Morgengave til besvær fra Oslo Kommune Bymiljøetaten, kaffebom og visning

Hey

Igjen er klokken bikket midnatt og jeg er lys våken. La meg med bi-pap masken som skal hjelpe meg med å skille ut opphopingen av co2 som jeg har i lungene, så jeg var flink pike, men ble liggende og stirre på plankene under madrassen i overkøyen. Otto lå selvfølgelig på langs og snorket, overlykkelig for at “mamma” var kommet hjem fra en lang dag ute.

Jeg våknet som vanlig av Otto i syv tiden i dag tidlig da han hadde bestemt seg for at jeg hadde sovet lenge nok. Kom meg opp på sengekanten og fikk på meg brillene før jeg tok tak i mobilen for å se hva klokken var. Så at jeg hadde et ubesvart anrop og en melding fra bymiljø etaten i Oslo. Ringte opp i det jeg kikket ut av vinduet og så den berømmelige gule lappen under vindusviskerne på bilen min ute på gaten. “Hei, er det du som er eier av den grå Nissan Leaf som står i Gustav Vigelands vei?” spør stemmen i andre enden…. Med søvnen ikke helt gnidd ut av øynene mine enda svarte jeg “Eh…ja, jeg ser den gule parkeringsboten”….. rakk ikke si så mye mere før han avbrøt meg og sa “Hvis du fjerner bilen din nå så avbestiller jeg borttauing av bilen din. Gustav Vigelands vei skal feies og vaskes etter vinteren”. Jeg rakk og si “Jeg kommer NÅ!!” før han la på. Sikkert for å ringe en av de andre stakkars bileierne som hadde biler ute på gaten. I det jeg satt meg i bilen for å kjøre den vekk, kom ei dame løpende mot meg “Halo, unnskyld, men jeg kommer fra Aftenposten og vi ser at de tauer inn biler i gaten. Du var heldig nå eller…”… Jeg kikker på henne og tenker at “heldig” er kanskje ikke det ordet jeg ville brukt om meg selv. Verken med tanke på boten på 900 kroner nå lå litt krøllete slengt i passasjersetet eller livs situasjonen min. Skjønt hun kunne jo ikke vite hva jeg jobber meg gjennom nå.

Ender vel opp med å betale herligheten, men boten skal ankes først. Jeg gikk ut igjen etter at jeg parkerte og snakket med journalisten så endte i Aftenposten.

Gikk inn og tørket tårene ettersom det er INGENTING som skal til før jeg gråter om dagen. Jeg er så sliten av å sørge, gråte og sove dårlig…. Å sørge er det mest krevende jeg har vært igjennom. Både fysisk og psykisk og for dere som leser bloggen min og kjenner meg, vet at jeg har vært igjennom mere krevende ting i livet enn hva de fleste må.

Fikk en SMS fra venninnen min Anja som lurte på om jeg ville møte henne på Espresso House i Bogstadveien kl 13.30. Det peppet meg opp så kom meg ut av pysjen og kom meg ut. Ettersom jeg skulle på visning i Drammen senere på ettermiddagen kunne jeg jo fint rekke en kaffe og skravlings med henne først. Rå fornøyd med at Espresso House har bursdag denne uken så det lå en kupong på kaffe til 28 kroner, uansett hvilken. Så kom på Espresso House og kjøpte meg en islatte, my favourite, og en lys scone. Satt meg ned og ventet…. og ventet…. og ventet. Etter kanskje 20 minutter ringte jeg Anja for å høre hvor hun ble av…. I iveren min tidligere på dagen hadde jeg ikke sett i meldingen hun sendte meg at det sto “Hei, skal til Bogstadveien I MORGEN”…. Så tok med meg kaffen og kjørte til Sande.

Leste i Drammens Tidene her om dagen at det hadde vært en del innbrudd i boliger i Sande og utfra hva jeg klarte å tyde av bildene i artikkelen så det ut som det var boliger i Dunihagen. Det er jo boligfeltet huset mitt er i. Så jeg kjørte rett til huset for å sjekke at alt var som det skulle. Hild Frøya og datteren hennes, Ingrid, kom bort og vi satt litt på terrassen og skravlet. Har ikke pakket ned Nespresso maskinen enda så vi fikk tatt en kaffe.

Finn annonsen : https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=343473865

Låste døren og kjørte inn til Drammen. Ettersom visningen av leiligheten jeg skulle til lå i Brøttet hvor fetteren til Toivo, Heikki, bor sammen med samboer Kari-Anne dro jeg innom de for å si hei. Jeg rakk akkurat å se Heikki i det han var på vei ut. Fikk gitt han noen blomster siden han har bursdag om et par dager. Kari-Anne ble med meg på visningen. Leiligheten var kjempefin og absolutt noe jeg kunne vært interessert i, men jeg kan ikke kjøpe før huset mitt er solgt.

Vel hjemme hos Otto på Skøyen i Oslo igjen nå. Veldig stas når “mamma” kommer inn døren igjen, Rart hvordan det ikke er forskjell på entusiasmen om det er 5 minutter eller 5 timer man er borte.

Jaja…får prøve å sove litt. Vi snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Påske ro til besvær

Hey

God påske folkens. I dag var det første påskedag. Jeg er jo egentlig veldig glad i høytider som påsken og julen, men jeg legger ikke skjul på at det er ekstra tøft med påsken i år uten Toivo. Julen for tre måneder siden kan jeg seriøst ikke huske noe av. Jeg må se på bildene fra da for å huske hvor jeg feiret den. For følte ikke akkurat at det var noe å feire. Jeg ville egentlig at julen skulle passere i stillhet.
Kjenner litt det samme nå med påsken. Det som er med påsken er at ALT er stengt flere dager på rad. U julen når alt er stengt er man liksom sammen med familien, mens nå i påsken er venner og familie spredd for alle vinder. Misforstå meg rett, jeg unner alle mine venner og kjente en super påske på fjellet, på sydentur eller hvor enn de er, men i år har jeg følt meg mer alene enn på lenge. Det virker kanskje rart ettersom jeg bor på Skøyen hos mamma og pappa og de har ikke reist noe sted.

I går leverte jeg Otto til Marcus så jeg skulle få lov til å sove litt lenge i dag, men for dere som så forrige innlegg i bloggen, vet at det ikke hadde hatt noe å si om han var her. Sovnet ikke før 03 tiden i natt, på sofaen. Våknet igjen i 6-7 tiden. Etter mat og medisiner så sluknet jeg litt på sofaen igjen før noen venner av mamma og pappa kom på vafler i ett tiden.

Fine Kamilla, Alf-Egil og jentene inviterte meg ut på sushi i kveld. Det betydde enormt. De er veldig glad i sushi og hadde lyst til å prøve Sabrura i Oslo og hadde bestilt bord på restauranten ved Stortorvet klokken 18.00. Nå er ikke Sushi det jeg velger først eller har øverst på favoritt listen min, men det var faktisk godt.

For noen år siden, kanskje en uke bare etter at jeg fikk fjernet livmoren jeg hadde kreft i, ble jeg med mamma og venninnene hennes på en asiatisk lunch i Hegdehaugsveien i Oslo og det endte i 4 dagers matforgiftning. Det var nok der sushien ble litt ødelagt for meg. Men i dag har det funket fint. Og godt er det.

Etter maten kjørte jeg opp til Marcus på Kringsjå og hentet Otto. Utrolig hvor mye jeg savnet han etter bare en natt borte. Gullet mitt.

