Hei du,

Så hyggelig at du stikker innom bloggen min. Det er blitt natt til onsdag alt. Jeg syns dagene og ukene går så fort nå. Det er sikkert derfor jeg føler at julen dukker opp like overraskende hvert eneste år. Har slitt en del med smerer i det siste så har tatt det ganske med ro, samtidig som det er viktig å bevege seg. Jeg har kun klart noen små turer ut med Otto denne uken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I helgen var jeg på Olivia Østbanehallen sammen med mamma, pappa, Hanne og Thomas. Jeg kan ikke huske sist vi var sammen, bare vi fem. Det er jo egentlig ikke så rart at det er lenge siden. Når “barna” blir voksne og får sine egne familier så tenker man kanskje ikke så mye over å treffes, bare vi fem. Vi fant vel ganske fort ut at det skal vi gjøre fast en gang i året. Egentlig burde Hanne, Tom og jeg også møtes med jevne mellomrom. Vi var som sagt på Olivia og jeg elsker jo kanskje italiensk mat over alt. Det eneste som irriterer meg er at jeg alltid velger det samme. Vi mennesker er jo så veldig vanedyr. Så igjen, som før, ble det Pasta di Manzo. Den er bare helt fantastisk.

Jeg var jo ganske heldig og fikk parkering like ved Østbanehallen og godt var det siden jeg hadde med en helium ballong og en stor blomsterbukett. Vi dro jo for å feire mammas 75 års dag som er om noen dager. Men mens jeg gikk nedover mot restauranten, så dro jeg inn alt jeg kunne av Oslo. Elsker byen min.

Denne uken har gått ganske stille og rolig for seg. Til helgen skal Toivo og jeg på seminar med Voksne med Medfødt Hjertefeil på Soria Moria i Oslo (ved Holmenkollen, like ved der jeg vokste opp). Seminaret skal handle om medfødt hjertefeil og psykisk helse. Selv om jeg nå har et nytt hjerte og ikke lenger har min gamle diagnosed,

Fallotstetrade https://sml.snl.no/Fallots_tetrade , har jeg jo levd med det i nesten 41 år og vet veldig godt hva slags psykisk belastning det kan ha. Har jo lenge før hjerte transplantasjonen lengtet etter et slikt seminar, så jeg gleder meg veldig. Det at Toivo engasjerer seg og vil være med er jo bare et kjempe pluss!! Selv om vi skal ha julebord på fredag kveld må jeg innrømme at det jeg nesten gleder meg aller mest til, er foredraget Katrine Eriksen skal ha på lørdag. Jeg har virkelig savnet henne etter at hun sluttet på Rikshospitalet for å begynne med GUCH pasienter på St. Olavs Hospital i Trondheim. Så mange timer og dager hun har brukt på meg og min familie gjennom de desidert verste stundene.

I dag har jeg fått unna enda flere julekort. Jeg bestemte meg noe sent for at, jo, jeg ville male de selv. Det er jo veldig koselig. Så blir det spennende å se hvor mange jeg klarer å lage. Her er noen av de jeg har laget til nå og ikke alle er helt ferdige.

Ha en super onsdag folkens!

– Katie

Hey

Som vanlig har klokken bikket midnatt, og vel så det. De ringte fra Rikshospitalet I dag for å fortelle meg om noen små endringer i møtet som jeg skal på i morgen. Toivo skal jo også være med, men føler at dette blir en liten avslutning for meg. Det er nå 2 ½ år siden jeg fikk den telefonen som skulle redde livet mitt. Klokken var 20.34 på en helt vanlig hverdag da mobilen ringte. Toivo lå på sofaen og så på tv mens jeg satt og koste med Otto mens jeg bare halvveis fikk med meg hva som var på skjermen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker at jeg kjente igjen nummeret i displayet med en gang. Jeg visste at når nummeret begynte på 2307….. så var det Rikshospitalet. Nå har jo jeg vært inn og ut av det sykehuset oftere enn de fleste, formen var jo ekstremt skrantende og jeg visste at det begynte å gå skikkelig dårlig for meg, men å ringe meg på kvelden kunne bare bety en ting…. 

