Hey

Jeg vet ikke hva det er eller om det er sånn for andre, men jeg blir forsatt spent når jeg har bursdag. Og det er uansett hvor gammel jeg blir. Da jeg var liten var det jo som for de aller fleste andre barn, var det jo stor stas med bursdag og bursdagsfest. Med en gang jeg hadde fylt 18 år og kunne kjøpe øl lovlig var det liksom “herregud, sååååå teit, men jeg ble spurt om leg på polet da jeg skulle kjøpe en Peach Canei”. Andre som husker Peach Canei? Hva i alle dager var det for en fersken “suppe” vi drakk….?

Nå i en alder over 40 år er det nesten som om jeg trykker førerkortet mitt i ansiktet på damen i kassen på polet. Kun for at hun skal fortelle meg “så godt du holder deg!”. Sist gang jeg ble spurt om legitimasjon var på polet på Liertoppen og jeg var 37 år, så det var vel ikke så ille.

Dagen i dag startet med en veldig rolig morgen på sofaen med Otto og “God morgen Norge”. Det er jo aldri feil å begynne dagen med de to. Etter en altfor liten stund med kose morgen og stillhet ble det hele qbrutt da svigerfar kom ned trappen og Toivo kom ut av soverommet. Og dagen….var atter igjen i gang. Etter en natt med verkende smerter i nesten hele kroppen, var det godt med en relativt rolig morgen.

Da klokken nærmet seg 13.00 ble Toivo med og vi kjørte til Kamilla og Alf-Egil.  Kamilla hadde vært så utrolig god venninne og laget meg en sjokolade-bursdag-kake som jeg skulle hente. Med pluss 18°c og stekende sol, holdt vi god avstand mens vi skravlet litt over en kaffe. Det var godt å sitte der i levegg og kjenne solens varme. Kamilla hadde også ordnet en bursdagsgave. Så utrolig hyggelig gjort. Ble ganske så rørt.

Etter at vi hadde reist fra Åssiden,  dro vi kjapt innom Kiwi på Strømsø senter. For selv om alle senter er stengt er jo fortsatt matbutikker og andre samfunnsnyttige butikker åpne.

Ettersom Otto ble 6 år den 16.april hadde jeg fått følgende sms fra dyrebutikken Musti :

“Hei. Din pelskling fyller år og i den anledning er du velkommen innom for en gratis bursdagsgave fra oss”.

Og siden Musti ligger i kjelleren på Strømsø senter dro jeg innom med Toivo og vi fikk en fin pose med godbiter. Alltid hyggelig med en oppmerksomhet. Må jo innrømme at det var vanskelig å gå forbi Kremmerhuset på andre siden av gangen uten å titte inn på alle de fine produktene jeg så gjerne skulle pyntet utestuen med…….ak ja…. kanskje like greit nå som pandemien ikke akkurat har gitt meg mere penger…

Vel hjemme var jeg nødt for å teste ut gaven på Otto. Og han var ikke akkurat vanskelig å be.

Godbitene var tydeligvis veldig gode. Det er ikke alltid jeg er så sikker på at han egentlig smaker på det han får for det forsvinner så fort allikevel.

Nå i kveld har jeg bare slappet av med beinet høyt. Toivo var ute og klippet gresset, mens svigerfar raket gresset sammen. Etterpå støvsugde han  hybelkaninene Otto hadde lagt igjen etter vårens røyting. Jeg fikk satt ut den grønne planten min som jeg elsker. I dag fisken stå ute å få litt sol, men nå på kvelden er den inne igjen. Den skal stå ute hele døgnet så fort jeg er sikker på at nattefrosten er borte.

Nå er klokken 23:47 og det er 13 minutter til jeg blir 43 år!!! Woo-hoo!!

Vi snakkes mañana når sommerfuglene har lagt seg i magen. Hvis de i det hele tatt gjør det.

– Katie

Hey

Etter en noe brå oppvåkning på rom 412 på medisin 1, hvor legen fortalte meg at jeg kunne reise hjem i dag, la jeg meg rolig ned i sengen og sovnet igjen. Det tar jo alltid litt tid på å få epikrisen og at alt skal gjøres klart. Jeg kom meg opp og pakket baggen min. Denne gangen husket jeg utrolig nok mobilladeren min. Det er jo ikke dårlig bare det. Da jeg hadde pakket ferdig var det bare å vente. Det tok litt tid, så jeg fikk spørmål om jeg også ville ha middag før jeg dro. Dette var noe jeg takket gladelig ja til ettersom jeg hadde valgt å sove rett over frokosten noen timer tidligere.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Heldigvis virker det som om den intravenøse behandlingen med antibiotica gjorde susen med tanke på benet. Jeg hadde fine blodprøver med ingen indikasjon på noe infeksjon i kroppen, men hverken jeg eller legene sliter med å få forstå at det kan være noe annet. Men selv om jeg syns det var pinlig lite å komme til legen med denne røde, ganske vonde og hovne flekken, var legen veldig klar på at det var viktig at jeg kom. Med all den imun supressive medisinen jeg går på daglig kan den minste lille infeksjonen utvikle seg til noe alvorlig. Nå må jeg bare følge  med selv og det har jeg alltid vært god på!! 😂😂😂