“Mamma” og Otto

Nå er det natten igjen, men blir nok ikke mye søvn i natt heller. Godt det er fridag i morgen også da så ALT er stengt. Kan like godt bli på sofaen i morgen også. At været har vært dritt i påsken har jo ikke hjulpet heller da. Eneste fine jeg har sett på den fronten var på vei hjem til Skøyen fra Kringsjå. Da måtte jeg stoppe bilen ved Rikshospitalet for å ta et bilde av himmelen. Kanskje det var Toivo som lagde den vakre himmelen for meg i kveld.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Livet på trykk

Hey

Klokken er 01.54 og jeg får ikke sove…. om noen minutter mister jeg en time til fordi klokken skal frem til sommertid. Notting Hill går på tv…..men i bakgrunnen….jeg følger ikke med.

Da jeg sto opp i dag og gikk inn på Facebook så jeg rett på et bilde av Toivo og meg. Tenkte først at jeg ikke husket at jeg hadde publisert det der, men så gikk det opp for meg at det var artikkelen min fine nabo, Marianne, har skrevet om oss og om organdonasjon. Hun spurte meg for ett par måneder siden om hun kunne skrive en artikkel for Sande avis. Som skulle publiseres i påsken. Så jeg visste at artikkelen var på vei. Innså også at den ligger på Drammens Tidene og Jarlsberg avis også. Om du vil lese kan du gå inn på linken :

https://www.sandeavis.no/nar-doden-gir-liv/f/5-72-271225

I går var vaskedamen som kommer til mamma og pappa her og da hun skiftet på sengen min hadde hun sett bilde av Toivo som jeg har ved pulten. Hun hadde lent seg mot bilde og sagt at han måtte passe på meg og at “det kommer til å gå bra med Katie”. Hun fortalte meg at i det hun sa det fikk hun gåsehud. Som at hun følte at han var der. Det er en fin tanke. Jeg håper Toivo er her med meg.

Husker tilbake til den første gangen jeg møtte han i Oslo. Hvor nervøs jeg var, hvor nervøs han var, men hvor lett det var. Hvor fort trygg vi begge var. Jeg har fått mange meldinger etter at Toivo ble borte og alle forteller meg hvor fin, snill og omtenksom fyr han var. Jeg også skjønner at ingen ville sagt noe vondt om han, men når folk forteller meg hvor mye han hadde snakket om meg til de…. feller jeg noen tårer og prøver å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er som har opplevd en sånn stor kjærlighet….

Om du er her Toivo så hør nå

Tusen takk. Takk for at du elsket meg så inderlig, takk for at du alltid var ved min side, takk for at du alltid passet på meg og passet på at jeg hadde det bra. Takk for at du sloss de kampene jeg ikke maktet. Takk for at du tok på deg dress og 17 mai slips og var hos meg på sykehuset, takk for at du lagde full julemiddag da jeg ikke fikk komme hjem fra sykehuset på julaften og Toivo, takk for at du ga meg muligheten til å være en mamma når jeg ikke kunne gi deg et barn.  Jeg skal passe på Marcus og kommer alltid til å være der for han. Det må du vite 🩷

Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor du ble borte så brått og ung. Det var jo ikke sånn det skulle bli… vi skulle jo bli gamle sammen i Spania jo….

Elsker deg kjæresten min 🩷

Nå har klokke hoppet frem så den er 03.24… Notting Hill er straks ferdig, men tror jeg blir på sofaen i natt….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Veien videre alene….. på flere måter

Hey,

er kanskje en ukes tid siden jeg skrev sist. Det hat vært en skikkelig tøff uke, tøffere enn på lenge. Sorg er så altoppslukende og det krever enormt av en, både fysisk og psykisk.

Siden sist har jeg hatt en ny privat visning i huset mitt i Sande som dessverre heller ikke resulterte i noe bud. Tror ikke heller det hjalp på humøret. Det hadde vært godt å få solgt huset nå så jeg kanskje kan prøve å se litt fremover. Har den beste megleren, som Toivo og jeg har hatt før, både i kjøp og salg. Da Toivo døde ifjor og det ble ganske kjapt klart at Marcus og jeg skulle selge var det ingen tvil om hvilken megler jeg skulle ta tak i. Sammen med han har Marcus og jeg bestemt oss for å ha ny visning over påske, den 8.april. Mulig vi senker prisen litt.

Sjekk ut og del gjerne finn annonsen for meg

https://www.finn.no/343473865

 

På søndag dro Otto og jeg til Vikersund for å møte Toivo sin familie der. Kamilla og Alf-Egil og jentene var også med. Vi grillet og det var super koselig. Etter et par timer takket jeg for meg. Skal lett innrømme at jeg felte noen tårer i bilen på vei hjem. Selv om det var super koselig å være sammen med de, kjenner jeg jo på det enorme savnet etter Toivo. At HAN ikke er der. Fikk opp bilder på minner fra grillingen ifjor..

Dere som leser bloggen min vet at jeg maler en del og startet med det etter hjerte transplantasjonen min. Det fungerte som terapi da og det har fungert som terapi nå etter Toivo. Den siste tiden har jeg ikke selv følt at noe har vært bra! Det meste ryker rett i søpla og jeg blir bare frustrert. Men her om dagen malte jeg et bilde jeg faktisk var fornøyd med. Og da jeg ka det ut på instragram siden min, katiegreetart om du vil sjekke det ut, fikk jeg masse likes og flere som ville kjøpe det. Både norske og utenlandske, kjente og ukjente. Det er stas, men det er ikke derfor jeg maler.

Kitty cat mania

Nå er vi midt i påsken og det er helt dødt i byen. Har hatt shit vær så da solen plutselig skulle vise seg litt i dag, grep jeg sjansen og tok med Otto ut. Jeg kjørte opp til Frognerparken, men parkerte ikke ved hovedporten som vanlig, men parkerte ved siden av Frognerparken. Otto og jeg gikk inn til Monolitten, tok bilder og vi øvde på møte andre hunder. Trenger litt trening der.

Etter en times tid i en vindfull park bland joggere og turister gikk vi tilbake til bilen. Kjørte litt på måfå i byen på jakt etter en åpen Espresso House. Endte opp i Bogstadveien hvor jeg fant en åpen en.

Yay, endelig fant jeg en åpen Espresso House

Vel hjemme igjen lagde jeg lasagne til middag. Lager den selvfølgelig selv, takler ikke pakke lasagne…. Anyway, får vel prøve å legge meg litt. Skulle ønske jeg hadde Toivo og krype intill… Jeg savner deg kjæresten min….

Gammelt bilde av verdens beste skulder å lene seg på 🩷

Vi snakkes folkens.

GOD PÅSKE 🐥

– Katie

 

http://www.organdonasjon.no

Noe nytt

Hey,

Ikke skrevet på en uke. I helgen hadde Marcus og jeg visning. Vi var ikke der selv ettersom vi var i tante Bjørg sin 102 års bursdags feiring.

Tante Bjørg og mamma
Tante Bjørg Solveig og Hedvig

Er så imponert over den dama!!

Etter bursdags feiringen fikk oppdatering av megleren som holdt visningen for oss og han kunne meldte om fire oppmøtte som alle virket interessert. Desverre førte ikke det til noe bud neste dag. Derimot et nesten identisk hus i gaten ved siden av, som også hadde visning samme dag, ble solgt den påfølgende mandagen til prisantydning.  Så det er interesse. Is i magen kanskje. I går ringte megleren min for å høre om jeg kunne holde en privat visning I morgen. Så kryss fingrene !!

I kveld dro jeg til Fransiskushjelpen ved St. Halvard kirken. Der hadde de invitert til Cafe Frans. Et tilbud til personer som står i kø for sorg gruppe. Var veldig usikker på om jeg skulle gå, gråt mye før jeg gikk ut døren, men jeg dro.

Sitter igjen med inntrykk av at det kan være en bra ting å være med på. Skal være en gang i måneden. Som et tilbud til de i kø og de som går i sorg gruppe og trenger noe ekstra. Når jeg en dag får plass i sorg gruppe blir det med andre nærmere min alder og som også har mistet til ektefelle. I dag var det alle mann alle.

