K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hej

Hadde den fineste ettermiddagen i går. Kjørte bort til Gröndal på Liljeholmen hvor Marcus og Rebecca bor. Deres datter, Elin, ble litt skuffa på lørdag da jeg valgt å la Otto være alene hjemme da jeg var hos de på middag, så i går kom hun ut og vi gikk langs brygga der de bor. Marcus var på vei hjem fra jobb så vi gikk han i møte. Da vi kom tilbake til blokka der de bor, kom også Rebecca. Vi sto og skravlet litt før jeg satt meg i bilen igjen.

Planen var at vi skulle jakte solnedgangen og først tenkte jeg vi skulle kjøre til Monteliusvägen på Södermalm, men droppet det til fordel for Riddarholmen like ved Gamla Stan. Jeg parkerte bilen og vi gikk ned til Evert Taubs terrasse og WOW for en utsikt og for en solnedgang. Hvor heldig er ikke Otto og jeg som får gå kveldstur i en av verdens vakreste byer.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Startet dagen i dag med litt frokost foran TV. Om morgenen her går først “Wahlgrens Värld” og så rett på “Sofias Änglar”. Jeg har aldri egentlig sett noe på “Wahlgrens Värld” men det er ganske lett underholdning på morgenkvisten. “Sofias Änglar” kan jeg huske at jeg så en del på da jeg lå på intensivavdelingen etter hjerte transplantasjonen. Det er et utrolig koselig program. Nå som jeg er blitt enke kjenner jeg at det er hakket tøffere å se sånne program. Syns fortsatt det er koselig og “feel-good”, men følelsene sitter litt løsere nå kjenner jeg.

Etter litt frokost og tårer tok jeg med meg Otto ut i bilen og vi kjørte hele veien tilbake til Evidensia Söder Djursjukhus igjen. Otto skal nå gå på tre forskjellige medisiner. Vanndrivende, kortison og en tredje som skal hjelpe med leverfunksjonen. Vanndrivende skal han gå på til magen er mer normal og han har kvittet seg med væsken. Selv om han er mye bedre allerede, veide 9,2 kg i dag, som er ned 800g, tenker jeg at han skal gå på det noen dager til. Ettersom det har vært så mye tull med å få ut vanndrivende på apoteket her, måtte jeg altså på Evidensia for å hente de.

Vi tok en sving om hundeparken i Veddesta før vi dro hjem for ettermiddagen og kvelden. Godt å være litt hjemme også.

Det er ganske normalt når man plutselig er alene at man tar enkle løsninger i matveien. I hvert fall når man er midt i en enorm sorg. Jeg har jo laget mat til Marcus og Toivo i nesten 20 år, og de siste fire årene var det jo Toivo og meg etter at Marcus flyttet til Oslo. Nå lager jeg jo bare mat til meg selv og det er så utrolig trist. Men jeg orker ikke spise dårlig mat så jeg jobber hardt for å bruke tid og energi på ordentlig mat. I dag ble det hjemmelaget lasagne. Jeg kjøpte en liten ildfast form på IKEA her om dagen. Det ser jo bare så liten og stakkarslig ut….
Men det ble kjempe godt.

Nå er det mer sløvings og mer tv før kvelden….. Må prøve å finne ut hva jeg skal finne på i morgen. Hvor skal Otto og jeg dra i morgen. Kanskje vi skal teste ut Lidingö…. Stockholm er jo så vakker så vi finner nok enda en magisk plass i morgen.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Etter en sinnsykt hektisk uke med Otto og turer frem og tilbake til Evidensia Söder så var det utrolig godt med en invitasjon til mine venner på Liljeholmen. Ettersom veterinæren ikke kunne skrive ut resepter til Otto i mitt navn, ettersom jeg ikke hadde svensk personnummer, var Rebecca så kul at hun fikk de i hennes navn. Så vi møttes på apoteket på Liljeholmen før vi dro hjem til de på middag. Marcus hadde kokkelert en kjempegod vegetarisk rett med halloumi ost og safran. Ikke ofte jeg spiser vegetariansk med det var godt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag har Otto og jeg tatt en velfortjent hviledag. Ettersom jeg bærer Otto ned hver gang vi skal ut, kjenner jeg at ryggen ikke har det tipp topp. Så i dag tok jeg sjefs avgjørelsen av å bare bli her i Hässelby Strand med småturer her i nabolaget. Ettersom magen til Otto har vært så fylt med væske så har han ikke fått lov å løpe så hundeparken er jo ikke et alternativ. Vi er jo nå full gang med disse medisinene og jeg merker at magen ser mindre ut. Vi har også byttet fôr til noe som er vennlig mot leveren. Det å nå se at magen begynner å minke er en enorm lettelse.

I går lagde jeg en banan kake med valnøtter som jeg tok med til Marcus og Rebecca. Ettersom det har vært ganske mye vind og en del regn i dag bestemte jeg meg for å lage en til som jeg kan beholde selg. La mer en halve i frysen. Var en liten tur med Otto på ettermiddagen.

Ettersom jeg rett og slett ikke orket ut igjen for å kjøpe pastasaus, lagde jeg en selv på cherrytomater, hvitløk, tomatpure og basilikum. Jeg så det på et matlagings program en gang og tenkte at det ikke kunne være vanskelig. Det var det ikke heller. Og det ble super godt. Og nå som jeg er alene er det ofte at halve glasset med pastasaus fra butikken blir kastet fordi det blir dårlig. Nå lagde jeg akkurat det jeg trengte og det var godt.

Avslutter med et bilde jeg fikk i dag. Marcus sin samboer ble tante i dag og da Marcus også “onkel”. Marcus har jo ingen søsken så det er så kos å se han få oppleve det å bli onkel. Fikk et bilde av Marcus med et annet tantebarn av Helene (Marcus samboer). Jeg har klippet bort barnet, men ville dele bilde av min kjekke stesønn, min sønn, Marcus. Det er lenge siden jeg har sett han smile sånn. Da jeg så bilde av han med den nyfødte babyen fikk jeg en flash forward til når han en dag blir pappa. Og jeg kan ikke tenke på det uten å tenke da at min elskede Toivo da ikke er her.

Var det en ting jeg vet Toivo ønsket seg så var det et barn til med meg. Da det ikke var et alternativ på grunn av helsesituasjonen min, var det tanken på å bli farfar som sto høyt. Det at han aldri får oppleve det er hjerteskjærende. I dag er det 9 dager til ett års dagen for hans død og det tynger meg noe veldig….Jeg savner han så sinnsykt i ALT jeg gjør og opplever.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

I dag har Otto og jeg bare vært hjemme. Eller jeg måtte ut en tur, men ellers, bare hjemme.
Det har vært noen utrolig slitsomme dager med veterinær besøk tre dager på rad nå. Denne uken har vi bare vært på Evidensia Södra som ligger en halv time unna så det har jo blitt litt kjøring frem og tilbake. Heldigvis kjenner jeg meg trygg i trafikken her nå. Begynner å bli litt kjent og det er bra.

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg så har det vært vanskelig å finne årsaken til at buken til Otto har fylt seg med væske. Etter ultralyd og røntgen ble vi ikke så mye klokere. Det viste at leveren var litt mindre enn normalt. Veterinæren vi har vært hos var en super hyggelig, portugisisk veterinær, Angelo. Han har vært veldig opptatt av Otto og har tatt kontakt for å høre hvordan det går med han hjemme også. Det er jo betryggende for meg også at vi blir passet på. Han la ikke skjul på at han kanskje ønsket å ta en biopsi av leveren. Han forklarte at det gjøres som en åpen operasjon og det var ikke sikkert vi fikk noe endelig svar da heller. Det takket jeg nei til og vi ble enige om å begynne med noen medisiner. I går var vi tilbake for å ta nye blodprøver etter at Otto hadde fastet i 12 timer. Etter blodprøven fikk han mat av sykepleieren med høyt fettinnhold for så, 1 1/2 time senere ta ny blodprøve.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Da telefonen ringte på formiddagen i dag og det sto Evidensia Djursjukhus var jeg kjapp på å svare. Det var Angelo som ringte med blodprøve resultatene. Ettersom de måtte sendes til en ekstern lab var jeg positivt overrasket over at svaret kom så fort.

