K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Ja da er det bare to dager igjen til jeg reiser fra Oslo. Det kjenner helt riktig å reise vekk noen måneder. Få tid alene, puste, fundere, oppleve og utforske hva livet mitt skal by på videre uten Toivo. Når planene for livet jeg hadde med han plutselig bare ble revet vekk. Nå har jeg bodd hos mamma og pappa på skøyen i Oslo siden den natten Toivo havnet på Drammen sykehus og så videre på Ullevål Universitetssykehus. Tanken på å bli i huset uten han var aldri et tema og jeg er så takknemlig for at jeg har foreldre, søsken og venner som virkelig stiller opp. Det er jo aldri en lur ide å flytte tilbake til foreldre i en alder av 45 år, men det har faktisk godt veldig bra. Over all forventning faktisk.

I dag var det blå himmel og sol igjen så på med shorts! Det er nesten litt rart å ta på seg langbukse når man bare går i shorts. Anyway, etter litt frokost og medisiner tok jeg på Otto den oransje selen og tok han med ut. Vi gikk ned til Drammensveien her på Thune, men det ble litt mye for han med biler og trikker. Vi svingte med en gang opp Prisnessealleen og gikk helt til toppen av den.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Dro opp på Majorstua og byttet en topp jeg kjøpte på Cubus for et par dager siden. Så fin og hvit topp med blonder på skuldrene. Prøvde den ikke i butikken, det gjør jeg nesten aldri. Da jeg prøvde den i går så det virkelig ikke bra ut. Så ut som jeg hadde på meg et telt… Ikke bra! Kjørte opp på Ullevål og hentet ut mer medisiner som skal med til Stockholm. Vanskelig å få ut så mye a gangen så må hente mer i morgen også.

Blir to sånne fulle esker med medisiner. Men det er jo livsviktig så med må det.
Kjørte bort til jobben til Marcus og kjøpte meg en is mens jeg ventet. Jeg hadde sagt jeg kunne kjøre han hjem så jeg satt der og ventet. Da det var gått et kvarter over sendte jeg en melding for å si at jeg satt utenfor. Da ringte han og sa han ikke kunne dra med en gang og at han hadde glemt å gi beskjed. Ja ja… da dro jeg bare hjem igjen til Otto go’gutten.

Da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått en melding på Digipost fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det første som slo meg var at det var et avslag i søknaden jeg sendte inn i fjor etter at Toivo døde. Jeg står fast ved at hans død så absolutt kunne vært unngått om han hadde fått rett helsehjelp. Men det viste seg at det ikke var et avslag, men et orienterings brev. Jeg vet at de allerede har innhentet alt av medisinske journaler og rapporter som er skrevet. Det at de nå vil ha sakkyndig vurdering ser jeg på som at de tar dette på det største alvor. Og det er jeg glad for. Om det skulle bli avslag, noe jeg i høyeste grad tror, vil jeg anke. Mens jeg pakket ned dokumenter i flyttingen nå leste jeg igjen, og kanskje for tjuende gang, gjennom journaler og rapporter. Jeg la merke til at i rapporten fra Drammen sykehus, eller hendelses rapporten som de kaller den, står det ting som ikke helt stemmer med min oppfatning. Da jeg meldte med koordinatoren på Drammen sykehus for noen få uker siden og etterlyste noe informasjon om saken fikk jeg til svar : “Drammen sykehus kommer ikke med noe videre uttalelser før Statsforvalteren har levert sin rapport”…… ok… får vente da! Alt for Toivo min.

Nå i kveld har jeg fortsatt pakkingen og begynner å se en ende på det også. I morgen skal jeg begynne å legge ting ut i bilen. Blir spennende og se om jeg får med meg alt. Satser på det. Må nok legge ned to av baksetene på bilen. Det siste setet skal Otto sitte i.
Ser litt “Emily in Paris”, sett det før men lader opp til ny sesong i august.

Håper aller har det bra der ute.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

det er nå, midt på natten, mens alle ligger og sover at tankene kommer. De triste tankene. Jeg ligger og tenker på det livet jeg hadde planlagt, drømmene vi skulle dele. ønsker, gleder og alt som skulle skje. Som vi skulle gjøre sammen. Og så vipps ble alt tatt fra meg i løpet av noen få timer for snart elleve måneder siden. Jeg ligger her med hele følelses spekteret. Jeg smiler når jeg tenker på alt det morsomme vi gjorde sammen og jeg håper med tid at jeg smiler mer og mer.

Når man mister noen så mister man ikke bare sin kjære, men man mister en hel rekke andre ting, som i det store bilde ikke er i nærheten så vondt som å miste personen, men til sammen så blir det mye.
Den største sorgen kommer av at du faktisk har mistet din kjære, din partner, din bestevenn, den som kanskje kjenner deg aller mest, som du kunne være hundre prosent deg selv med og som du visste alltid var der for deg. Jeg har opplevd sorg og smerte tidligere i mitt liv, men ingenting måler seg med den smerten jeg kjenner nå. At det har gått elleve måneder gjør det så absolutt ikke mindre vondt.

Når sjokket over å miste Toivo begynte å legge seg kom tapet av alt det andre. Jeg mistet økonomien min, jeg mistet tryggheten, jeg mistet hjemmet mitt (ikke huset, for det valgte jeg å selge), men HJEMMET mitt. Jeg mistet utseende mitt, matlysten, søvn og mest av alt så har jeg mistet den personen jeg var.

Jeg savner kjæresten min, jeg savner kyss, nærhet, intimitet, glede og sorg med han. Var livet perfekt, nei så absolutt ikke, hvem par er perfekte. Men det var godt og ofte veldig godt. Vi hørte sammen.

Jeg er ikke lenger den Katie som alle tenker at de kjenner. Ja, jeg er her og for dere ser jeg kanskje helt lik ut. Ja til og med smiler hun av og til, sier at “det går bra”, men bak smilet er det en sorg som en uendelig stor.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å dra andre med meg ned i sorgens kjeller eller for å gjøre andre triste og lei seg, men det snakkes for lite som sorg. Som at det er et tabu. Det er utrolig viktig og snakke om sorg. Vi opplever det alle i løpet av livet. Det behøver ikke være sorg etter en person, men kanskje en livssorg. Spesielt om man lever med en kronisk sykdom, og ofte usynlig sykdom, som gjør at du ikke kunne ta den utdannelsen du ønsket eller søke på den drømmejobben du aller helst ønsket deg. Det kan være sorg for barn du aldri fikk.

Gjennom mitt liv har jeg opplevd å ikke kunne få barn, jeg kunne ikke ta de studiene i utlandet fordi jeg måtte være i nærheten av Rikshospitalet. Jeg har også måttet takke nei til jobbtilbud fordi jeg ikke kunne takke ja, vel viten om at helsen min aldri ville taklet jobben og det den krevde av meg. Jeg har ligget døds syk på sykehus så mange ganger i løpet av livet mitt at jeg har mistet tellingen, men jeg har kommet meg gjennom det, takket være familie, venner, helseteam og min hjerte donor.

Jeg skal komme meg videre i livet nå også. Og det skal bli et godt liv for det har jeg bestemt. Selv om det blir et godt liv med et bakteppet av sorg for alltid.

Om jeg snakker om Toivo for mye, så bær over meg. La meg snakke om han. Jeg snakker om han fordi jeg vil ta han med videre. Det å se bilder og video snutter av Toivo gjør meg ikke trist for da er han fortsatt “her”. Du skal aldri være redd for å snakke om Toivo med meg. Jeg liker det og jeg blir ikke lei meg for det. Ikke vær redd for å snakke med meg av frykt for at du skal si noe feil.

Nå er klokken snart to på natten og det var godt å skrive ned dette. Kanskje dette hjelper meg til å sove. Who knows!!

Love yall mucho

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

yes, det er sånn hjernen min er om dagen. Det er tirsdag og fire små dager igjen til jeg setter snuten mot Sverige og et lite halvår i Stockholm. Jeg tror kanskje all pakkingen, organisering, ordne saker for og med Otto og alt som hører med gjør at hjernen min er blitt enda mer sosete enn den allerede var. Jeg har jo i tidligere innlegg snakket om hvordan jeg føler at livet etter Toivo virkelig har gitt hjernen min en form for tåke. På engelsk heter det Widow-brain og det er, om ikke en medisinsk diagnose, en veldig reel ting. Noen sammenligner den med amme tåke. Jeg glemmer for avtaler, når jeg skal være steder, hvem jeg skal møte, har jeg husket å ta medisiner (har alarm nå) og andre små og store ting. Det er utrolig slitsomt.