– “Eh…halo?”, sa jeg med en litt svak og skjelvende stemme.

– “Hei, er det Kathrine jeg snakker med?”

– “Ja, hei. Det stemmer det.”

-” Hvordan går det med deg?”

Jeg må jo innrømme at jeg ikke husker så veldig mye mere av den samtalen for like etterpå sier han ;

– “Jeg ringer for å fortelle deg at vi har et nytt hjerte til deg. Hva tenker du om det?

Jeg tenkte vel strengt tatt ikke så veldig mye mer. Fikk beskjed om å møte neste morgen på akuttmottaket på Rikshospitalet hvor jeg skulle gjennom en del forberedelser som blodprøver, dusjing, pusse tennene to ganger, ta noe medisiner og skifte. Bortsett fra at jeg gjorde de tingene og at Toivo, mamma, pappa, Thomas, Marit, Hanne, Solveig og Hedvig var der husker jeg ikke noe mere fra etter jeg ble trillet opp til operasjonssalen….

Etter operasjonen fikk Toivo og familien all info, de kunne snakke med leger, kirurger og sykepleiere tik en hver tid for å finne ut hva som skjedde, behandling etc. Jeg…..jeg sov. Og da jeg var våken fikk jeg ikke med meg så mye heller. 

Så det er det som er poenget med morgendagen. Jeg skal få komme tilbake og besøke intensivavdelingen hvor jeg lå mer eller mindre de 6 månedene etter transplantasjonen. Jeg skal få snakke med den ene overlegen på intensiven som hadde mye av ansvaret for meg, jeg skal besøke kardiologisk sengepost og hilse på de som er der og jeg er så spent. 

Så jeg har SOMMERFUGLER I MAGEN OG KLEENEX I VESKEN!

– Katie 

Hei igjen

Da er jeg i seng. Kanskje ikke helt klar for å sove, men må prøve å skjerpe meg litt når det gjelder sengetid. Legger meg jo altfor sent. Tok med meg all akvarellmaling og utstyr jeg hadde med meg til Oslo forrige uke opp til andre etasjen hjemme i kveld. Frem til nå har jeg malt litt nede, men vet at Toivo ikke liker det, så greit å få det opp. Misforstå meg rett, han liker at jeg maler, bare ikke på spisestuen. Skjønner jo det og i fjor ordnet han jo den fine plassen oppe til meg.

Så etter middag gikk jeg opp. Det er så deilig å sitte der og male, tenke og fundere over livet og andre ting, kanskje skrive litt eller bare se en film. Det er min plass liksom. Da jeg kom opp fikk jeg se monstera planten min og min første stikling. Begge levde i beste velgående.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min mormor i England, Nanny, hadde veldig grønne fingre og det var hagen hennes et veldig godt bevis på. Jeg har alltid egentlig hatt en liten fascinasjon av å få ting til å gro og leve. Nanny hadde en typisk engelsk hage.den var avlang og delt i to. Første del var en liten plen omringet av mengder med vakre blomster i alle farger og fasonger og en fiskedam nederst. Når man gikk gjennom grinden til den bakerste delen var det et lite drivhus og rekker med grønnsaker. Langs gjerde var det bringebær hekk hele veien. Får så mange gode minner når jeg tenker på henne og hagen. Tror det er derfor jeg blir så lei meg når plantene mine bare dør. Håper hun ser ned på meg nå og er stolt av mine monstera planter.

Satt oppe litt utover kvelden og fikk begynt på et bilde som skal være en gave. Vil ikke si så mye for jeg vet jo ikke hvem som leser bloggen.

Ganske sikker på at Otto ikke sier noe i hvert fall. Det er så koselig at han blir med opp når jeg sitter der.

I morgen skal jeg begynne på litt rydding og vasking. Se hvor langt jeg kommer. Er sikkert utslitt etter å vaske badet. På onsdag skal jeg på Rikshospitalet. Det er visst ganske vanlig for Hjerte  transplanterte å få komme tilbake og se hvor man har ligger og hvem som har passet på en. Blir nok ganske emosjonelt, men bra! Jeg har sommerfugler i magen, men på en god måte  har bedt om å få snakke med kirurgen som transplanterte meg. Har bedt om å få se bilde av mitt gamle hjerte, hvis det eksisterer. Skal også innom kardiologisk sengepost og hilse på alle kjente der. Kanskje det kan bli en avslutning på et ekstremt krevende år og opplevelse. Blir kanskje aldri ferdig med det, men litt kanskje.

Nå er det uansett natta!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

Hey

Mandag morgen dukker opp like uvelkommen hver eneste uke for mange. Helgen er enten bare et svakt minne eller så uendelig langt fremme i tid. Jeg har ikke sånne tanker om den ene eller den andre dagen i uken. Som 100% ufør går dagene mine ofte i ett. Jeg vet at mange tenker at det må være såååå deilig å ikke måtte gå på jobb eller skole, men det er ikke det. Jeg skulle veldig gjerne likt å jobbe litt, men enn så lenge så klarer jeg ikke det. Men jeg håper så inderlig at det endrer seg med tiden. At livet etter hjerte transplantasjonen skulle bli så krevende helsemessig, var jeg absolutt ikke klar over. Jeg visste at det ville bli utfordringer, men ikke som det har blitt. At pandemien dukket opp ca 6 uker før jeg ble skrevet ut av sykehuset hjalp jo ikke. For å komme hjem med ekstremt nedsatt imunforsvar gjorde jo at jeg ble sittende inne stort sett 24/7 den første tiden. Og noe form for fysioterapi, trening eller behandling var jo helt utelukket. Kun det mest nødvendige av legetimer og blodprøve.

Men nå er jeg jo i gang og det er bra, men fortsatt krevende. Og mandag er faktisk trene dag hos fysioterapeuten min, Marius. Forrige uke var jeg på trening på mandagen, men onsdag i forrige uke stakk han av på en tur til New York (lucky guy) så treningen ble droppet torsdag og i dag. Skal tilbake førstkommende torsdag, men friheten i dag gir meg muligheten til å fortsette med illustreringen min til barneboken.

Kjenner at julen puster meg i nakken og den kommer jo også like overraskende på oss alle. Vet det er ting jeg må ordne, men akkurat nå har jeg lagt det i bakhodet for å fokusere på illustreringen.

Vi snakkes

– Katie

Hei du

Det er søndag kveld og jeg har kommet meg i seng før midnatt. Klokken er bare 22:39, så det må jo være en personlig rekord. Denne uken og helgen har gått overraskende fort, men det har vært en bra uke. Mye spennende som skjer de neste ukene frem mot 2022. 

Onsdag denne uken var jeg I Oslo. Spiste middag hos min søster, Hanne, med hennes venninne, Ida, og min niese, Hedvig. Etterpå dro Hanne, Ida og jeg med trikken til Aker Brygge for å se stand up på Latter. På grunn av Covid-19 så har vi ikke kunnet dra før nå. Vi møtte noen andre venninner av Hanne, kjøpte et glass champagne og gikk inn i hoved scenen. Super bra plasser på 5 rad og ut bak teppet kom hun, Heksen over alle hekser, Sigrid Bonde Tusvik. Man kunne lett merke at hun nylig hadde blitt singel etter at mannen hennes tidlig hadde vært utro. Han fikk gjennomgå i showet, so tydelig var endret siden premieren for et par år siden. Men fy fader så dyktig hun var og all nedsettende kommentarer om ha  ble gjort på en så utrolig intelligent måte. Tøff dame.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg er utrolig fornøyd med å bo i Sande, lille rolige Sande. Kun 15 minutter fra Drammen og 45 minutter fra Oslo…… Men det skjer noe med meg når jeg drar til Oslo. Spesielt på kvelden og jeg skal ut og kose meg. Det er nesten som sommerfugler i magen. Jeg vil alltid være en Oslo jente. 

