Hei igjen
Da er jeg i seng. Kanskje ikke helt klar for å sove, men må prøve å skjerpe meg litt når det gjelder sengetid. Legger meg jo altfor sent. Tok med meg all akvarellmaling og utstyr jeg hadde med meg til Oslo forrige uke opp til andre etasjen hjemme i kveld. Frem til nå har jeg malt litt nede, men vet at Toivo ikke liker det, så greit å få det opp. Misforstå meg rett, han liker at jeg maler, bare ikke på spisestuen. Skjønner jo det og i fjor ordnet han jo den fine plassen oppe til meg.
Så etter middag gikk jeg opp. Det er så deilig å sitte der og male, tenke og fundere over livet og andre ting, kanskje skrive litt eller bare se en film. Det er min plass liksom. Da jeg kom opp fikk jeg se monstera planten min og min første stikling. Begge levde i beste velgående.
Min mormor i England, Nanny, hadde veldig grønne fingre og det var hagen hennes et veldig godt bevis på. Jeg har alltid egentlig hatt en liten fascinasjon av å få ting til å gro og leve. Nanny hadde en typisk engelsk hage.den var avlang og delt i to. Første del var en liten plen omringet av mengder med vakre blomster i alle farger og fasonger og en fiskedam nederst. Når man gikk gjennom grinden til den bakerste delen var det et lite drivhus og rekker med grønnsaker. Langs gjerde var det bringebær hekk hele veien. Får så mange gode minner når jeg tenker på henne og hagen. Tror det er derfor jeg blir så lei meg når plantene mine bare dør. Håper hun ser ned på meg nå og er stolt av mine monstera planter.
Satt oppe litt utover kvelden og fikk begynt på et bilde som skal være en gave. Vil ikke si så mye for jeg vet jo ikke hvem som leser bloggen.
Ganske sikker på at Otto ikke sier noe i hvert fall. Det er så koselig at han blir med opp når jeg sitter der.
I morgen skal jeg begynne på litt rydding og vasking. Se hvor langt jeg kommer. Er sikkert utslitt etter å vaske badet. På onsdag skal jeg på Rikshospitalet. Det er visst ganske vanlig for Hjerte transplanterte å få komme tilbake og se hvor man har ligger og hvem som har passet på en. Blir nok ganske emosjonelt, men bra! Jeg har sommerfugler i magen, men på en god måte har bedt om å få snakke med kirurgen som transplanterte meg. Har bedt om å få se bilde av mitt gamle hjerte, hvis det eksisterer. Skal også innom kardiologisk sengepost og hilse på alle kjente der. Kanskje det kan bli en avslutning på et ekstremt krevende år og opplevelse. Blir kanskje aldri ferdig med det, men litt kanskje.
Nå er det uansett natta!
– Katie
