Frø såing og depresjonsmestring

Hey

Ok, så denne blogg skrivingen blir veldig sporadisk, men tenkte jeg skulle slenge inn et lite innlegg. Nå er mars hvert øyeblikk ferdig og det hadde vært deilig med litt vårstemning, men den lar vente på seg. Med minusgrader og nysnø blir det vel en liten stund til før vi kjenner på vår været. Hadde tenkt å bytte på header bilde i bloggen, til noe mer vårlig motiv, men kan jo like godt vente.

Jeg bestemte meg for cirka tre uker siden av jeg skulle så de første frøene for i år. Tomatplante er en gjenganger, så valgte de og gressløk. Det virket som om våren ikke var så langt unna, men det var før den siste bølgen av vinter var annonsert på værmeldingen. Jeg kjøpte bare et mini drivhus i plastikk med lokk til å ha i vinduskarmen. Og nå kan jeg måelde om at stiklingene er kommet. Har kjøpt inn potter til å plante de om, men må nok fortsatt ha de i vinduskarmen.

Tomat og gressløk på vei i vinduskarmen

Siden siste innlegg har jeg vært på flere kurs kvelder med Holmestrand kommune sitt Kurs i depresjonsmestring. Må innrømme at da jeg begynte på kurset i januar, var jeg veldig usikker på om dette var for meg. Men jeg må si at jeg har lært meg noen verktøy jeg kan bruke i hverdagen når det kommer til hvordan jeg ser på meg selv, andre rundt meg og livet generelt. Vi har en kurs kveld igjen, 17 april, og da skal jeg ha med en kake. Det har vært godt å ha et sted å være noen kvelder. Videre skal kommunen hjelpe meg med psykisk helsevern gjennom en til en konsultasjon med psykolog. Det tror jeg blir veldig bra og nødvendig.

Siden sist har jeg også blitt ferdig med de siste illustrasjonene til barneboken jeg har jobben med i 2 ½ år nå. Blir veldig spennende å se boken når den kommer ut senere i år.

Åfjellbanden

Jeg har også malt rn del akvarell og øvd meg på hunder med svart pels. Utrolig krevende, vanskelig og gøy.

Nå bikker jeg I seng. Håper alle får en super helg!!

– Katie

Depresjonskurs & Fridays, ukens variasjon

Hey

Da var det blitt 1 mars og den første vår måneden er her. Jeg merker det blir lysere og lysere for hver dag.

Etter at jeg fikk innvilget psykisk helsevern gjennom kommunen, begynte jeg på noe som heter KID kurs. Det er et kurs for mestring og bevisstgjøring når det kommer til depresjon. Har flere ganger tenkt at “men jeg er jo ikke deppa, så hvorfor skal jeg gå på dette!?”.

Sannheten er at etter transplantasjonen og på grunn av Covid-19, så har jeg jo ikke hatt noe form for oppfølging. Kun hjerte medisinsk. Den psykiske påkjenningen er jo enorm så når kommunen endelig kunne innvilge meg tilbud gjennom psykisk helsevern, kan jeg jo ikke si nei, uansett nesten.

Første kurskvelden var 9.januar og det skal være 10 mandager. På ettermiddagen. Fir tre dager siden var det kurskveld nummer syv. Etter den åttende er det 3 uker pause før de to siste kveldene. Selv om jeg gikk inn i det litt usikker på om dette var noe for meg, kan jeg fint innrømme at jeg faktisk får noe ut av det. Spesielt det med bevisstgjøring av hvordan jeg håndterer situasjoner i livet. Nå er dagene mine ganske ensformige og kjedelige, så det er nesten litt godt å komme ut av huset, om så at det er for et kurs om bevisstgjøring og mestring rundt depresjon.

☆~☆~☆

Etter litt inspirasjons tørke, har jeg malt litt igjen. Kjenner at jeg sliter litt med gleden rundt det. Vet ikke om det er at jeg er sliten, tiltaksløs, kanskje til og med litt deppa…. sitter liksom litt lenger inne enn før og det jeg maler blir jeg liksom ikke helt fornøyd med.

Jeg la ut spørsmål på Facebook om hva jeg skulle male og fikk keramikk butikk som forslag. Nå har jeg en liten forkjærlighet for “shopfronts” , spesielt i London og Paris. Så det ble et fransk keramikk butikk. Er ikke helt ferdig med den, men det er dette jeg jobber med. Putter propper i ørene og flyter inn i min egen verden mens jeg holder på. I KID kurset legger de vekt på at vi skal finne en “trygg plass”. Kanskje det kan være min.

☆~☆~☆

Lørdag som var dro Toivo og jeg til Oslo for å være med på årsmøte i VMH, Voksne med Medfødt Hjertefeil, region øst. Selv om jeg nå er hjertetransplantasjon og ikke har hjertefeil lenger får jeg selvfølgelig fortsatt være med. Det å ha medfødt hjertefeil har jo vært en del av min identitet hele livet og det forsvinner jo ikke. Selv om jeg nå også er med i LHL Transplantert er det VMH som ligger hjertet mitt nærmest. Møtet ble avholdt på Deichmann ved operaen i Oslo og etter møtet ble vi spandert middag på, på TGI Fridays i kjelleren på The Hub like ved. Det var så koselig å være ute og spise med nye og gamle venner.

Maria og meg
Celine og meg
Digg mat
Digge Oreo madness

Etter en super kos dag og kveld var det verdens kjipeste nedtur å få 900kr i parkeringsbot… har ikke de pengene liksom… hvem har det i dag!!??

 

Nå bikker jeg. Så snakkes vi

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no