Da legen kom innom for å si at jeg ikke trengte noen papirer denne gangen, var det bare å kaste på seg skoene, takke damen i sengen ved siden av for hyggelige samtaler, si hade og “vi sees sikkert igjen” til de fantastiske jentene som var på vakt i dag og komme seg ut.

Toivo var allerede kommet og satt i bilen nede. Vi kjørte bort på Bragernes Torg. I 17°c og strålende sol var det en utrolig mye mer behagelig opplevelse enn forrige uke da vi nesten blåste ut i Drammenselva med Otto på slep.

Det var kjempe deilig å komme hjem. Det er det alltid. Nå høres dette kanskje litt merkelig ut, men selv om jeg faktisk måtte være på sykehuset i tre netter, legger jeg ikke skjul på at nå midt i pandemien, var det også litt godt med en pause hjemmefra. Er det feil å si høyt? Jaja….so what. Its true.

Nå bikker jeg straks i seng med min kjære. Skal bare se ferdig filmen “Ode to Joy”. En utrolig søt, liten film som er perfekt for en søndags kveld.

Natta folkens, vi snakkes!

– Katie

Sen kveld, men sitter våken i sykehussengen min.

Hun jeg deler rom med har sovnet for lenge siden, så har satt inn mine fjonge samsung buds som jeg fikk til jul av Toivo. Da stresser jeg ikke så mye med at naboen sover.

I dag har dagen gått til takknemlighet for det livet jeg lever i dag. Familie har tent lys.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Er takknemlig for leger, kirurger, sykepleiere, trenere, fysioterapeuter og alle andre i helsevesenet. Til familien, venner og ikke minst min kjære, Toivo.

Så i dag har det bare vært takknemlighet ❤

– Katie

God morgen!

Eller er vel snart god dag ettersom klokken er blitt 11.16, men god dag er det utrolig lenge siden jeg har sagt. Bruker du noen gang “god dag”? Skal kanskje ikke bruke så mye tid på det!

Ettersom det er lørdag i dag regner jeg ikke med at det skjer så mye på huset. Det er vel mulig at en ortoped stikker hodet innom for å se på beinet mitt, men det er vel ikke helt sikkert det heller….

Må jo selv innrømme at benet begynner å se ganske bra ut. Selv om helen ikke ser så pen ut nå så er det ikke så mye smerter når jeg holder det i sengen og avlastet. Det er også et tett sår så det er bra. Såret på leggen er jo helt likt som på lenge og ser egentlig ikke for meg at det noen gang i livet kommer til å bli bedre. Når det gjelder irritasjonen/infeksjonen foran på leggen, også det som er årsaken for at jeg ligger på sykehus nå, har blitt mindre vondt. Jeg kan heller ikke se at det har spredd seg utover der ortopeden streket opp i går.

Uansett er det mye bedre å ta tak i det tidlig sånn at det ikke utvikler seg til å bli noe jeg og legene (ikke minst) mister kontroll over. Angrer ikke på at jeg tok tak det.

– Katie

Hey

Jada..så…..her satt jeg igjen. På Drammen sykehus, Medisin 1 og rom 412. Denne gangen er jeg på dobbeltrom med ei annen, veldig hyggelig, dame. Jeg ble trillet inn på rommet en times tid før henne, så jeg valgte vi dusjen av rommet og nå ikveld hadde jeg en ganske så flott solnedgang og se på.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Men, grunnen for at jeg er her startet i går ettermiddag. Egentlig begynte det for snart to år siden da jeg ble transplantert. Disse elendige og evigvarende sårene jeg har på venstre legg og hel.

Dagen i går startet veldig bra. Planen for dagen var å møte Kamilla, kjøpe en takeout kaffe, kanskje på Starbucks og sette oss og skravle. Det var jo noe jeg hadde gledet meg til. Tok med meg Otto igjen, han var jo med Toivo og meg HELE tiden dagen før. Godt med litt sosial trening.

Vi møtte Kamilla utenfor La Boulangerie ved gamle svømmehallen i Drammen. Det ligger rett ved Aass Bryggeri og elven, så med en kaffe latte og en papir pose inneholdende en mandel croissant i hendene, gikk vi rolig nedover dit. Det var så deilig å bare sitte der, skravle, kjenne solen varme i ansiktet og for en liten stakket stund, glemme alt som har med pandemi og covid-19 å gjøre.

Men så var vår tilgitte tid over, pandemien var igjen over oss med munnbind, antibac og avstand. Blir nesten helt tappet for energi.

På ettermiddagen da jeg var kommet hjem kjente jeg, at leggen var vond. Er jo ikke noe unormalt i seg selv, men smertene var ikke der de pleier å være. Gikk og la meg, men rødfargen og varmen var litt kraftigere og smertene ble ikke mindre.

På morningen i går bestemte jeg, sammen med Toivo,  at jeg skulle ta kontakt med Ortopeden på Drammen sykehus som har fulgt meg opp etter transplantasjonen når det gjelder beina mine og sårene. Da det visste seg at han var i permisjon til 18.mai, ble det akuttime hos fastlegen i stedet. Etter en liten halvtime hos han ble jeg sendt på akuttmottaket på Drammen sykehus. Ble godt tatt i mot av en lege og så en ortoped som var hel enig med meg i at jeg ville finne ut av dette før det eventuelt utvikler seg til noe jeg eller vi mister kontroll over.

Så nå blir jeg nok her ett par dager eller til de finner ut hva som fåregår. Kom på at jeg har tilbragt alle høytidligheter på sykehus tidlere, som 17 mai, julaften og nyttårsaften,  så da går det vel greit å feire 43 års dagen min på Drammen sykehus på tirsdag den 20.april…..eller hva!!!

Nå skal jeg bikke. Fått meg nytt par antiskli sokker, kvelds snack og jeg har to staute politibetjenter rett utenfor rommet mitt. Selv om de er her for pasienten i naborommet 😂😂

Natta venner

– Katie

Hei igjen.

Hvordan går det med deg? Jeg er oppriktig opptatt av hvordan det går med deg. Det viser seg jo, ikke overraskende, at den felles mentale helsen “vår” sliter om dagen. Og jeg er jo definitivt ikke noe unntak. Denne pandemien tærer jo mere på meg enn jeg noen gang trodde. Jeg har alltid sett på meg selv som ekstremt sterk mentalt. Det må jeg jo være for å ha kommet meg gjennom alt jeg har opplevd. Men denne pandemien har virkelig satt min mentale helse på prøve.

Det er jo på ingen måte værre for meg enn andre, tvert i mot, men nå kjenner jeg pandemiens trykk og konsekvenser. For to år siden da jeg fylte 41 år, tilbragte jeg dagen i en tilnærmet komatøs tilstand på intensiv avdelingen på Rikshospitalet. De siste ukene før jeg skulle skrives ut i april i fjor, nesten ett helt år på sykehus, snakket Toivo og min familie med meg om hvor stas det skulle bli når jeg endelig skulle skrives ut. Og planen var å feire livet med en feiring på Theatercafeen i Oslo til min 42 års dag. Takket være covid gikk jeg jo rett fra sykehus til pandemi.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

På tirsdag blir jeg 43 år. Planen var en bursdagskake i min søsters bakgård i Oslo, men ettersom det ikke åpnes opp i tiltakene der, blir det skrinlagt også.

Nå høres jeg ut som en skikkelig drittunge, men er det ikke lov å få syns litt synd på seg selv? Savner familien min masse. Som alle andre. Jeg er ekstremt heldig, men noen få ganger…..blir det litt mye.

Det som roer meg mest er Otto 💙

Vi snakkes, må sove

– Katie

#covid19 #mentalhelse

God påske der ute. 🐥💛

Jeg husker ikke om jeg har ønsket dere det enda. Det er i dag 1.påskedag, det er søndag og om mulig, enda mer stille enn vanlig. Dette var meg for en time siden, da jeg ga opp søvnen.

Våknet helt svett etter å ha lugget med smerter i hele natt. For litt siden så helen min ganske ok ut. Den blir jo aldri 100% og det kan jeg leve med. Men…da det gikk “hull” på huden som er supertynn ble jeg litt oppgitt. Anyway…..

Slapp Otto ut av buret sitt og ut i hagen. Virket som om det var litt i tidligste laget for han også. Nå har jeg tent litt lys og med Otto har jeg krøpetvoppni sofaen. Elsker de morningene som er stille og som jeg kan ha for meg selv.

