I dag morges fikk jeg enda en nisse i flax julekalenderen min, så går “all in” i håpet om en million på julaften. Selv om jeg i våres vant livets lotteri med nytt hjerte, hadde jeg jo ikke klaget om jeg vant noe.
I går fikk jeg melding av MIX kiosken i 1 etasje om at jeg hadde vunnet luke 9 i deres julekalender. Vinner jo aldri sånne ting så det var litt moro. En Nonstop pose, to gratis kaffe, en gratis milkshake og et flax-lodd (som jeg ikke vant noe på), moro var det. Mamma kom og vi satt nede en liten stund. All tid utenfor rommet mitt er gull.
Da jeg kom tilbake på rommet fikk jeg gleden av å få fjernet CVK som jeg hadde på siden av halsen min. Kalte det jo bare juletreet mitt. Det var godt å få det ut. Nå har jeg ingenting koblet til kroppen lenger. Kanskje vi ser enden av dette sykehusoppholdet??
Etter lørdagrns perm med min “asfalt møter ansikt” er øye definitivt sårt og blått. Det kommer vel til å være det lenge. Har fått en krem så får vi se om det hjelper på hevelsen og blodutredelsen, men med tanke på at jeg går på blodfortynnende tviler jeg litt på det.
I dag skulle Toivo egentlig komme og hente meg, men på grunn av smertene han har, klarte han ikke i dag. Så i morgen skal jeg hjem til han og mine to blidfiser.
Det gleder jeg meg stort til. Etter treningen i dag kom mamma og pappa og tok meg på Gulskogen senter en tur. Overraskende lite folk der. Fikk kjøpt en julegave og vi satt oss på Espresso House. Der spiste jeg en cream cheese bagel og den var god. Sikkert fordi den ikke er laget her på et stort sykehuskjøkken……
Endelig var dagen kommet. Etter en dårlig natt med masken og de nye instillingene på den, var jeg ganske trøtt, men veldig klar. Jeg skulle på perm….yay! Men før den, fikk jeg kjempekoselig besøk av Toivos fetter. Har jo ikke sett han siden i våres så det var veldig koselig.
Da mamma, pappa, Solveig og Hedvig kom for å hente meg var det en god, men litt rar følelse å komme ut. Vi kjørte til Strømsø senter i Drammen hvor vi satt oss på bakerier/kafeen. Det var godt med skolebrød, snakkis med jentene og kjenne seg delvis normal.
Merket jo på kroppen av jeg ikke henger helt med, men godt allikevel. Egentlig sliten og godt fornøyd med dagens utflukt skulle jeg absolutt se og ta bilder av julelysene på Bragernes Torg. Så pappa kjørte over broen så jeg kunne se. Gikk over veien og tok noen få bilder. Var nok mer sliten enn jeg trodde, for da jeg skulle gå over veien tilbake mistet jeg fotfeste og musklene i beina hadde ikke sjans til å holde meg oppe. Vrikket ankelen og smalt hodet mitt i asfalten. Pappa måtte hjelpe meg opp og få meg i bilen.
Tilbake på sykehuset ble jeg sjekket nøye av en lege. Han konstaterte at de ikke var noe brudd. Gikk rett og slett på trynet…… fått smertestillende nå så skal slappe av før natten.
Enda en god natt med maske i natt. Våknet litt over seks i dag tidlig og fant det definitivt akseptabelt å ta av masken som jeg sov med i natt. Slumret litt før jeg våknet av sykepleier fra lungeavdeling kom for å lese av chipen i maskinen for å se nattens aktivitet. De kom ganske raskt tilbake og ville ta en ny blodgass.
Blodgass er noe av det verste jeg vet. Det gjør vondt og mang en sykepleier, lege, akuttsykepleier og anestesilege/sykepleier har bommet før. Til og med ved bruk av ultralyd samtidig. Jeg kunne nektet, men hva hjelper det da. Etter en liten stund var de tilbake igjen for å fortelle meg at jeg i natt ikke hadde hatt ett eneste pustetopp med de nye innstillingene som ble gjort i går. Legen har også nå bestemt seg for at jeg ikke trenger å bruke oksygen på dagtid eller via masken om natten. Jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. På en side er det veldig bra, men på den andre siden er det litt uvant. Har jo kjent på den tryggheten. Men jeg kjører på. Ikke noe er jo som å klare det selv.
Sammen med fysio i dag, gikk jeg ned til første etasje for å gå litt. Jeg kjenner det jo veldig godt musklene i hele kroppen, men jeg merker at det blir litt bedre for hver dag. Jeg fikk lagt en lapp med navn og nummer i MIX kioskens julekalender og litt julemarsipan. Rett og slett fordi det er super digg!!! Fikk litt julestemning der nede også.
Vel tilbake var det skift av CVK’n jeg har i halsen. Jeg kunne sikkert fått den fjernet nå for det eneste den brukes til er blodprøver. Men nettopp derfor beholder jeg den. Men mine årer er det jo et mareritt å ta blodprøver. Det ble skiftet bandasje på det venstre benet mitt og fikk satt influensavaksinen og en jernsprøyte.