Sliten i topplokket nå kjenner jeg. Sløver med Otto i kveld. Håper dere har det bra.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

 

 

La Boulangerie, nye briller og privat visning – og sorg

Hey

Var i Sande igjen i går. Huset ble lagt ut på finn.no søndag for fem dager siden og på mandag ringte megler for å høre om jeg hadde mulighet til å møte ei dame til privat visning torsdag. Selvfølgelig kunne jeg det. Så i går hadde jeg avtale med ei jeg har vært på hjerte rehabilitering med for mange år siden. Vi møttes på La Boulangerie i Drammen. Det er stedet for de desidert beste mandel croissantene. Dessverre var de i ovnen da vi kom inn så det ble en digg pistasj bakkelse i stedet. …mmmmm

Jeg var inne hos Krogsveen før La Boulangerie og hentet noen prospekter og et skilt til å henge på husveggen. Mens jeg ventet på Anita satt jeg og leste gjennom og forberedte meg på visningen jeg skulle ha senere på ettermiddagen. Anita og jeg skravlet og lo om det meste. Fant ut at det var 12 år siden vi var på Feiring klinikken på hjerte rehabilitering sammen. Det blir i 2012, så etter at jeg hadde den hjertesvikten som nesten tok livet av meg. Måtte sette inn en ny hjerteklaff via lysken i håp om at det ville tette lekkasjene jeg hadde i og rundt hjertet. Skumle dager!! Husker hvor redd jeg var da de sa det var siste sjans. Heldigvis fungerte det perfekt og det kjøpte meg tid før en transplantasjon som jeg allerede da visste ville bli en realitet. Vi snakket om hussalg og hvordan livet blir videre for meg.

Etter en veldig hyggelig kaffe og skravlings dro bort til Åssiden i Drammen for å levere en flytte eske og en guitar som tilhører min svigerfar. Er han fortsatt min svigerfar når mannen min nå er død? Eller blir det tidligere svigerfar? Who knows…..who cares!

Klokken 14:45 hadde jeg time på Specsavers for å hente nye briller. Fant ut at “Nille-brillene” mine har gjort jobben sin og det var på tide å bli voksen og ta ny øyeundersøkelse og få meg ordentlige briller. Etter mye tull hvor damen på Specsaver forvekslet mine briller med en herremanns fikk jeg tilslutt brillene jeg skulle ha. Syns liksom ikke brillene hun viste meg de jeg hadde prøvd for noen uker siden.

 

Da jeg var ferdig på Gulskogen var det rett ut til Sande. Hadde kjøpt med meg noen tulipaner til en vase og en liten påskelilje i gul potte skjuler til kjøkkenbenken. Ble ganske så fint. Hild Frøya kom bort og hjalp meg med skiltet, men ettersom jeg hadde klart å pakke ned stifte pistolen måtte vi bare sette den opp etter husveggen. Vi lirket den bak varmepumpe huset. Etter visningen, som jeg selv syns gikk fint, tok jeg hus skiltet inn og sendte melding til megleren om at han måtte sette det opp ordentlig. Så egentlig bare teit ut da jeg satt det opp.

På kjøreturen hjem satt jeg på høy musikk og sang hele veien. Tårer rennende ned kinnene mine. Så kommer Benson Boone på radioen og synger teksten

“I’m still holdin’ on to everything that’s dead and goneI don’t wanna say goodbye, ’cause this one means foreverAnd now you’re in the stars and six-feet’s never felt so farHere I am alone between the heavens and the embers”

Det er greit at de aller fleste låter har fått en ny mening etter at Toivo døde i fjor, men dette satt ekstra. For det er jo sant. Håper hussalg kanskje kan hjelpe meg enda litt videre. Sjekk gjerne finn annonsen:

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=343473865

I kveld kommer Marcus og samboeren, Helen, på Sushi. Blir bra!! Nå bare kos med Otto siden dagen i dag har vært litt kjipere igjen.