I går gjorde jeg absolutt ingenting. Skulle ønske jeg hadde en hytte, men det får bli med drømmen…. Syns det er super morro å se alle venner å kjente kose seg på fjellet, men hjemmepåske er ikke feil det heller. På Langfredag kjørte Toivo, Geir og jeg inn til Bragernes Torg og møtte mamma og pappa. Mamma kom mer noen små påske egg og jeg skulle levere tilbake en fleecejakke jeg hadde hatt på sykehuset. Men mest av alt var det jo for å se de igjen. Det er jo så lenge mellom hver gang. Nå som de og jeg har fått vår første Pfizer Covid vaksine, kan man jo håpe det blir noen lettelser etter hvert.

Det kjennes jo bare så godt ut når solen skinner og du vet at våren endelig er her. Som jeg startet innlegget med, så avslutter jeg

God Påske

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

Hey you!

God påske mine venner. Klokken har bikket midnatt, så langfredag er over og det er nå påskeaften. Som ifjor blir det en stille og rolig affære her hjemme med Toivo og Geir. Hadde nesten håpet at Marcus ville komme hjem på påskelam,  men siden han hjelper Hanne, Jerome og jentene i den nye leiligheten deres så på grunn av covid-19 spiser han påske middag i Oslo 🐥 Jeg er så utrolig stolt av Marcus med tanke på at han holder ut med studiene, selv om alt foregår via nettstudier på pc. Det var jo aldri planen, men det er mye vi ikke styrer når covid-19 herjer. Savner han, så gleder meg til han kommer en tur i løpet av noen uker.

De siste par dagene har vært kjempe fine. Mye takket være blå himmel, solskinn og plussgrader som i hvert fall varmer litt. Vi trenger vel alle det nå vel. Etter en rørende opplevelse på onsdag da jeg fikk min første dose med Pfizer vaksinen, dro Toivo, Geir og jeg opp på Spiralen på Skjærtorsdag. Vi tok også med oss go’gutten Otto. Desverre så er han mer utrygg når han er i bånd, så med mange mennesker og hunder som virket rundt, ble han nok noe stresset, så vi ble ikke så lenge. Vi ble ganske overrasket over hvor få som brukte munnbind. Jeg vet vi var ute, men det var mange som sto tett i tett på utkikksplatået. Må prøve å ikke bry meg om andre, men passe på meg selv…….men kan ikke noe for at jeg blir irritert.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Vi var jo så heldige at vi tilfeldigvis møtte på Kamilla, Alf-Egil og jentene, Mia, Celine og Linnea. På grunn av covid-19 har vi jo ikke sett de på kjempelenge. Kan egentlig ikke huske sist, men jeg kan jo heller ikke huske sist jeg levde et normalt liv. Det var utrolig godt å se de og jentene selvfølgelig. De er jo “tantebarn” selv om det ikke er på ordentlig 💕 Men det er mange år siden jeg lærte at blod og biologi IKKE har noe med familie å gjøre.

Etter en bitteliten halvtime på Spiralen kjørte vi hjem til Sande. Ettersom jeg ikke hadde mine 2000 skritt for dagen, tok jeg med meg Otto på tur med en gang bilen var parkert. Det beste med turen, bortsett fra mine 2000 skritt og vel så det, var at vi fant det største vårtegnet,  løvetann. Woo-hoo!

Nå er det snart natta her. Toivo ligger og sover på sofaen allerede. Kanskje han skal bli der, så kan jeg bruke hele sengen for meg selv.

Vi snakkes 

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

#covid #covid19 #spiralen #drammen #familie #norway #norge #medfødthjertefeil #hjertetransplantert #mentalhelse

Hei igjen

Ja, i går var den store dagen og mind dose en av den etterlengtede vaksinen var endelig kommet. Toivo ble med inn til Drammen og Drammenshallen der kommunen hadde sin vaksineringsstasjon. Ettersom fastlegen min holder til i Drammen, hadde han satt meg opp på prioriteringslisten i både Drammen og Holmestrand kommune, hvor jeg bor.

Toivo kjørte meg inn til Drammen og Drammenshallen hvor kommunen har sin vaksine stasjon. Ettersom fastlegen min holder til i Drammen og han hadde satt meg opp på proriteringslisten der, takket jeg ja til vaksine timen der. Sto også på prioriterings listen i Holmestrand kommune, ettersom det er her jeg bor, men den timen var ført 8.april, så jeg tok den i går.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Det var nesten en følelse av lettelse og jeg ble faktisk litt rørt etterpå. I dag har jeg bare vært litt sår i armen. Men slet litt med å sette opp håret.

God natt folkens

– Katie