Endelig fredag og helg folkens.

I dag var jeg tilbake på Rikshospitalet. Jeg er jo kjempe imponert over hvordan min helsesituasjon blir tatt tak i, selv om det er slitsomt å reise frem og tilbake. I dag hadde kardiologen min ordnet time på nukleærmedisinsk avdeling. Har egentlig ikke så mye kunnskap om hva de driver med, men jeg visste jeg skulle ta noen bilder av skjoldbruskkjertelen.

Jeg var tidlig ute så jeg ruslet langsomt nedover glassgangen. På den ene veggen hang det innrammede avisutklipp fra en hjertetransplantasjon. Denne gangen klarte jeg ikke å bare gå forbi. Det begynner sakte, men sikkert å gå opp for meg at det kanskje blir min fremtid.

Så bar det opp på Nukleærmedisinsk avdeling. Der fikk jeg satt inn en veneflon slik at jeg kunne få satt inn et radioaktivt stoff som vil gjøre det lettere å se bildene som blir tatt. Sykepleieren traff på første forsøk så det var godt. Det er ikke nødvendigvis gitt at det skjer. Så fikk jeg komme inn og legge meg på en seng som minnet meg om en operasjonseng. En forferdelig smal, kald og hard seng/benk. Fikk hodestøtte så jeg ikke skulle bevege meg før jeg ble pakket inn som en mumie i laken. Selve maskinen ble senket så langt ned over hals og ansikt at man ikke bør ha klaustrofobi når man ligger der. Selv om sengen var vond var jeg så sliten at jeg sovnet. Snorket gjorde jeg visst også.

Etter 20 minutter på den kjipe sengen måtte jeg ut i gangen og vente en halv time før jeg måtte inn igjen og ta et bilde til. Blir spennende å se hva resultatene av bildene blir. Jeg var kjempe slapp i kroppen etter undersøkelsen så det var veldig godt å komme hjem til Marcus og Arne. Marcus har dratt avgårde til Tønsberg, men Arne er her. Nå skal jeg slappe av med gullrekka. Håper dere alle som leser dette får en super kveld og helg. Så snakkes vi snart!

God helg fra Arne!

– Katie

#vmh #hjertefeil #rikshospitalet #organdonasjon