Blodprøvene før han fikk mat var ganske normale, men blodprøven fra etter maten viste leververdier på over 200. Da Angelo fortalte at det normale er rundt 40 skjønte  jeg jo at dette ikke var bra. Så nå blir det vanndrivende så væsken fra buken blir borte, kortison for hans urinblære som er blitt betent og i morgen får han en tredje medisin som skal hjelpe til med lever funksjonen. Jeg må jo innrømme at da det virket som at Otto slet med pusten for to dager siden og vi måtte komme på akuttmottaket, var jeg oppriktig bekymret for at jeg kom til å miste han. Det ville jo vært helt krise for meg.

Så dagen i dag har vært helt perfekt. Jeg tok en tur ut og dro på butikken og på IKEA. Der fikk jeg kjøpt et par småting. Kjøpte en brødform så jeg kan lage et banan brød i morgen med valnøtter i bunnen, et stearinlys (som alltid kjøpes når jeg er på IKEA), et laken og et par planter. Da jeg kom hjem fikk jeg gjort balkongen min hakket med kos enn det var. Det er begrenset hvor mye jeg gidder å legge i dette ettersom det jeg kjøper må bli med hjem til Oslo igjen. Jeg ble super fornøyd med balkongen og tror det kommer til å bli kjempe kos å sitte der utover høsten. Hva syns du?

Det er ikke så mye som skal til før det ser mye bedre og koseligere ut. Banan brødet kom jeg aldri så langt som å lage ferdig, så det blir i morgen før jeg må ordne Otto sitt nye fôr.

Vi snakkes da

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Det har vært noen ganske hektiske og slitsomme dager så har ikke hatt tid eller energi til å skrive før nå.
Som jeg har skrevet før så ble jo Otto litt ustø i bakbeina noen uker før vi kom til Stockholm. Veterinæren i Drammen som vi har gått til mente det mest sannsynlig var enten hoftene hans og bak i ryggen. Han fikk en smertestillende injeksjon, Librela, som skulle hjelpe. Det som er med den injeksjonen er at den må gjentas en gang i måneden for at den skal fungere.

Da vi kom til Stockholm tok jeg kontakt med Evidensia Västerort. Da det visste seg at han hadde krystaller i urinen og slet med å holde seg ble det gjort ultralyd av urinblæren og buken. Den viste store mengder væske i buken, så de ville henvise oss til Evidensia Djursjukhus Södra i Kungens Kurva, sør i Stockholm. Så der har vi vært de siste tre dagene.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Veterinæren vi møtte på Evidensia Södra var en kjempe hyggelig, empatisk og engasjert lege. Han var engelsktalende og det gikk strålende. At han var kjekk var bare en bonus. Dessverre så er det ikke det enkleste å finne problemet og grunnet for at buken til Otto fyller seg med væske. Det ble tatt ultralyd, røntgen og blodprøver. Det ble også tatt ut litt av væsken fra buken og det var helt klar væske, det er positivt. Det viste seg at leveren til Otto er mindre enn normalt og det kan gjøre at det fylles med væske. Blodprøvene visste også problemer med proteiner og at han var litt blodfattig. Veterinæren ønsket kanskje og ta en biopsi av leveren, men det er åpen kirurgi og det gir ikke nødvendigvis noe svar. Det koster også 40,000 kroner for en biopsi og jeg har nå brukt 30,000 kroner av de 60,000 jeg har i inneværende forsikrings periode.

Da vi kom oss opp i går kjørte vi opp til hundeparken vi pleier å dra til. Det virket ikke som om Otto var sånn super ivrig på å leke og etter bare ti minutter gikk han til porten. Vi satt oss i bilen og han begynte å ule, som at han hadde vondt. Ringte Evidensia med en gang og vi ble enige om å dra hjem og slappe av. Da vi kom hjem og det hørtes ut som han slet med pusten, dro vi rett tilbake til Evidensia og ble tatt i mot av akuttmottaket der. Samme veterinær, Angelo, kom og vi skjønte fort at dette nok bare var stress. Så vi dro etter en kjapp sjekk.

Planen for gårsdagen var jo egentlig og dra på et konditori i Vasastan delen av Stockholm. Jeg hadde sett en reel på Instagram om dette stedet, Socker Sucker, og jeg hadde så lyst til å dra. Så på vei hjem igjen fra Evidensia dro bi innom…. nam nam. Kjøpte med meg tre forskjellige bakkelser, en jeg spiste i går da jeg kom hjem i går og to som jeg har spart.

Det blir definitivt ikke siste gang med jeg besøker Socker Sucker. Det er det som er genialt  og skummelt med Stockholm og Sverige generelt, de er sykt gode på Fika. Det er jo nesten som en religion. Har sett masse steder på Instagram som jeg har lyst til å teste.

I dag var det tilbake til Evidensia Södra. Otto hadde fastet i over 12 timer og vi fikk komme inn og ta blodprøver. Etter at blodprøvene var tatt fikk han mat av sykepleieren. Etterpå fikk vi gå ut og komme tilbake for nye blodprøver 1,5 time senere. Det gjør jo vondt langt inni hjerteroten når Otto piper og vrir seg unna og jeg må stå og holde han fast….. Da Otto kom til oss var vi to om å passe på han og nå må jeg gjøre alt alene, ta valg og ansvar. Savner Toivo virkelig på alle områder i livet og det er skikkelig dritt!!

Etter at vi var helt ferdig på Evidensia var egentlig planen å dra hjem, men på veien kjørte jeg innom Drottningholm igjen. Det er så fint å gå tur der både for meg og Otto. Nå som han har så stor buk så får han heller ikke løpe rundt. Så en rolig gåtur der var helt perfekt. Han tok seg også til rette og hoppet uti den ene av Knugens fontener…..ooops.

Nå blir det sløving resten av kvelden og satser på vi holder oss unna Evidensia på en stund.

Snakkes,

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Ja hva er kjærlighetens bakside? Det har jeg definitivt funnet ut av. Det er sorg. Det er tap. Sorg er prisen vi betaler for kjærlighet. De siste elleve månedene har jeg lest de aller fleste ordtak om sorg, fått de “vanlige” kommentarene som “tid leger alle sår”, “det kommer til å gå over” og andre.

I Toivo sin bisettelse var det så mye kjærlighet, ømhet og omsorg. Venner, familie, kolleger og bekjente som fortalte meg hvor fin, snill, omsorgsfull Toivo var. Det var samtaler, tårer, latter og lyd. Nå er det ganske stille.

Jeg lever et liv jeg IKKE har bedt om og ikke vil ha. Men jeg må. Det å gå videre er jo et helvete for det betyr at jeg må gå videre uten han. Uten min person som jeg valgte i livet.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For dere som kjenner meg, dere vet hva helvete jeg har vært igjennom med helsen min. Utallige operasjoner, sykehusinnleggelser og så mange nær-døden episoder at jeg ikke har mulighet til å holde tellingen. Jeg har ligget lammet i en intensivseng i månedsvis og tanken på bare å få slippe var aldri veldig langt unna. Men jeg bet tennene sammen og sloss videre for livet mitt. Med familien min og Toivo, den fineste, ved min side klarte jeg å komme meg tilbake.

Å miste Toivo så brått og jævlig, og helt unødvendig, er en million ganger tøffere enn noe annet jeg har opplevd.

I dag er det 16 små dager igjen til det er gått ett helt år siden han døde. Det er 14 dager til det er ett år siden han falt om på Drammen sykehus og pådro seg en irreversibel hjerneblødning. Det er 16 dager til det er ett år siden jeg holdt han i hånden, kysset han, åpnet øynene hans, la meg på han i sykesengen. Det er 14 dager siden det er år siden vi snakket sammen sist, siden vi så hverandre i øyene og sa “I love you…..” “I love you too wifey”.

En ting jeg kan si med sikkerhet, det kommer ALDRI til å gå over…… men jeg har et bittelite håp om at det kanskje blir bitte litt lettere å leve med. Jeg bare vet ikke hva slags liv det blir uten han….

Et godt råd, hvis du elsker noen, SI DET!!!