I dag hadde jeg endelig fått time på Høvik Dyrebutikk så Otto kunne få vaskes og klippes. Det var veldig på tide, men det har jo vært umulig å få time. Takket være en avbestilling så fikk vi i dag. Godt å få det gjort før vi drar å lørdag også. Mens Otto var på Høvik kjørte jeg bort på Sandvika Storsenter hvor jeg fikk kjøpt meg en shorts og en topp. Sistnevnte innså jeg da jeg fikk den på meg hjemme gjorde absolutt ingenting for meg og jeg så ut som jeg hadde på meg et telt. Shortsen beholder jeg!! Hentet Otto og han ble så fin. Klar for Stockholms livet.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Vel hjemme var det bare å pakke videre. Venter i lengste laget med å pakke Otto sine ting ettersom jeg tenker det kanskje stresser han litt. Han har jo aldri vært noe glad i kofferter og bagger og skjønner nok mer enn det vi tenker at han gjør. Nå i kveld prøvde vi oss på tann puss. Han har jo ikke mange tenner igjen så vi må passe godt på de han har. Ble som mer å slikke av hunde tannkremen enn selve pussing. Men vi fortsetter i morgen så skjønner han nok tegninga!

Nå har jeg begynt å sette koffert og kasser som skal med til Stockholm ut i gangen. Jeg har fortsatt en del stæsj i bilen, men det skal kjøres på lageret i morgen.. Blir spennende å se hva jeg klarer å presse inn i Leafy. Otto skal jo sitte i sengen sin og bilbelte i baksetet. Legger nok ned toseteren bak så jeg får plass til alt. Blir litt av en kjøretur. Deilig å vite at vi skal overnatte i Örebro på lørdag kveld så vi deler turen i to omganger. Gleder meg til å ankomme Hässelby Strand søndag og ta over leiligheten der.

Håper dere alle har det bra der ute. Nå skal jeg se litt Netflix og slappe av (Nei, ikke Netflix and chill…..)

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Starter innlegget i dag med å gratulere min kjære, gode, snille stesønn (hater det ordet for ser på han som sønnen min, Marcus med 26 års dagen. Jeg kom inn i livet hans da han var 8 år gammel og jeg er så takknemlig for at jeg har fått være der for han. Jeg har aldri kunnet få egne barn, et savn både Toivo og jeg kjente på. Å få

I dag dro jeg til Sande igjen. Det er nesten så jeg føler en dragning dit. Jeg dro først til Kamilla og Alf-Egil for å mate fiskene mens de er på ferie før jeg dro videre til Sande og møtte Hild Frøya på Stasjonsgården for en kaffe. Det er alltid så koselig på Stasjonsgården og vi satt ute i solen og skravlet.

Toivo og jeg pleide å dra hit ofte når vi bodde i Sande. Det var ikke mange ukene før han døde at vi var der siste gangen sammen og hadde  med Otto.

Etter at jeg reiste fra Sande kjørte jeg til venninnen min Liesl i Sylling. Jeg har ikke sett henne på lenge så det var godt. Hun tar vare på to små geitekillinger som mistet sin mamma rett etter at de ble født for seks dager siden og i dag fikk jeg kose masse med de. Herregud så søte de var og så godt det var. Var nesten litt terapeutisk.

Hadde jo ikke lyst til å dra fra de. De mates med flaske hver tredje time. De var så fiiiiine….Ahhhh.

Nå er det natta så vi snakkes snart

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Da er det en uke og en dag til jeg reiser fra Oslo og starter mine seks måneder i Stockholm. Må hjem halvveis en tur på grunn av forsikringen og fordi jeg må bytte til vinterdekk på bilen. Jeg har bodd hos mamma og pappa i snart elleve måneder nå etter at Toivo døde og selv om det har gått over all forventning er det jo ikke meningen at man skal flytte hjem i en alder av 45 år. Tanken på å bli i huset i Sande ble for mye så det var heller ikke noe alternativ å bli.

