En pandemisk påske 2.0

Hey you!

God påske mine venner. Klokken har bikket midnatt, så langfredag er over og det er nå påskeaften. Som ifjor blir det en stille og rolig affære her hjemme med Toivo og Geir. Hadde nesten håpet at Marcus ville komme hjem på påskelam,  men siden han hjelper Hanne, Jerome og jentene i den nye leiligheten deres så på grunn av covid-19 spiser han påske middag i Oslo 🐥 Jeg er så utrolig stolt av Marcus med tanke på at han holder ut med studiene, selv om alt foregår via nettstudier på pc. Det var jo aldri planen, men det er mye vi ikke styrer når covid-19 herjer. Savner han, så gleder meg til han kommer en tur i løpet av noen uker.

De siste par dagene har vært kjempe fine. Mye takket være blå himmel, solskinn og plussgrader som i hvert fall varmer litt. Vi trenger vel alle det nå vel. Etter en rørende opplevelse på onsdag da jeg fikk min første dose med Pfizer vaksinen, dro Toivo, Geir og jeg opp på Spiralen på Skjærtorsdag. Vi tok også med oss go’gutten Otto. Desverre så er han mer utrygg når han er i bånd, så med mange mennesker og hunder som virket rundt, ble han nok noe stresset, så vi ble ikke så lenge. Vi ble ganske overrasket over hvor få som brukte munnbind. Jeg vet vi var ute, men det var mange som sto tett i tett på utkikksplatået. Må prøve å ikke bry meg om andre, men passe på meg selv…….men kan ikke noe for at jeg blir irritert.

Utsikt mot Åssiden, Mjøndalen og Nedre Eiker
Utsikt mot Drammen sentrum og Strømsø
Jeg og min kjære
Otto og meg på Spiralen 🐾💕

Vi var jo så heldige at vi tilfeldigvis møtte på Kamilla, Alf-Egil og jentene, Mia, Celine og Linnea. På grunn av covid-19 har vi jo ikke sett de på kjempelenge. Kan egentlig ikke huske sist, men jeg kan jo heller ikke huske sist jeg levde et normalt liv. Det var utrolig godt å se de og jentene selvfølgelig. De er jo “tantebarn” selv om det ikke er på ordentlig 💕 Men det er mange år siden jeg lærte at blod og biologi IKKE har noe med familie å gjøre.

Mia, Celina & Linnea

Etter en bitteliten halvtime på Spiralen kjørte vi hjem til Sande. Ettersom jeg ikke hadde mine 2000 skritt for dagen, tok jeg med meg Otto på tur med en gang bilen var parkert. Det beste med turen, bortsett fra mine 2000 skritt og vel så det, var at vi fant det største vårtegnet,  løvetann. Woo-hoo!

Min fine snusmumrikk 💙
Vårtegn 🌼
Aldri feil med løvetann i en liten telys kopp

Nå er det snart natta her. Toivo ligger og sover på sofaen allerede. Kanskje han skal bli der, så kan jeg bruke hele sengen for meg selv.

Vi snakkes 

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

#covid #covid19 #spiralen #drammen #familie #norway #norge #medfødthjertefeil #hjertetransplantert #mentalhelse

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg