Det er onsdag kveld og jeg er hjemme alene. For to dager siden hadde jeg time hos fastlegen for å måle INR (tykkelsen på blodet). Å måle INR er noe man må gjøre når man bruker medisinen Marevan. Jeg skal ligge på 2.5, så skal ikke være misfornøyd med 2.6. Etter først noe høy måling, så en lav, virker det som om det begynner å stabilisere seg. Det som var litt kjipt var at INR maskinen streika så måtte ta to stikk. Typisk!
For et par uker siden ba jeg om å gå ta blodprøver for å sjekke stoffskifte. Jeg ble så godt fulgt opp på det tidligere, men nå syns jeg at det har vært en stund. Prøvesvarene var ok, men jeg måtte endre noen medisiner. Etter å ha sendt inn prøvesvarene og medisinendringene til GUCH poliklinikken på Rikshospitalet, fikk jeg telefon derfra i går om nye endringer. Jeg skal ta nye blodprøver på Drammen sykehus om tre uker. Men endringene kan jo gi meg litt hjertebank og nåi kveld har jeg kjent mye på det. Jeg lurer jo på om det er psykisk eller om det faktisk er medisinendringene. Orker ikke sitte her alene og kjenne på det, så har tatt to stesolid (valium). Sånn får det være noen ganger.
Var ute med Arne og Otto tidligere i kveld, men jeg orker ikke gå så langt. Men var ute en halvtimes tid så de fikk snusa og gjort “det de skal”. De har vært ganske rastløse så tenkte en liten tur ville hjelpe. Rastløsheten resulterte også i at Arne fikktak i min Victoria Secret mint lipgloss. Sånn kan det gå når man ikke følger med og har en Arne i hus. De er som barn, så lenge man hører de så er det liksom greit. Det er når de blir stille at de pønsker på noe.
Nå i kveld er Toivo på jobb, Marcus er i Tønsberg og jeg må bare prøve å finne roen.
Lang og rolig morgen. Snakket med Kamilla og Alf om å bli med de til Åletjern i Mjøndalen i dag, men vi var begge ganske slitne og jeg hadde ikke så lyst til å dra fra Arne og Otto. Jeg så at begge hundene var klare for å få ut litt energi samtidig som varmen gjør det jo litt vanskelig. Så da fant vi ut at vi måtte ta de med og bade.
Snakket med naboen og fikk noen tips. Er jo ikke så kjent i nærmiljøet når det gjelder strender og badeplasser. Men det ligger jo små strender hele veien bortover. Så vi fant vår plass. Og det bare to min i bilen. Ut i vår hage.
Da vi kom hjem måtte begge hundene i dusjen ettersom de hadde tatt med seg halve stranden hjem.
Vi satt frem litt ost og kjeks og tok et glass vin til lunch. Slappet av ute under paviljongen før vi på kvelden koste oss mer reker…..og litt mer vin.
Det har vært en rolig dag med min absolutt favoritt person. Det at pappa kom hjem fra sykehuset i dag var bare “toppen av kransekaka”. Får håpe han holder seg i bedre form nå.
I dag hadde vi en sløv morgen på Skøyen. Da vi la oss i går, ble jeg liggende lenge og kjenne på hjerte dunke, angsten, er det angst jeg kjenner, prøv å pust.. .. åååå den dumme ringelyden fra hjerte som er hakket mer kraftig enn jeg setter pris på. Jeg blir så fokusert på slagene. Jeg må ha sovnet tilslutt, men jeg var jo kjempe trøtt da jeg våknet i dag.
Etter litt frokost og TV, dro mamma, Hanne og jeg opp til min bror på Grünerløkka. De har en stor takterrasse så vi koste oss i solen med både Sebastian og Emilie. De er så skjønne og de var i skikkelig slag. Ble ikke så lenge, men det var veldig kos og “tante-kose” kontoen min var full.
På vei fra Grünerløkka ringte pappa for å fortelle at han var ferdig med angiografien og måtte nå ligge i ro. De hadde ikke funnet noe i årene i hjerte hans. Det er jo en kjempe lettelse, men jeg håper det har vært en vekkerklokke for han med tanke på livsstils endringer. Det er veldig rart når man plutselig står på pårørende siden. Jeg vet ikke hvor god jeg er på det. Det er jo alltid jeg som ligger i sykesengen. Først mamma for noen uker siden og nå pappa. Det er jo selvfølgelig kjempe at det går bra med de begge. Men kanskje det er derfor jeg ble liggende så lenge før jeg sovnet.
Etter kjempe koselig grillings hos Kamilla og Alf i Drammen er vi nå hjemme. Jeg er definitivt klar for sengen. Vi snakkes da
Det er blitt juni og det er vel ikke noe tvil om at de siste ukene har vært utrolig varme og sommerlige. Været er jo noe vi nordmenn er veldig opptatt av og snakker mye om. Landet vi bor i er jo veldig langt og natulig nok har vi masse forskjellig vær. Vi her på østlandet har vært utrolig heldig. Helt siden jeg kom hjem fra Tromsø har det vært godt over 20° hver dag. Da har jeg rett og slett ikke hatt ork til å skrive blogg. Sorry!
Forrige helg kom Stine og sønnene hennes, Christer, sørover for å varme seg litt. Planen var at Toivo og Christer skulle i Telenor Arena på “Fast & Furious show”, men dagen før fikk jeg sms om at det var avlyst. Så da måtte vi finne på noe annet moro.
Takket være familien på Vikersund fikk vi være med på Tyrifjorden i båt. Vi koste oss og vi badet. Det var over 22° i vannet og over 30° i luften. For min del, pga hjertet, blir dette nesten for mye. På ingen måte skal jeg klage på været, men for noen pasientgrupper kan varmt vær utgjøre utfordringer. Men med vann, skygge og avkjøling kommer man jo langt. Men jeg kjenner jo at kroppen er mer sliten enn vanlig. Jeg tror også at jeg sliter med å kvitte meg med overflødig væske i kroppen. Jeg kommer ikke ned i vekt uansett hva jeg gjør og nå føler jeg meg bare stor og tung og egentlig utrolig lite keen på å gå i bikini…… men må man så må man i varmen.
Den siste uken har jeg vært ganske utslått. Det har jo vært mye med 40 års laget, Tromsø turen hvor jeg ble syk, besøk og varmen. Denne helgen er Hanne her. Hadde store planer om å komme meg innover til Oslo i dag, men kom i går. Pappa havnet på Diakonhjemmet med et lite hjerteinfarkt og må bli i helgen. Vi besøkte han en liten tur i dag. I morgen skal han på Ullevål på undersøkelser. Før vi besøkte pappa, var Hanne og jeg i Sofienbergparken i Oslo sammen med Thomas, broren vår, og hans lille Emilie på 10 mnd. Det var så koselig. Alltid moro med de små og med mine tantebarn.
Nå i kveld er jeg hjemme alene hos mamma og pappa mens de andre er ute. Syns det er deilig å være litt alene, men gleder meg til å komme hjem igjen til gutta i morgen.