Noen bilder av leiligheten jeg har leid i Hässelby Strand utenfor Stockholm.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Det å miste sin partner i livet går utover så veldig mye mer enn savnet etter personen. Det får konsekvenser for så veldig mye mer og en av de største konsekvensene er økonomien. Med boliglån, eiendomsskatt og andre utgifter på huset ville det vært umulig for meg å leie noe annet sted. Så da har det blitt hos mamma og pappa på Skøyen.

Planen når jeg kommer hjem fra Stockholm er noe mer usikker. Det meste av oppgjøret etter huset i Sande ligger nå og jobber seg oppover i en låst fastrente konto og det blir min egenkapital. Utrolig gøy å gå inn i nettbanken å se at den stiger. Har også åpnet aksje spare konto og har nå tre aksje fond som jeg sparer i. Ganske gøy når man begynner å skjønne hvordan det fungerer. Ønsket mitt er å kjøpe meg en leilighet når jeg kommer tilbake fra Stockholm. Oslo er jo veldig dyrt og uten å tråkke på noen tær her, så kan jeg få en 2 eller 3 roms i Drammen for samme pris som en 1-roms med sove alkove i Oslo. Jeg har definitivt blitt for gammel for sove alkove.

Som en del av det å flytte hjemmefra da jeg sist gjorde det for 23-24 år siden, var en tur på IKEA for å kjøpe startpakker. Noen som husker de? Lurer på om de fortsatt finnes. Anyway i dag var det tilbake til IKEA. Jeg kjøpte ikke noe startpakke, men jeg kjøpte nytt sengetøy. Jeg skulle egentlig ha nye håndklær, men likte ikke noen av fargene de hadde der. Da jeg solgte huset og pakket det ned ga jeg enten bort eller kastet det jeg hadde av sengetøy og håndklær. Jeg orket ikke tanken på å ligge i sengetøyet som Toivo og jeg har delt. Ny, om så ting, start!

Dro innom Vask og Rens på CC Vest og de kunne ikke ta inn den gode gamle Braathens baggen min som Otto klarte å tisse på. Det finnes ikke mange sånne bagger lenger og jeg vil nødig ikke kaste den så hvis du har noen gode råd til meg så kom med det. Tas i mot med takk. Som jeg skrev i går var jeg hos veterinæren i Drammen med Otto igjen. Hun trodde det kanskje var noe nervesmerter i ryggen ettersom han sklir en del med bakbeina. Var innom Musti på vei hjem for å se om de hadde noen anti skli sokker. Dessverre hadde de bare sokker til vinteren, men den ene jenta i butikken foreslo å kjøpe anti skli sokker som er for små barn. Så jeg var innom CC Vest i dag og fikk med meg en pakke med to par….eller fire poter!!

Virker helt innafor for han å ha de på. Det gjorde ingenting at Lexington på CC Vest hadde 40% på alle håndklær så da fikk jeg kjøpt nye der. De hadde finere farger så fornøyd med det. Har jeg vel fått min lille start pakke allikevel.

Det er sprøtt og tenke på at jeg drar til Stockholm om en uke og en dag. Sinnsykt!! Jeg tror fullt og helt at dette er det riktige for meg nå.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

I dag var det ny tur til veterinæren med Otto. Etter et par dager hvor han ikke har villet spise noe særlig av maten sin måtte jeg ta en sjekk. Veterinæren ville gjerne se han og vi fikk en time allerede noen timer etter at jeg ringte de. Han ble 9 år i april så han er jo tidlig i senior fasen av livet sitt nå. Da vi hadde Arne også så var det nesten som at både Arne og Otto “valgte” hver sin eier. Arne valgte meg og Otto var Toivo sin. De var jo selvfølgelig begge sine, men Arne var alltid hos meg og Otto med Toivo. Jeg tror det er derfor jeg føler enda mer ansvar overfor hvordan Otto har det. Jeg vet hvor glad Otto var i “pappa” og hvor mye han betydde for Toivo.

