kvelden og det dunker fortsatt hardt. Satser på at det snart gir seg. Takker for i dag med noen flotte bilder fra hundeparken.
I dag var jeg tilbake på Rikshospitalet. Jeg er jo kjempe imponert over hvordan min helsesituasjon blir tatt tak i, selv om det er slitsomt å reise frem og tilbake. I dag hadde kardiologen min ordnet time på nukleærmedisinsk avdeling. Har egentlig ikke så mye kunnskap om hva de driver med, men jeg visste jeg skulle ta noen bilder av skjoldbruskkjertelen.
Jeg var tidlig ute så jeg ruslet langsomt nedover glassgangen. På den ene veggen hang det innrammede avisutklipp fra en hjertetransplantasjon. Denne gangen klarte jeg ikke å bare gå forbi. Det begynner sakte, men sikkert å gå opp for meg at det kanskje blir min fremtid.
Så bar det opp på Nukleærmedisinsk avdeling. Der fikk jeg satt inn en veneflon slik at jeg kunne få satt inn et radioaktivt stoff som vil gjøre det lettere å se bildene som blir tatt. Sykepleieren traff på første forsøk så det var godt. Det er ikke nødvendigvis gitt at det skjer. Så fikk jeg komme inn og legge meg på en seng som minnet meg om en operasjonseng. En forferdelig smal, kald og hard seng/benk. Fikk hodestøtte så jeg ikke skulle bevege meg før jeg ble pakket inn som en mumie i laken. Selve maskinen ble senket så langt ned over hals og ansikt at man ikke bør ha klaustrofobi når man ligger der. Selv om sengen var vond var jeg så sliten at jeg sovnet. Snorket gjorde jeg visst også.
Etter 20 minutter på den kjipe sengen måtte jeg ut i gangen og vente en halv time før jeg måtte inn igjen og ta et bilde til. Blir spennende å se hva resultatene av bildene blir. Jeg var kjempe slapp i kroppen etter undersøkelsen så det var veldig godt å komme hjem til Marcus og Arne. Marcus har dratt avgårde til Tønsberg, men Arne er her. Nå skal jeg slappe av med gullrekka. Håper dere alle som leser dette får en super kveld og helg. Så snakkes vi snart!