– Katie

Hej

Kjenner veldig på at det bare er 17 dager igjen til ett års dagen for Toivo sin bortgang. Det er 15 dager siden fallet på Drammen Sykehus akuttmottak og hjerneblødningen ble konstatert. Den logiske delen av hjernen min vet jo at han er borte, men allikevel er det også så ufattelig at han aldri kommer hjem til meg igjen. Ettersom jeg kjenner mer og mer på at ettårs dagen nærmer seg, har jeg vært mer nedfor. Jeg har grått mye mer, litt høylytt gråt, latt det komme ut. Jeg har brukt mye solbriller ute og ikke bare fordi det har vært fantastisk vakkert vær med mye sol, men fordi øynene mine er helt hovne. Det er mange, velmenende rundt meg som sier at “nå er jo snart det første året over og du har vært igjennom alle “første” etter dagene. Da blir det nok lettere”….. Det kan jeg fortelle alle med gang at LETTERE blir det ikke. Om noe syns jeg nesten det er tyngre. Ettersom Toivo døde så brått og uventet er jo sjokket helt ubeskrivelig. Føler at sjokk perioden er over og nå er jeg over i eksistens perioden. Jeg eksisterer! Jeg hørte denne forklaringen på perioder etter at man mister den man elsker og føler det stemmer på meg. Har jo tidligere sagt at jeg ikke tror at sorg går i perioder, men bølger. For en periode har en bestemt begynnelse og en bestemt slutt. Sorg har ingen slutt.

I går var det endelig tid for Otto sin time på Evidensia Djursjukhus Västerort igjen. Denne gangen for å ta ultralyd av urinveiene ettersom det ble funnet krystaller i urinen hans etter forrige time der. Vi skulle egentlig ha time på tirsdag, men den ble utsatt ettersom veterinæren var syk. Jeg var super spent på hvordan dette med ultralyden skulle gå og om Otto måtte få noe å sove på, men det fikk så bra. Veterinæren og sykepleieren var så flinke til å berolige Otto, og meg for den sakens skyld. Veterinæren tok ultralyd av urinveien, nyrene og leveren. Sistnevnte slang hun på i siste liten. Otto var så flink og tålmodig der han lå. Han kapitulerte ganske kjapt da han skjønte han ble holdt fast.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det ble tatt blodprøver av han som jeg får svar på til uken. Like etter at hun hadde begynt med ultralyden sa hun at Otto har en del væske i buken og må sendes videre til et dyre sykehus i sør Stockholm for å utelukke kreft som er veterinærens første tanke. Noe av blodprøvene skal utelukke hjertesvikt…. får time neste uke mest sannsynlig. Dette hjelper jo ikke akkurat på hvordan jeg har det nå. Orker ikke ta sorgene på forskudd heller.

Da jeg våknet i dag hadde jeg null energi og følte meg ikke tipp topp.. Det at Netflix slapp siste sesong av Pørni her om dagen var akkurat den unnskyldningen jeg trengte for å bli hjemme på sofaen i dag. Etter noen timer ble skyldfølelsen for stor overfor Otto og ut dro vi allikevel. Kjørte opp til hundeparken hvor han løp litt rundt før det kom flere hunder og jeg tok han ut. Kjørte ned på stranden en liten tur før jeg bestemte meg for å kjøre inn til Stockholm. Jeg kjørte til Nasjonalmuseet på Östermalm. Der er det en liten park og det ligger rett ved vannet i sentrum med utsikt over Gamla Stan og den Kungliga slott. Denne helgen er det både Stockholm International Film Festival og Kulturfestivalen i byen så masse folk og konsert utenfor slottet.

Nå har vi kommet oss tilbake til leiligheten i Hässelby Strand og litt mer Pørni før kvelden.

Vi hörs

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ikke skrevet på en ukes tid nå. Brukt mye til på Otto som fortsatt ikke er helt innforstått med at vi skal være her noen måneder. Prøver å ikke være for mye borte fra han så han er med. Prøver å finne steder som er fine for både Otto og meg.

I helgen hadde jeg mine første middagsgjester. Mine venner fra da jeg studerte i Barcelona i 2002, Marcus og Rebecca, kom med døtrene sine, Alba og Elin. Jeg lagde en hjemmelaget lasagne og det var super koselig. Alltid moro å være sammen med de. Jentene syns det var veldig stas med Otto og han koste seg med all oppmerksomheten.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Mandag denne uken tok vi igjen turen til Drottningholm slott. Det ligger bare 15 minutter kjøring fra Hässelby Strand hvor jeg bor og det er bare det vakreste slottet med den vakreste slottshagen. Denne gangen var vi så heldig at vi kom rett før vaktbytte. Det skjer hver dag klokken 12.15 og det var ganske gøy å se på.