Da vi kjørte utover til Drammen fikk vi også testen den nye selen jeg kjøpte han i går. Jeg brukte en del penger på den ettersom jeg ville ha en så god bil sele som mulig med tanke på han sikkerhet. Men jeg ville at den også skulle være komfortabel for han. Den fungerte kjempefint så blir bra når vi skal kjøre helt til Stockholm neste helg.

Da vi kom til veterinæren ventet vi litt mens vikar legen leste seg litt opp om han. Når vi kom inn ble det bestemt å ta nye blodprøver for å sjekke verdiene på leveren. Det ble jo tatt noen blodprøver for en ukes tid siden, men da ble ikke lever verdiene sjekket. Etter en grundig sjekk mente veterinæren at det kanskje kunne være noe nerve smerter som gjør at han sklir ut med beina. Da jeg våknet i går så jeg at han hadde tissen utover teppet sitt på gulvet enda vi hadde vært ute rett før vi la oss. Veldig ulikt Otto. Han har fått Rimadyl som er smertestillende, men i dag fikk han en smertestillende sprøyte som varer en måned. Den er også snillere mot organene i forhold til tabletter. Så de neste månedene må han få denne sprøyten i Stockholm. I det vi skulle dra fra veterinæren klarte jeg å komme borti noe med benet og plutselig kjente jeg at det rant noe vått på leggen. På grunn av medisinene jeg går på så er huden min litt tynn og blodet tynt så det var blod. Litt komisk når jeg måtte få hjelp av veterinær også….hehe!

Vel hjemme fikk jeg spist litt lunsj og til min store overraskelse løp Otto rett bort til mat skålen sin og kastet seg over maten han ikke ville ha i dag tidlig. Kjente en lettelse over det. Han spiste også middagen sin i dag men ikke med samme iver som vanlig.

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bok. Jeg har opplevd mer enn de fleste og det er en historie om overlevelse mot alle odds. Jeg var på kontroll hos kardiologen på Drammen sykehus forrige uke og i går kom epikrisen i posten. Da jeg satt og leste gjennom den, som alltid starter med et lite sammendrag av hva jeg har vært igjennom, blir det nesten for overveldende og jeg innbilder meg at jeg leser om noen andre. Jeg er imponert at kardiologen fikk alt på en A4 side. Enda mer imponert over at jeg lever.

Selv om jeg har hatt mange slag igjennom livet så er jeg så vanvittig takknemlig for at jeg lever. Det har aldri vært noen selvfølge. En støttende familie, venner og Toivo bringer meg langt, men vanvittig dyktige leger, helsepersonell og IKKE MINST min donor har gjort det. Det er vanskelig å ikke være ufattelig takknemlig når man blir hjerte transplantert. Jeg ville ikke vært her uten. Samtidig som det er veldig lov å ha dårlige dager oppi alt sammen. Og jeg kan love dere at jeg har de også. Så nå har jeg så vidt begynt å skrive litt. Det blir en av de tingene jeg kommer til å drive med utover høsten.

Neste uke starter et nytt kapittel i livet mitt. Syns det nesten er litt klisjé å kalle det for kapittel, men det er vel det det er. 27.juli pakker jeg bilen med Otto og kjører til Stockholm og jeg gleder meg. Det er virkelig første gangen jeg gleder meg til noe siden Toivo døde. Og det er lov å glede seg midt i en sorg. Jeg vet at Toivo følger med meg og ønsker meg alt godt.

Akkurat innsett at “Tilbake til fremtiden” går på TV, så nå må jeg avslutte. Elsker den filmen. Tror det er en av favorittene mine.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Vi har kanskje alle hørt om amme tåke. Selv har jeg aldri opplevd det ettersom jeg aldri har født egne barn, men jeg tror så absolutt at det eksisterer. Når jeg slår opp amme tåke på Wikipedia står det følgende :

Amme tåke er en mental tilstand som kan oppleves av mødre i ammeperioden. Amme tåke er ikke klassifisert som en medisinsk tilstand, men er mer et folke uttrykk på en tilstand av lett forvirring, glemskhet, mangel på energi og rastløshet etter barselen.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Som sagt, ikke noe jeg har opplevd. Men jeg tror seriøst at jeg lider av noe lignende. Har googlet litt rundt dette og på engelsk kalles det for “Widow-brain”…altså enke tåke. Så jeg googlet det og fikk svar. Svaret har jeg oversatt til norsk :

Widow Brain er et begrep som brukes for å beskrive tåkethet og frakopling som kan sette inn etter en ektefelles død. Denne følelsen antas å være en mestrings mekanisme, der hjernen forsøker å skjerme seg mot smerten ved et betydelig traume eller tap. Symptomer kan være glemskhet, mangel på energi, lett forvirring og tristhet.