Håper dere alle har en bra helg.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Til salg – Sande i Vestfold – 15 min fra Drammen – 45 min fra Oslo

Hey

Som dere ved så skal jeg selge huset mitt. Etter mye blod, svette og tårer (ikke så mye blod) så er huset straks klart for visning. Huset ble lagt ut på finn i dag. Klikk på linken så får du se

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=343473865

Jeg var i Sande sammen med Marcus i dag og bare sjekket at alt er som det skal være.

Visning er førstkommende søndag den 17.mars kl15.00-16.00 – VELKOMMEN

-Katie

Otto, hussalg og boccia…. og sorg

Hey

Nå har det gått noen dager siden siste innlegg. Uken har vært ganske hektisk med mange turer til Sande ettersom huset nå straks kan selges og Otto som har vært litt utafor etter turen hos veterinæren og fikk trukket seks tenner. Så det har vært styr med for, antibiotika og smertestillende.

Otto er flink med antibiotika

Jeg har merket at Otto virker mer beskyttende overfor meg etter at Toivo døde. Jeg skjønner det, men det ender med at han bjeffer og kneldrer på andre hunder når vi to er sammen og han er i bånd. Så har vært i Frognerparken og trent på at det faktisk er JEG og ikke han som er sjef.

Det har vært en utrolig krevende prosess å pakke ned alt i huset og klargjøre det for salg. Som jeg har skrevet i innlegg før, har det til tider føltes som om jeg har pakket ned et dødsbo og samtidig pakket ned noen av mine egne ting ettersom de ikke får samme betydning når jeg nå er alene uten Toivo.

Etter å ha utsatt det litte bitt for lenge sto jeg tidlig opp og dro på Rikshospitalet for å ta blodprøver. Jeg skal jo ta det hver tredje måned etter transplantasjonen. Det er for å måle verdien i mine immunodeficient medisiner. For å passe på at verdiene ikke er for høye eller for lave. Da kan man fort risikere at kroppen frastøter det nye organet, i mitt tilfelle, hjertet. Sist jeg tok blodprøver var dagen jeg kom hjem fra Knoxville, USA med medisinsk evakuering. Jeg vet det ikke er helt tre måneder siden, men på grunn av lungebetennelsen jeg hadde der ble noen av doseringene endret på på grunn av antibiotika og da må man ta oftere blodprøver en periode. Mye styr på Rikshospitalet nå på grunn av ombygging. Ettersom Kong Harald kom hjem med medisinsk evakuering forrige helg var det nok av journalister ved innkjøringen til den nye hovedinngangen der oppe.

Etter at blodprøvene var tatt tok jeg turen opp til transplantasjons sykepleierne i tredje etasje og ga beskjed om at de var tatt før jeg kjørte ut til Sande. Møtte Hild Frøya i huset og sammen fikk vi ordnet det lille som trengtes før vaskedamen kom klokken 12.30. Jeg hadde bestilt 4 timer med husvask fra et firma. Har fått en del reklame fra de så tenkte “why not”. Mens hun vasket huset dro Hild Frøya og jeg til Drammen en tur og tilbake til Stasjonsgården i Sande for en lett lunsj.

På vei hjem dro jeg innom og kjøpte urter, sitroner og klementiner som jeg tok med tilbake til Sande dagen etterpå. Tips for å freshe opp bildene. Sto opp super tidlig på torsdag og møtte fotografen i huset klokken 10.00. Nå som jeg har sett bildene er jeg kjempe fornøyd med resultatet.

I går ble megleren ferdig med prospektet og i dag ble det lagt ut på Krogsveen sine egne sider. Sjekk det ut davel :
https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/B232772D-A51B-4FF1-8F21-1A63AFB134FC?fbclid=IwAR1CmxQewyJq6SuQ7-MMAOWrWBMs3Jj45xsGWPabP88eUe03ZaZ0Ejzext8

I morgen kommer det på finn. Neste søndag er det visning. Kjenner jeg er spent og litt engstelig, men satser på at det skal gå bra. La merke til at det er et nesten identisk hus i nabogaten til salgs også, men tenker det er positivt. Kanskje flere kommer på visning. Vet at de husene er ganske populære så får bare håpe dette ordner seg nå. Jeg vant ikke i lotto i kveld og kjenner virkelig at jeg trenger noe positivt på gang nå.

