Da er hjemreise dagen bestemt. Jeg forlater denne vakre byen for nå, men ikke for alltid, tirsdag 17.desember. Det er tre dager før planen. Planen var også å dele kjøreturen i to med overnatting på hotell i Karlstad, men den har jeg avlyst. Merker på hele meg at tiden min her I Stockholm nærmer seg slutten.
Jule hjertet på Sergels Torg
Jeg har vært så heldig som har hatt denne muligheten til å kunne bo her siden I sommer og virkelig bearbeidet tapet av min elskede Toivo. Det er fortsatt mange dager hvor jeg ikke forstår at han faktisk er borte. Det er for vondt å tenke på. De fleste dagene går veldig bra og jeg merker at de gode dagene blir flere og flere. Jeg tror så absolutt Stockholm har hatt en stor rolle i dette.
Mens jeg har vært her har jeg fulgt Instagram kontoen til Jenny, som heter @sthlmfoodgems og tar for seg kafeer, barer, restauranter og delikatesser i Stockholm. Og takket være denne Instagram kontoen besøkte jeg denne uken Käcks Bageri i Sundbyberg her i Stockholm denne uken. Kjøpte med meg en croissant med västerbotten ost og en safrans giffel. Sykt godt.
Det har blitt så mye fika på meg de siste månedene, men “when in Rome” som de sier… eller i mitt tilfelle “when in Stockholm” 😜
De siste par dagene har jeg begynt å male litt igjen og det har vært godt. Det er aldri feil med litt art therapy. Det har blitt mye julekort. Liker å lage mine egne.
Da har det blitt 28 november. Under en måned igjen til julaften og snart hjemreise til Norge.
I helgen fikk jeg besøk av fineste Solveig og hun er sistemann som kommer på besøk mens jeg har holdt til i Stockholm siden i sommer. Hentet henne forrige fredag kveld på Centralstasjonen og ettersom hun kom inn ved halv ni tiden på kvelden, dro vi rett bort på Södermalm og spiste mat på Meatballs for the People. Var der med Amy for noen uker siden og det var super god mat. Og kjøttbullar er jo en av de mest svenske tingene jeg vet om.
Er så stas å få besøk av denne vakre jenta. Da vi kom hjem var det stor stas for Otto. Tror det tok 10 minutter før han sluttet å “gråte” av glede.
Da Solveig valgte å sove litt lenger lørdag morgen ble det nesten ulidelig for Otto å vente på at hun skulle komme seg opp.
Lørdagen ble det en tur på Drottningholm og med årets første snøfall et par dager i forveien lå det et vakkert, hvit slør over slottet og parken.
Etter en deilig tur med Otto i trädgården rundt slottet kjørte vi inn til en japansk kafe, ikke så langt fra Odenplan i sentrum. Etter at jeg kom til Stockholm har jeg fulgt en svensk jente, Jenny, på Instagram. Hennes konto der heter @sthmlfoodgems og hun legger ut tips til alt fra delikatesse butikker, til kafeer, barer og restauranter i Stockholm og omegn. Så den japanske kafeen som Solveig og jeg dro til hadde jeg sett på hennes Instagram. Kafeen heter Koya, som jeg fant ut betydde “hytta” på japansk. Og det passet for det var lite og intimt med godfølelsen. Vi bestilte en kaffe hver og en strawberry shortcake og en matcha leder cake. Matcha er grønn te.
Cafe Koya Gästrikegatan 3, 113 62 Stockholm
På kvelden hadde vi bestilt bord på Panda, en asiatisk restaurant ved Centralstasjonen. Bestemte oss for å ta tunnelbanan så jeg også kunne ta et glass om jeg ville. Solveig hadde googlet seg frem til at Panda hadde Stockholms beste dumplings, en av hennes favoritter, så da ble det dit vi dro.
Maten var kjempegod selv om dumplings ikkee er min personlige favoritt. Ettersom vi hadde spist oss så mette på fantastisk mat, bestemt vi oss for å gå til Sergels Torg for å ta tunnelbanan hjem derfra.
Julelysene er kommet opp og vakre Stockholm blir om mulig enda vakrere.
Søndag ble det Gamla Stan og julemarkedet der. Følte det er et absolutt must i førjulstiden her i Stockholm. Det finnes julemarked over hele byen og på mange av slottene rundt, men Gamla Stan er jo så spesiell.
Fant en super koselig kafe Kakbrinken i et smug hvor vi tok en fika. Jeg fikk endelig prøvd et stykke prinsesse tårta, som egentlig bare er et stykke marsipankake 😊
Helgen gikk unna i en fei og mandag reiste Solveig hjem igjen til Oslo. Kjenner nå plutselig at det ikke er mer enn tre uker til jeg selv reiser. Utrolig hvor fort denne høsten har gått. Er så glad for at jeg bestemte meg for å være her noen måneder, men begynner å bli klar for å dra hjem og starte livet mitt på nytt 😊
I dag ble det endelig en tur til Stockholm Stadshus. Jeg har kjørt forbi og sett den mange ganger, men aldri dratt for å gå tur i hagen rundt. Det er ikke noen stor hage, men Otto og jeg tok turen. Vi parkerte et lite stykke unna, langs vannet, og gikk rolig bort. På andre siden av vannet ligger Södermalm og med den vakre solen som skinte i dag ble det mange flotte bilder.