TA – DAAAA! Der har vi det. Aldri har jeg vært så surrete og glemsk som etter Toivo døde i fjor. Det er nesten litt skremmende. Jeg husker etter det året jeg lå på Rikshospitalet og Drammen sykehus etter hjerte transplantasjonen så slet jeg veldig med korttids hukommelsen. Jeg husket ikke om jeg hadde tatt medisinene mine, hva jeg hadde spist til frokost og andre mer eller mindre viktige ting. Jeg fikk beskjed av legene at når man ligger lange perioder på intensiv avdeling delvis i koma over lengere tid så er ikke det unormalt. Jeg begynte å skrive ned medisiner som var tatt, avtaler jeg hadde fremover og andre viktige ting og etter en god stund ble det lettere å huske.

Selv om ikke det er så “ille” denne gangen så har jeg en forferdelig tendens til å glemme avtaler eller blande de. I går dro jeg til Oslo S for å møte min fine tremenning Mona som jeg hadde avtale om å spise lunsj med. Var ikke tipp topp form, men ville treffe henne før jeg flytter til Stockholm. Jeg sto utenfor Egon på Jernbanetorget i Oslo og sendte melding og spurte om Egon var greit for da gikk jeg dit siden det regnet. Fikk melding tilbake hvor hun skrev at “det er jo neste mandag vi skal møtes. Jeg er fortsatt på fjellet”…. Så en skikkelig bomtur der. Kom hjem og følte meg shit, så sendte en melding om at jeg ikke var i form til å komme på en bursdag i går kveld. Svaret jeg fikk var at den er neste tirsdag “ikke i kveld”….. Nei vel!!! Dobbelt sjekket derfor Otto sin time hos hundefrisøren han skulle ha i dag og jaggu viste den at timen er neste tirsdag kl.16.00…. Hva skjer!!

Så nå har jeg på nytt gått til anskaffelse av en bok hvor jeg kan notere viktige saker, møter etc i. Så får vi håpe det hjelper.

Møtte Hilde på Baker Hansen Adamstuen i dag før jeg hentet Solveig. Hun ville bli med hjem til Bessa og Bestemor på Skøyen for å kose med Otto før hun drar på ferie i morgen. Når de kommer hjem om noen uker har jo Otto og jeg flyttet. Kjørte henne hjem nå i kveld.

Nå skal jeg drive med litt art therapy!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Må bare innom ei lita tur før natten….eller det er ikke helt sant at det blir før natta, for den er så absolutt i gang….klokken er nå 00.59… jaja!!

Etter å ha brukt dagen til å pakke ned litt av kunst utstyret mitt innså jeg at det fortsatt er to uker til jeg flytter. Så da tok jeg noe ut igjen… kan jo ikke ikke male på de neste to ukene. Gjorde klart et bilde jeg solgte her om dagen så det kan sendes i morgen.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Da jeg var i USA i vinter og havnet på sykehus husker jeg at dagene fort ble lange og kjedelige. Langt hjemmefra og de første dagene lå jeg på intensiven. Da jeg kom på sengeposten var det jo bare når Amy kom på besøk at det skjedde noe. Eller da Dr Purkey, Dr Hicks, sykepleier Lizzie eller noen av de andre kom innom. Da to av sykepleierne fant ut at jeg malte akvarell hjemme i Norge kom de dagen etterpå med papir og maling til meg hjemmefra. Det er noe av det hyggeligste. Som takk malte jeg en lundefugl. Elsker lundefugler. Ga en til hver av de som hadde mest med meg å gjøre.