Legger vel ikke skjul på at det er lite som skjer her på sykehuset. Ukedagene går sånn passe greit, men helgene er jo super kjedelig. Det er lite action for å si det sånn.
I natt våknet jeg i halv fire tiden og da tok jeg av meg masken som hjelper meg med pusten om natten. Det blir jo så tørt og varmt inne i masken, men jeg er fornøyd med at jeg klarer å sove litt med den.
I går kveld fikk jeg en sms at jeg hadde time i dag på Drammen Sykehus i dag kl.11. De siste årene har jeg kun gått til kontroll på Drammen sykehus for to ting. Det ene er hjerte og det andre er etterkontroller for livmorkreften jeg hadde i 2015. Ettersom jeg ligger her som pasient på grunn av en hjertetransplantasjon, regnet jeg med at det var for kreftkontroll. Etter mye om og men, via flere avdelinger, endte jeg opp på lunge avdelingen. Der ble jeg møtt av en sykepleier som sa at jeg var oppført i listen deres, men at det var de som skulle komme til meg for å gjøre innstillinger på pustemaskinen. Så da var det tilbake på rommet igjen.
Etter en liten pause kom Kjersti som er min fysio. Etter at den ene legen her om dagen ikke var like imponert over mine ni trappetrinn og mente jeg måtte kunne klare 16, fikk jeg fanden i meg. Jeg gikk fra 4 til 5 etg og det var 24 trappetrinn. Så da var det gjort, utrolig tungt i beina, men utført.
Kom tilbake og måtte fly rett på toalettet. Vanndrivende og dårlig kontroll etter mye tid med kateter er en dårlig kobinasjon og jeg er ofte der om dagen. Var akkurat ferdig når jeg hørte noen komme inn på rommet mitt. Tenkte kanskje det var en sykepleier, men da jeg kom ut av badet fikk jeg øye på en litt eldre mann som stod midt i rommet mitt. Prøvde å fortelle han at han ikke hørte hjemme her inne og at han måtte gå tilbake til seg selv, men skjønte fort at det ikke gikk “hjem”. Når han da begynte å åpne beltet og de øverste knappene på buksen sin tenkte jeg at jeg bare måtte få tak i en sykepleier. Det gikk jo greit, men det må jo være forferdelig vanskelig å ha det sånn.
Har nå tatt min kveldstur ned til terrassen. Godt med litt luft. Er jo mye inne.
Min kjære Toivo har jo blitt kjempeforkjølet i tillegg til å ha tatt ett ribben her om dagen da han tok svanesjøen og datt i oppkjørselen vår da han skulle strø. Regner ikke med at han kommer i morgen heller stakkars. Nå som jeg endelig får lov til å ta litt perm på dagtid håper jeg det ikke blir lenge til han henter meg og tar meg med ut av dette huset en liten stund. Det ser jeg frem tid.
I dag har jeg ikke hatt så veldig god matlyst, så frokost ble to næringsdrikker. Klokken halv tolv kom fysio Kjersti og jeg hadde min daglige trening. De siste par dagene har jeg prøvd meg i trapp, så for å forandre litt på gikk jeg ned til kiosken i 1 etasje og gikk en runde der. Etterpå var det opp på rommet for litt styrke på armene med strikk.
Etter fysio kom Toivo innom på vei til jobb en tur. Merker at formen kommer seg så fort nå at trangen til komme seg ut av sykehuset blir bare større og større. Nå i kveld måtte jeg bare ut av rommet, så jeg gikk ned til terrassen uten noe støtte. Var godt og kaldt ute så å stå der et par minutter var bare så deilig. Det at jeg hadde droppet å ta med oksygenet mitt gikk også helt fint. Men da var det også godt å komme tilbake på rommet.
Der ventet en ortoped for å se på det venstre benet mitt. De liggesårene jeg fikk under operasjonen er fortsatt ikke helt grodd så de må jo følges med på. De kommer seg de også.
Ellers skjer det ikke så mye her på Medisin 1 på Drammen Sykehus. Som dere ser
Da er jeg godt plantet på medisin 1. Siden jeg kom hit forrige uke har formen tatt fart i riktig retning. Selv om jeg ikke er 100 % stødig og helt selvhjulpen er jeg på vei. Kryss fingre og tær og bank i bordet for at jeg nå er ferdig med tilbakeslag,
Treningen med fysio og egentrening går bra. I går klarte jeg å gå i trapp for første gang på 4.5 måned, så det var blytungt. Men i dag klarte jeg en avsats på ni trinn. Det er jo ikke mye for mange, men jeg er kjempefornøyd.
I dag kom mamma på besøk hun hadde med seg en pakke som var kommet i posten. Min tidligere kollega, Iren, hadde sendt meg en care-package. Full av masse gaver for å glede meg. Noen mennester er fantastiske. Evig takknemlig for å ha henne og mange andre fantastiske i livet mitt.
Målet mitt nå er jo å komme hjem til jul. Jeg får litt inntrykk at det kun vil bli med perm. Men det er bedre enn å ikke få komme ut herfra. Har skapt meg litt jul på rommet. Hanne kom i ettermiddag og hun haddemed en liten boks med hjemmelaget pepperkaker….mmm!! Var kjempegodt!