Tirsdag var planen å ta med Otto til Djurgården, men fant ikke noe ok sted å gå rundt med han så kjørte litt tilbake til sentrum og parkerte ved Djurgårdsbroen. Vi ruslet langs vannet og spiste is. Det er så utrolig fint å være i Stockholm. Hver gang jeg kjørte rundt et hjørnet dukker det opp en vakker ny bygning, park eller fontene. Det er definitivt en av, om ikke den, vakreste byen jeg har sett.

Stockholm i mitt hjärta!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ja, i dag var dagen kommet og timen til Otto hos Evidensia Djursjukhus Västerort. For noen uker siden måtte Otto til veterinæren vår, ABC Dyreklinikk i Drammen da jeg så han vegret seg med å hoppe opp til meg i sofaen og da vi var ute i hagen på Skøyen, kunne jeg se at han snublet litt med bakbeina. Viste seg at han muligens hadde noe begynnende nervesmerter nederst i ryggen og muligens hoftene. Vi begynte først på smertestillende, Rimadyl, men etter et par uker ble det bestemt at han skulle få en smertestillende sprøyte, Librela. Den må han ha en gang i måneden for at den skal ha effekt. Tok kontakt med Evidensia da jeg kom hit for en uke siden og de ville gjerne treffe og se Otto før de ga han sprøyten.

Så i dag tidlig måtte jeg opp litt tidligere ettersom han ikke fikk spise etter klokken 08.00. Jeg hadde også blitt bedt om å ta med en urinprøve. Hipp hurra for det er jo lett med en hund, men jeg fikk det til.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Etter frokost dro vi bort på Hässelby Strand bad igjen og gikk en god tur. Otto var ute i vannkanten og han fikk rast fra seg litt. Så dro vi en tur i hundeparken igjen, hvor det heldigvis ikke var noen andre, før vi dro på Evidensia.

Inne på Evidensia møtte vi en super hyggelig veterinær som het Karoline. Jeg leverte urinprøven og vi møtte gå litt frem og tilbake på parkeringsplassen så hun fikk se Otto gå. Når hun undersøkte han holdt han litt igjen på bakbeina som kan være tegn på smerter. Vi snakket om sprøyten versus tabletter, men vi skal vente på noen av prøvene som er tatt. Karoline skal ringe meg en av de nærmeste dagene. Så tar vi det derfra. Otto hadde også gått ned 1,5 kg, noe som er mye for en hund på 11 kg…. det er er stor prosent.

Nå i kveld har vi bare vært hjemme og slappet av. I morgen skal jeg inn til Stockholm sentrum og treffe Rebecca på en “fika”. Det gleder jeg meg til. Har kjent veldig på det å bo alene igjen for første gang på nesten 20 år. På en måte så er det godt for jeg bestemmer alt selv samtidig som at savnet etter Toivo fortsatt er enormt. Jeg vet at det å flytte hit noen måneder hvor jeg ikke kjenner så mange også bidrar til noe ensomhet, men jeg tror også jeg trenger denne tiden alene. Elsker Stockholm.

Det dukket opp et bilde på minner i dag som Toivo tok for mange år siden da han kjørte tog og jeg syns det var så vakkert så jeg vil dele det her med dere. En vakker solnedgang og skinnegangene.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

De siste par dagene har jeg brukt mye tid på Otto. Jeg har ikke villet dra fra han over noe særlig tid så han har enten vært med meg eller så har jeg bare vært på matbutikken, Hemköp, som ligger rett over veien.