I går på kvinnedagen, var jeg på jente middag hos min søster i Gråbeinskvartalet. Det var veldig koselig. Mine to nydelig nieser, Solveig og Hedvig, var også med. Hadde til og med med meg Otto og han fikk mye oppmerksomhet av damene.

I dag har jeg vært ute med VMH, Voksne med Medfødt Hjertefeil, region øst. Vi møttes på Grønland Boulebar på Grønlandsleiret. Etter noen runder med Boule, som jeg kaller Boccia, dro vi til Østbanehallen og spiste på Opland Burger og Steak.

Skal opp tidlig og dra til Sande i morgen også. Marcus skal bli med og vi skal møte Heikki. Må se på garasjeporten som ikke vil oppføre seg. Det må den til visning neste helg 😊

Håper alle har det bra

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Søvn kom til meg og motstand du skal finne…..

Hey

Endelig en rolig dag. Ingen tur til Sande i dag. Jeg er ganske sliten etter fire turer frem og tilbake den siste uken. Men NÅ nærmer vi oss veldig til at huset er klart for salg. I dag var min nabo, som også er snekker, i huset og fikk satt opp den siste listen som manglet. Det blir liksom et bedre helhets inntrykk at sånne relativt små “kosmetiske” mangler er ordnet.

Startet dagen tidlig i går. Jeg hadde time til Otto hos veterinæren på grunn av tennene hans. Visste seg at han hadde mye tannsten og infeksjon med verk. Så stakkars go’gutten min har nok hatt en del vondt. Det endte med trekking av seks tenner og en antibiotikakur.

Otto i narkose hos veterinæren

Mens Otto var der dro jeg først på Specsavers for en syns undersøkelse. Det var på tide for føler ikke jeg ser en dritt lenger. Ettersom Otto ikke var ferdig da jeg var ferdig på Specsavers, dro jeg videre til huset i Sande hvor jeg møtte jeg Liesl, min gode venninne, i huset. Hun hadde med seg litt stæsj for å gjøre om det lille soverommet i andre etasjen til å fremstå som et mulig barnerom/lekerom. Jeg er helt satt ut av hvor snille, hjelpsomme og tilstede naboer, venner og familie har vært det siste halvåret. Vet virkelig ikke hvordan jeg hadde klart meg uten all hjelp. Det skal bli godt å få solgt huset nå. Kjenner meg klar for å selge så jeg kan flytte videre. Finne et nytt sted til Otto og meg.

Barnerom/lekerom

Jeg har bodd hos mamma og pappa på Skøyen i Oslo i et halvt år nå og jeg tror de og jeg syns det har gått over all forventning. Det er jo ikke sånn det skal være, at man bor “hjemme” når man er 45 år gammel. Men jeg har jo ikke orket å sove i huset siden Toivo ble borte.

Klokken har bikket midnatt nå med 45 min. Det har nå blitt 03.mars og det er søndag. Det har nå gått akkurat 6 måneder siden søndag 03.september.2023. En dag som for alltid vil være den verste dagen i mitt liv. Den dagen Toivo sovnet inn på Ullevål sykehus etter et krampeanfall og påfølgende fall på akuttmottaket på Drammen sykehus. Innen han kom til Ullevål var skadene/blødningen på hjernen for stor og det var ingen håp. Man tror jo aldri man skal havne i en sånn situasjon.

Jeg vil alltid holde din hånd Toivo – You and me baby

Savnet er ubeskrivelig jævlig. Som i forrige blogg innlegg går det veldig opp og ned som en berg-og-dal bane. Jeg savner stemmen hans, klemmene hans, kyssene hans, nærheten, lukten av han og tryggheten han ga meg. Det føles bare så urett og tomt ut når han ikke er her.