Dagen etter Sigrid Bonde Tusvik på Latter, skulle jeg ha et møte med forfatteren av barneboken jeg har laget illustrasjoner til. Ettersom hun bor i Oslo, ble jeg over hos mamma og pappa så jeg slapp å kjøre inn. Eller hun ut. Vi snakket om forside og at noen av bildene jeg hadde gjort, måtte endres eller gjøres om. Så nå har jeg en liten jobb foran meg, men fy søren som jeg gleder meg til jeg ser boken ferdig. Blir rart, men også et veldig stolt øyeblikk når jeg ser navnet mitt på boken.

Jeg satt i går, lørdag, og holdt på med forsiden til barneboken og Toivo var borte på sin nye jobb, da jeg fikk en sms fra imin gode venninne, Liesl. Hun inviterte oss på skalldyr den samme kvelden om vi ville komme. Det var jeg ganske snar om å takke ja til ettersom det som stirret meg i fjeset da jeg åpnet kjøleskapet var en enkel liten kjøttpølse!! Toivo kom hjem og skiftet mens jeg fikk stæsjet meg opp, på med min LBD (LittleBlackDress) og kom meg ut av døren. PS, alle jenter bør ha en LBD i klesskapet. Funker til absolutt alt. Min er fra ZARA, jeg har hatt den i kanskje 10 år og det er min nødkjole hvis jeg ikke “har” noe annet.

Etter noen digge, amerikanske pannekaker som jeg stekte i dag tidlig, har dagen bare gått til skikkelig slaraffen liv med Toivo og Otto. Marcus ringte for å gratulere Toivo med farsdagen og jeg ringte pappaen min ❤

Håper alle har hatt en bra uke og helg  grattis til alle pappaer der ute!!

Natta folkens så snakkes vi snart!

– Katie

Hey

Det er blitt 13 november og jeg kom aldri så lang som å fortsette forrige innlegg dagen etter. Føler virkelig at det er mye som skjer nå fremover. Mere enn det pleier. Det er sikkert ikke det, men når jeg tenker at jeg lå på Drammen sykehus på denne tiden av året for 2 år siden og ifjor var vi vel alle stort sett hjemme for oss selv på grunn av Covid-19, så virker det bre mere. Nå får vi “lov” til mere og tillegg har jeg muligheten.

Ifjor var vi hjemme og hadde gleden av å feire med Marcus. Føler alltid at noe ikke stemmer de årene han ikke har feiret med oss. Men på grunn av strenge covid regler og smittefare, var det oss tre og det var egentlig ganske deilig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det blir spennende å se hvordan det blir i år. Sånn som det ser ut nå, blir det vel bare toivo, meg og Otto go’gutten. Disney jul på TV blir det uansett. Ikke jul uten ❤

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til  skrive så mye om julen, men jaja!! Er jo faktisk ikke så lenge til.

❤❤❤❤

Leste i nyhetene i dag at regjeringen vi ha påbud om at helsepersonell  som er uvaksinerte må testes 2 ganger I uken og bruke munnbind. Det er jo vel og bra det, men det absolutt ikke nok!!

Det er vel ingen hemmelighet at som 13 ganger hjerteoperert og hjerte transplantert, er jeg en forkjemper for at alle skal vaksineres. Jeg er også enig i at i de aller fleste tilfeller skal man få bestemme selv, men akkurat her skurrer det for meg. Jeg vet at det finnes de som av helsemessige årsaker ikke kan ta vaksinen, men det er jo ikke de det er snakk om her!

Under pandemien, som vi ALLE burde nå vite ikke er over, men faktisk på litt stigende trend igjen, har helsepersonell vært og er våre HELTER. Og all ære til de for det, men som helt, hvordan kan man VELGE å ikke vaksinere seg for så å jobbe tett med de sykeste av de syke? Hvis dere mener vaksinen ikke er trygg for deg, bør ikke pasienten som kanskje ikke kan snakke for seg, være beskyttet fra deg for å kunne føle seg trygg med tanke på covid19 smitte??

Kjenner at hvis jeg fikk vite, som immobil intensivpasient uten mulighet for å snakke, at jeg ble passet på av uvaksinerte, hadde det ført til ekstrem stress, ubehag og redsel og dødsangst.

Dagens hjertesukk!!

Nei, jeg får vel prøve å sove… planer i morgen også!

Ha en strålende helg folkens!

Katie

Hey

Lurer på om jeg er et nattdyr. Hvis ikke, og det er vel kanskje mest sannsynlig, er jeg skikkelig dårlig på normal døgnrytme. Nå er jo klokka igjen midt på natten. Nærmere bestemt 02:42 og jeg har akkurat krøpet i seng, lysvåken. Den siste timen har jeg sittet oppe i andre etasje og malt et bursdagskort til min kjære og gode barndoms venninne, Hilde, som jeg forhåpentligvis treffer i morgen. Jeg skal til Oslo og det hadde vært så fint å få gitt henne bursdags gaven og kortet.

Dette har vært Toivos første arbeidsuke og det virker som om han trives veldig godt. Ingenting er bedre enn det. Og i kveld var han med sine nye kollegaer på Stasjonsgården her I Sande, invitert på pizza og øl av en av firmaets kunder. Han kom hjem med smil om munnen og skravlet i ett sett. Jeg blir helt varm inni meg når jeg ser at han har det godt. For dere som følger bloggen eller kjenner meg godt, så har jo de siste årene vært skikkelig tøffe. Føles ut som det virkelig begynner å snu for oss begge.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mandag denne uken var jeg hos fysio Marius her I Sande. Vi ble enige om at jeg skal trene to ganger I uken og terskelen for å avlyse skal være HØY! Følte nesten som at jeg satt på rektors kontor….hehe!.

Nei, nå får jeg prøve å sove…. fortsetter i morgen

– Katie

Heisann

Reagerte såvidt det var da Toivo sin vekkerklokke på mobilen ringte ustyrtelig tidlig. Kunne ikke vært mere stolt av Toivo som hadde sin andre dag i den nye jobben i dag. Så i kveld måtte vi legge opp den ene buksen. Det artige med den symaskinen er at for mange år siden ønsket jeg meg så veldig en litt ordentlig symaskin og det fikk jeg i bursdags gave av min min kjære. Det tragiske er at jeg har brukt den en håndfull ganger så når den tas frem, står jeg ofte som et stort spørsmålstegn og intenst prøver å huske noe av det jeg lærte på håndarbeiden på Hovseter ungdomsskole. Veldig greit at Toivo og jeg sammen klarte jobben. Får definitivt ikke Årets husmor pris i år!!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Et lite triks jeg lærte av min søster, Hanne, nå i kveld er hvis man mangler den biten på symaskinen som holder fast snellen på toppen, kan jeg bare bruke en klesklype. Ta-daaaa!!

Tidligere på dagen fikk jeg ånden over meg til å bake noe igjen. Innser jo at den ånden jeg fikk over meg burde heller vært for å gjøre husarbeid, men den ånden ligger nok litt lenger bak i tankene. Bestemte meg egentlig for å lage en enkel liten kake, men I prosessen endte jeg opp med muffins  oppskriften er jo egentlig til muffins, men for en del år siden da vi var i Bårstua i Finnmark, da jeg innså at vi ikke hadde muffins former etter at deigen var ferdig, endte vi opp med å lage ei lita kake.

Veldig enkelt og godt og da min kjære kom hjem, bli og fornøyd, om noe sliten ble der en av hans favoritter til middag, shell med fiskepudding, reker og erter. Jeg spiser det, men absolutt ikke på toppen av listen min. Otto kunne nok tenkt seg å smake, men det er jo ikke noe nytt.

I kveldens episode av Truls og Hellstrøm,  var de i Tromsø,  så da satt jeg og drømte meg nordover. Planen var jo å dra nordover, men må droppe det på grunn av et seminar Toivo og jeg skal på. Rekker virkelig ikke alt nå før jul heller. Heldigvis blir ikke Tromsø borte.

Nå bikker jeg i seng….wow, klokken er 23:53 så det må jo være bra!

Natta folkens

– Katie

Hei du

Ok, så klokken har bikket midnatt, men dagen jeg legger bak meg var 1 november og vi er nå inn i den siste høstmåneden. Når jeg stikker hodet ut av døren nå, kan jeg lukte vinteren og jeg syns det er helt ok. Elsker å leve i et land med fire årstider.

Etter at jeg stressa meg opp i går morges, kledde på meg, lagde frokost etc, var det bra Toivo stoppen eg før jeg gikk ut av døren. Jeg var nemlig helt sikker på at jeg skulle på trening hos Marius, min fysioterapeut. Bommet med en dag! Så I dag var jeg 100% sikker på at det var riktig i dag. Jeg hadde fått time hos han klokken 10.00 og jeg kom inn døren 09.58…. hadde sittet og sett på God Morgen Norge og spilt lit candy crush og fulgte noe sløvt med på tiden. Dette var også første trenings timen min etter at jeg kom hjem fra LHL rehabiliteringen. Det er jo litt fint at Marius faktisk har jobbet på gamle Glitreklinikken og så etterpå på LHL sykehuset med rehabilitering av lungesyke tidligere. Han kjenner jo de jeg har hatt som trenere der. Jeg hadde bedt om et par ord før vi startet. Som jeg har nevnt så ble jo ikke treningen på LHL optimal ettersom jeg fikk en infeksjon i leggen og helen sprakk. Syns det var greit å nevne det. Hver mandag og torsdag har han en liten gruppe som trener individuelt, men samtidig under hans nøye oppsyn. Så etter samtalen i dag ble jeg med. Har jo mitt eget trenings program som jeg bruker, og som jeg også brukte på LHL rehabiliteringen. Veldig fornøyd med dagens innsats.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter treningen ringte jeg Toivo for å høre hvordan første dagen i ny jobb hadde gått. Kom ikke så langt i samtalen før jeg innså at han faktisk satt i bilen utenfor og ventet på meg. Han hadde fått gå etter lunch for at han skulle avgårde for å kjøpe vernesko.              Da han sa han skulle kjøpe de verneskoene så sier han til meg “kan du ikke bli med da, det er på Gulskogen”. Jeg hopper inn i bilen og nesten begynner å glede meg til en islatte på Espresso House, men det han unnlater å fortelle er at vi ikke skal på Gulskogen Senter, men i en butikk like ved!! Så det ble ikke noe islatte på meg i dag!! Luring!

Da vi kom hjem gikk jeg opp i andre etasje på maleplassen min.  Har ikke sittet der siden før LHL heller. Når jeg tenker meg om har jeg ikke malt siden jeg kom hjem, kun sketchet. Jeg fikk ryddet i alt av maleutstyr, jeg fikk vasket over og sortert alt med hvor det skulle.

Men nå har jeg faktisk tre forskjellige bilder jeg skal male på bestilling og den første er sketchet ferdig.

Dette er en sketch av ei venninnes families ferieleilighet i Tyrkia. Den er klar for farge, men har lagt den litt til side ettersom jeg har et bilde jeg må bli ferdig med før. Jeg prøvde meg på det jeg skal gi bort i gave og til forandring av det jeg gjør  anligvis, så droppet jeg blekk kantene rundt bygningene. Men kjenner at det ikke ble helt riktig for meg.

I morgen skal jeg gjøre det på nytt, men med blekk og akvarell. Det er det jeg føler meg mest komfortabel med.

Måtte en tur på butikken i kveld og da stakk jeg innom dyrebutikken. Han en veldig fornøyd Otto her i kveld som har fått en ny ball. Forhåpentligvis forsvinner den ikke under sofaen.

Nei, nå skal jeg slukke lyset. Klokken er nå 01.03… god natt folkens!

– Katie