For to dager siden testen vi ut en hundepark som jeg tilfeldigvis kjørte forbi da jeg kom til Stockholm forrige helg. Den var inngjerdet og liten, så tenkte det var perfekt å starte der. Da vi kom dit var det ingen der så Otto løp litt rundt etter leken sin. Etter ti minutter kom det to unge menn med en 4 måneder gammel american staffordshire terrier. Hun var super søt, bare muskler og veldig leken. Otto er jo snart 9 1/2 år og selv om han liker å leke ble nok hun litt for innpåsliten. Så etter et par knurr for å advare henne om at han ikke var fult så med som henne, sa han skikkelig i fra. Jeg vet at det ser og høres ofte verre en det er, men da huket jeg tak i Otto og tok han ut av parken.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Ettersom jeg ikke følte den tiden var lenge nok for å rase fra seg, dro vi videre til Hässelby Strandbad. Ettersom Stockholm kommune advarer mot bading så tok jeg på lang linen og vi holdt oss på det store gress området. Var så vidt i vannkanten.

I dag hadde vi en kjempe fin dag. Bestemte meg for å ta turen ut til Ekerö igjen, men ikke fult så langt ut som til Kaggeholm Slott. I det man krysser Mälaren fra Stockholm til Ekerö, åpenbarer Drottningholm Slott seg, så det var dagens mål. Det er der den svenske kongen og dronningen har sin residens. Det Kongelige slottet i sentrum av Stockholm tror jeg brukes mer til representasjoner og lignende. Rundt Drottningholm er en vakker og stor hage som var super fin å gå tur i med Otto. Tror faktisk vi skal dra tilbake i morgen også.

På vei hjem stoppet vi på et lite fransk bakeri som het Gateau. Jeg har kjørt forbi før, men nå passet det så bra å stoppe for en “fika”.
Satt ute i solen og koste meg med en islatte og en pistasj og bringebær bakkelse. Super digg. Kjørte så hjem med Otto før jeg dro opp til Vallingby kjøpesenter, som er utendørs, for å titte litt. Endte opp med en ny shorts som var på 40% avslag.

Nå skal jeg lage litt middag. Viktig å lage ordentlig mat selv om jeg nå er alene. Det er veldig lett å ta enkle løsninger, men må prøve å være flink. I går hadde jeg sticky, asiatisk kylling med ris og i dag blir det pasta arrabiata.

Snakkes folkens og husk – Si det for å bli det og snakk med dine nærmeste.
http://www.organdonasjon.no

– Katie

Hej

I dag har virkelig vært en dag full av følelser. Denne første uken jeg har vært her i Stockholm har det vært Stockholm Pride og i dag var det tid for den store Pride paraden. Jeg hadde egentlig kjempe lyst til å dra inn til sentrum og se på, men jeg visste at da ville det gå en del tid vekk fra Otto og det føler jeg blir feil nå i begynnelsen.

I dag er det 3 august og 11 måneder siden Toivo sovnet inn på Ullevål. Det er for meg helt ubegripelig at det har gått så lang tid. Det virker på mange måter som at det var i går at det grusomme telefonen kom “Hei, er dette kona til Toivo Eirik Toivonen?”….. og min verden var med det for alltid endret. Det er 11 måneder siden jeg holdt han i hånden, 11 måneder siden jeg kysset han en siste gang, selv om han ikke kunne kysse meg tilbake og det er 11 måneder siden jeg måtte gå ut av rommet hans knust i 1000 biter.

Jeg fikk Toivo sin giftering levert med laptopen i går, så la den ved bilde hans og tente et lys. Jeg har lagt en av hans lokfører distinksjoner på rammen og den lille engelen er det Toivo selv som har laget. Liker å ha en plass for Toivo i leiligheten med meg.

Etter at Otto og jeg hadde fått i oss litt mat, satt vi oss i bilen og kjørte utover mot Ekerö utenfor Stockholm. Det var bare en liten halvtime ut dit så det gikk super bra. Kjenner at jeg begynner å få litt kontroll og retnings sans her. Og det er digg.
Jeg er super fan av Netflix serien Young Royals så jeg måtte ut til Kaggeholm Slott hvor serien ble spilt inn. Det var super fint der ute og helt perfekt å gå tur med Otto der. Og det så jo helt ut som i serien. Kanskje fordi det er 11 måneder siden Toivo døde, så ble jeg litt emosjonell der ute. Det var bare så vakkert.

Dro hjem igjen etter en lang tur med Otto og spiste litt lunsj. Så dro jeg fra Otto litt og tok en liten tur til IKEA igjen. Måtte ha noe småting og duft lys selvfølgelig.

Nå blir det snart middag så vi snakkes,

– Katie

http://www.organdonasjon.no