I morgen har jeg invitert Marcus og samboeren hans, Helene, på vafler. Solveig og Hedvig hadde lyst til å komme og se hvordan det gikk med Otto, så håper de kommer en tur også. Jeg prøver å fylle dagene mine med noe positivt og hyggelig. Jeg er så ufattelig takknemlig for forholdet jeg har med Marcus. Han er jo som mitt barn. Føler meg som en mamma for han på alle områder bortsett fra biologi. Er det noe jeg har lært så gjør ikke nødvendigvis biologi deg til en forelder. At jeg får ha Marcus i mitt liv er jeg for alltid takknemlig overfor Toivo for.

Nå må jeg prøve å få med meg Otto i sengen. Jeg håper Vi får en bedre natt nå. Han har fått sin antibiotika of smertestillende. Vi snakkes folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Rollercoaster

Hey

Å leve med enorm sorg er som å konstant sitte i en berg-og-dal bane. Noen dager er så mørke at å stå opp ikke er innenfor hva du begriper at du skal klare, mens andre dager finnes det nok energi til å klistre på et, om noe falskt smil bare for å bevise overfor andre at du “har det bra”. For jeg har det ikke bra. Jeg tar en dag av gangen. Jeg kan, selv om det blir sagt med de beste intensjoner, bli skikkelig lei av folk som forteller meg hvor tøff og sterk jeg er. Det er noen dager man bare vil være svak, emosjonell og sårbar. Det er ofte de dagene man blir under den dynen!

På lørdag som var, dro Hanne og jeg tilbake til Sande for å gjøre huset ferdig til vask og fotografering. Min fine nabo, som også er snekker, kom innom for å se hva lister som manglet på kjøkkenet. Han sa han kunne ta det ferdig for meg. Selv om huset er mer eller mindre tomt for møbler og stæsj hadde jeg vært innom IKEA og handlet med noen småting for styling. Syns Hanne og jeg var super flinke og er ganske fornøyd med hvordan det ble.

Det kjennes så merkelig ut, men vet det skal bli godt å få solgt også nå. Igjen så er følelsene som å være i denne berømmelige berg-og-dal banen.

Tirsdag tok jeg med meg Otto til Drammen for å møte Kamilla før jeg skulle til huset i Sande. Vi avtale og møtes på La Boulangerie, et fransk bakeri i sentrum. De har også den beste mandel croissanten jeg noen gang har smakt.

Som en pause i hussalg og Sande ble Otto og jeg med mamma og hennes venninne, Maria, på en damelunsj hos ei tredje venninne i Bærum. Hun ville så gjerne at jeg skulle ha med Otto for hun hadde en hund. De gikk ikke så godt sammen så mannen hennes tok hunden med ut. Otto oppførte seg eksemplarisk ❤️

Deilig scampi salat

I dag har jeg vært tilbake i Sande. Først i huset hvor jeg møtte Hild Frøya. Hun hadde fire stoler jeg kunne låne til fotografering og visning. Jeg solgte spisestue stolene mine til henne. Typisk!!

Etterpå dro jeg i Sande kirke og i bisettelsen til ei nabo som gikk bort. Det var en verdig og vakker bisettelse, men for meg var det ekstra tøft. Samme kirke og samme prest som i Toivo sin bisettelse i september ifjor. Kan ikke si at jeg ikke kjente ekstra på savnet i dag. Men det var også godt å være der for familien.

Etter bisettelsen ruslet jeg ned til minnelunden der urnen til Toivo er. Da kom tårene og reaksjonen jeg hadde holdt på inne i kirken. Det handlet ikke om meg og mitt i dag, men nede på minnelunden var jeg alene…..og da kom reaksjonene fossene ut….. som en berg-og-dal bane. Etter noen minutter “med” Toivo satt jeg meg i bilen og kjørte hjem.

Tilbake til Drammen og Sande igjen i morgen.

– Katie

http://www.organdonasjon.no