Igjen, malte jeg en lundefugl her om dagen og det var den som ble solgt. Jeg malte den med de nye fargene mine fra merket Schmincke. De er litt anderledes enn de jeg pleier å bruke for de har mer granulering i seg så de ser litt ruere ut på papiret.

Veldig koselig at noen ville kjøpe den for den hadde jeg ikke tenkt at ville selge. Tror jo egentlig ikke at noe av det jeg maler kommer til å selge…. er vel sånn for mange.

I dag da jeg gjorde det klart lagde jeg et lite takkekort til å legge ved. I esken med det rare i fant jeg klistre puter med teip på så jeg lekte meg litt. Ble morsom.

Malte en ny liten lundefugl som jeg festet en sånn klistrepute bak og festet han på kortet. Ser ut som han står litt ut. Elsker å drive med sånne ting.

Etter timer med tull og fjas på rommet skiftet jeg og sammen med mamma og pappa kjørte vi hjem til Hanne, Jerome og jentene på Gråbeinskvartalet. Der fikk vi et lite glass champagne og småsnacks (litt gåselever, my favourite). Thomas og Marit kom også og klokken syv dro vi på SüdØst hvor vi møtte Marcus og Helene. Fine Marcus min som blir 26 førstkommende lørdag. Han betyr så mye for meg og nå, selv om vi har masse familie rundt oss, er det oss to igjen etter Toivo.

Alltid gøy å være med de beste. Etter at vi var ferdig var det fotball EM finalen mellom England og Spania på Gråbein Bar. Jeg kjørte Marcus, Helene og pappa hjem før jeg dro tilbake og fikk med meg slutten. Bryr meg i utgangspunktet ikke så mye om det, men syns det hadde vært litt gøy om England hadde vunnet…

Håper alle har hatt en smashing helg.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

God morgen….tror aldri jeg har skrevet innlegg så tidlig på morgenen før. Anyway, i dag er det akkurat to uker til jeg ankommer Stockholm for mine 5 1/2 måned der og jeg begynner virkelig å glede meg. Det er lenge siden jeg har gledet meg til noe nå. Når sorg er en så stor del av hverdagen er det vanskelig å finne glede over noe. For et par dager siden kjøpte jeg to litt større plast kasser som jeg skal fylle med det jeg vil ha med på flyttingen. Den ene boksen er nå helt full av det jeg bruker til malingen min. Den andre har jeg tenkt at Otto sine ting skal gå i, men det blir nok plass til mer av mitt.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Ettersom leiligheten er fullt møblert trenger jeg jo egentlig bare å ta med meg klær og medisiner. Men å gjøre leiligheten litt til min egen de månedene jeg er der vil jeg jo også. Har pakket ned et innrammet bilde av Toivo som jeg liker. Det hadde vi i inngangspartiet i Sande kirke under bisettelsen hans i fjor. Jeg tror kanskje en av de første tingene jeg kommer til å gjøre når jeg kommer til Stockholm blir en tur på IKEA. Kjøpe noen pynte puter, pledd, duftlys, håndklær og sengetøy. Da jeg pakket ned huset i Sande kastet jeg alt av sengetøy og håndklær. Tanken på å ligge i det samme sengetøyet ble rett og slett for tung.

I går tok jeg med meg Otto til Sande for å besøke minne lunden og for å besøke Toivo. Det er en blanding av godt og hjerteskjærende JÆVLIG å være der. Man tror jo aldri at man skal besøke mannen sin på en minne lund når man er 46 år….. Men der sto jeg …. Det er egentlig forbudt med hunder på minne lunden, men det brydde jeg meg ikke noe om. Jeg kunne jo ikke gå fra Otto i en varm bil, der er jo forbudt. Så lenge man plukker opp etter hundene sine og holder de på kort bånd ser jeg ikke problemet.

Herregud som jeg savner den mannen…. Jeg savner den fysiske nærheten, klemmene, hånd holding, kyss og bare nærheten vi hadde. Blikkene, vårt hemmelige språk og alt som følger med i et forhold. Når noen dør så slutter ikke kjærligheten. Man slutter ikke være forelsket og man slutter ikke å være personens ektefelle. Jada, jeg vet at sistnevnte ikke stemmer helt fordi dagen etter at Toivo døde fikk jeg vite at jeg var registrert som enke….. kom som verdens verste slag i ansiktet.

