Hey,
Ikke skrevet på en ukes tid. Det har vært en hektisk, morsom, trist og tøff uke.
Stort sett hele forrige uke var jeg frem og tilbake til huset mitt i Sande. Nå har det ligget på markedet siden 10 mars og etter et par runder med private visninger i tillegg til en oppsatt visning, ble det i dag solgt. Jeg vil selv si jeg er 80% fornøyd med prisen. Man kan selvfølgelig alltid ønske seg mer, men når man ikke når en prisantydning, som allerede en gang har vært senket, kjenner jeg det er lov å bli 20% skuffa.
Etter noen altfor lave bud før helgen trodde jeg det var over da jeg takket nei til budet og det ble stille. Hadde følt det veldig feil å takke ja til et bud jeg var ukomfortabel med.
Fredag la jeg hussalg og alt det igjen hjemme og dro på tur med Kiel fergen. 13 april, for 2 dager siden hadde mamma og pappa sin 50 års bryllupsdag og i den anledning hadde de spandert tur på hele familien. De hadde til og med invitert med min venninne, Cecilie, og Marcus min med samboeren, Helene. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Familie er magi og min er magisk. Hanne stod i bresjen for dekorasjoner og hun hadde laget en liten quiz som vi gjorde under middagen lørdag.
Godt ombord i Color Magic gikk mamma og pappa for å spise lunch mens vi låste oss inn i lugaren for å pynte den med stæsjet Hanne hadde kjøpt med seg.
Lørdag morgen ankom vi Kiel kl 10.00 og ALLE skulle av og alle skulle av samtidig. Innså at det kanskje var i lengste laget for meg å gå så Cecilie og jeg tok taxi rett fra båten til Primark. Sakte tuslet vi tilbake til båten etter bittelitt shopping.
Lørdag kveld var det festmiddag og vi hadde alle pyntet oss. Mens vi var på lugaren til mamma og pappa og drakk champagne, gikk Hannne og jentene bort i restauranten for å pynte bordet. Vi hadde laget partyhatter og det ble så bra!! Maten var upåklagelig og selskapet var magisk. Det enormt mye humor i familien og jeg elsker den. Da Hanne hevet glasset for å utbringe en skål til “en vi alle savner som skulle vært her, Toivo” ble det for mye følelser og jeg begynte å gråte. Føler at alle verdens følelser lever til en hver tid rett under huden min….
Vi var alle ganske slitne da vi krabbet i land i går så gårsdagen gikk definitivt med til restitusjon. Jeg hentet Otto som hadde vært hos Cecilie sine foreldre i helgen.
Dagen i dag har vært slitsom og selv om det er utrolig vanskelig er det også en enorm lettelse at huset er solgt. Jeg besøkte Toivo på minnelunden i Sande for å fortelle han at det var solgt. Hadde med noen roser. Han likte roser.
Nå må jeg bare bruke litt tid på å prosessere det hele….
Nå natta, vi snakkes
– Katie