Litt bedre natt i natt, men gråter fortsatt masse om natten. Om dagene er det folk, lys, ting som skjer, avtaler som må holdes, Otto som må aktiveres og en såkalt hverdag som må fortsette. Men om natten når alt blir stille….fysj!!

Nei, jeg får fortsette å pakke ned og rydde videre. Skal ut og hente Solveig i Asker etterpå, så til Sande for å hente post som posten ikke har klart å videresende. I kveld blir det middag med HELE familien på Südøst på Grünerløkka. Så vi alle får treffes før Hanne, Jerome og jentene drar på ferie og jeg reiser til Stockholm.

Håper alle får en super søndag!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Var en skikkelig dårlig natt med mange timer våken. Var effektiv i nattetimene mine og fikk endelig sendt en email til et vennepar i England som har ligget på “to do” listen min noen uker og jeg fikk chattet med venninnen min, Amy, i USA. Ser ut som hun kanskje skal til London i løpet av høsten og at en flytur fra London til Stockholm ikke var utenkelig. Det hadde vært så gøy om hun kom på besøk. Sist jeg så henne i var i januar noen timer før jeg ble medisinsk evakuert fra Tennessee University Medical Center i Knoxville. Blir spennende å se. Vi snakker om alt annet en presidentvalget i USA. Det er jo blitt et rent “shitshow”. Det er for meg helt utrolig at et land med ca 335.000.000 millioner innbyggere at disse to er det som står til valg. Ja den ene er bedre enn den andre, spørsmålet er vel om han er oppgående nok til å sitte 4-5 år til. Han andre er jo gal….og ikke mye yngre enn den første….igjen…SHITSHOW!

Otto vekket meg som vanlig rundt åtte tiden. Det er da han pleier å få mat så jeg tror han har en innebygd klokke for når det er tid for mat. Jeg sto opp, slang på meg en morgenkåpe og gikk ut i hagen med han. Han fikk frokosten sin og så gikk vi tilbake i sengen og la oss en liten stund til. Ble jo ikke så lenge ettersom alarmen på mobilen ringer hver eneste dag både 09.30 og 21.30 for medisiner. De immun dempende medisinene jeg går på er viktige å ta med 12 timers mellomrom. Man har selvfølgelig et lite slingringsmonn, men det er veldig viktige medisiner. Er jo ikke så keen på at kroppen min skal støte hjertet fra seg.

Etter at jeg kom meg ordentlig opp dro jeg bort på Clas Ohlsson på CC Vest og kjøpte to plast kasser til å pakke ned det jeg skal ha med meg til Stockholm om 15 dager. Selv om leiligheten er fullt møblert skal jeg jo ha med noen personlige eiendeler. Har nå en boks til alt Otto sitt stæsj, mapper med viktige papirer og jeg har en boks til all akvarell utstyret mitt. Skal jo også ha med noen bilder, bøker og små gjenstander fra huset i Sande. Gjøre leiligheten til min det halvåret jeg skal bo der.

Dro opp på Musti på ettermiddagen og kjøpte en hundeseng til Otto. Jeg tenker at han fortjener det og det er greit å ha med til Stockholm.  Må vende han til den og ikke sofaen så mye.

Etter at jeg kom hjem med den var det ut igjen og bort på Elkjøp. For laptopen jeg kjøpte i går var klar for henting. Jeg har ikke hatt en laptop på kanskje 10-12 år om jeg skal være ærlig. Det tok vi oss ikke råd til. Men nå skulle jeg spandere det på meg selv. Så dette er første innlegg på bloggen med den nye laptopen og jeg er super fornøyd foreløpig.

Ikke ofte jeg skriver innlegg så tidlig på kvelden, men måtte jo teste ut den nye maskinen. Det er fredag og jeg er utslitt etter dårlig natte søvn, forkjølelse og kroppen er helt utslitt av sorg. Sistnevnte tar aldri slutt og man ikke hvile seg fra det.

Vi snakkes snart

– Katie

http://www.organdonasjon.no