Fra Stadshuset er det vakker utsikt over Södermalm og Riddarholmen. Jeg vet ikke hva Stockholm gjør med meg men jeg elsker det. Det er kanskje en av, om ikke den, vakreste byen jeg vet om. Og vil alltid elske min tid her, selv om den har blitt et bakteppe til sorgen etter Toivo. Stockholm har gitt meg rom til å puste, ta tak i sorgen, bearbeide den og byen har tillatt meg å våge å se videre i livet. For uansett hvor jævlig det har vært å miste min elskede Toivo, å bli enke i en alder av 45 og måtte starte på nytt, vet jeg jo at livet går videre. Det skal gå videre og Toivo hadde ikke villet noe annet. Jeg vet han følger med og at han er med meg for resten av mitt liv og det kjennes ingen ting annet enn veldig godt og trygt. Han vil alltid være der.
Jeg vil alltid holde din hånd Toivo – You and me baby
Så tilbake til vakre Stockholm og den fantastisk vakre dagen vi hadde i dag.
Ok, så har jeg blitt påvirket av det svenske språket da det er så og si alt jeg hører. Dessuten syns jeg det er et utrolig vakkert språk og selv om det er veldig likt det norske. så er det en sjarm med det svenske. Det morsomme er jo at de syns det motsatte. Jeg har også skjønt at en del svenske ikke forstår norsk og det overrasker meg litt selv om jeg egentlig var klar over det. Vi har jo vokst opp med Pippi, Emil og hele Astrid Lindgrens verden. Svenskene har jo ikke hatt NRK på tv eller vokst opp med norske barneprogram. Så ved et par anledninger har jeg gravd frem til svenske ordene som må til for å gjøre meg forstått. Ganske komisk at jeg også noen ganger må snakke bare svensk fordi de ikke forstår norsk og engelsken til vedkommende er dårlig.
Denne helgen har vært rolig og avslappende. Det har vært utrolig mye vind her den siste uken. Har fundert på om glassveggene rundt verandaen min ville holde, men det har de. De må jo tåle det tenker jeg også. Så på grunn av all vinden og frykten for å blåse bort, ble det bare småturer her i Hässelby Strand i går. Men i dag måtte vi ut og heldigvis hadde vinden løyet.
Det ble vår favoritt lekeplass, Drottningholms hage. Elsker å bare vandre rundt der med musikk i ørene. Ettersom det var søndag var det naturlig nok flere folk som gikk tur, og da også flere hunder. Da blir jo Otto litt umulig så ble ikke like fredelig tur som vanlig. Men godt å gå litt allikevel.
Etter turen var egentlig planen å dra innom The Dog Bakery på Odenplan med Otto, men da jeg kjørte forbi så jeg at det var ganske fult og jeg orket ikke at Otto skulle bli et problem. Men har lyst til å prøve det en dag, men får dra en ukedag når det kanskje ikke er så mange der. Så da ble det espresso house på Liljeholmen i stedet.
Jeg kunne kjørt rett fra Liljeholmen og hjem, men bestemte meg for å kjøre via Södermalm, Djurgården og Vasastan hjem. Elsker hvordan Stockholm ser ut i solnedgangen. Og med vintersolen som er her nå ble jo hele Stockholm farget i gull. Helt fantastisk.
Nå blir det sløving med Otto og sofaen. Vi snakkes folkens
Ny uke i vakre Stockholm nærmer seg slutten. Det er endelig fredag og helg. Har ingen spesielle planer denne helgen, men neste helg kommer fineste Solveig på besøk. Hun kommer også den helgen som alle Stockholms julemarkeder starter. Vi skal teste ut julemarkedet i Gamla Stan, det er helt sikkert. Ser så vakkert ut så det gleder jeg meg veldig til. Den siste uken er det blitt merkbart kaldere, naturlig nok. Men jeg merker at kulden kjennes annerledes ut her i Stockholm enn hjemme i Oslo. Hele byen er omringet av vann, Mälaren, og det gjør at det blåser mer og det blir kaldere. Derfor har jeg funnet frem den utrolig fine Marius genseren Toivo fikk strikket til meg da jeg lå på Rikshospitalet høsten 2019. Selv om han ikke er med meg lenger, holder han meg fortsatt varm på mange måter.
Denne uken var vi tilbake på Drottningholm for våre ukentlige turer. Jeg kommer virkelig til å savne turene i Knugens hage. Det er lett for meg å gå der med mine ben og kropp. Jeg klarer mer her følelses det ut som.
Jeg har etter en litt lang tørke funnet frem akvarell tingene mine og malt litt igjen. Har lenge villet male noe med Stockholm, så prøvde meg på Stockholm Stadshus, rådhuset. Jeg blir jo inspirert av denne byen, men det er vanskelig for meg å sette meg ned å male. Kjenner meg ikke engasjert nok. Men det ble et par bilder.
I dag var det igjen strålende, men kaldt, så droppet Drottningholm i dag og tok med Otto til Monteliusvägen på Södermalm i sentrum. Elsker Monteliusvägen for den gir de beste utsiktene til byen. Stien er smal og sjarmerende og masse gamle bygninger.
Nå har Otto og jeg kommet oss hjem for en litt sen lunch. Håper alle har det bra der ute.
Da har jeg vært tilbake i Stockholm et par uker. Helgen i Oslo var kjempe koselig, men slitsom så de første dagene tilbake i Hässelby Strand ble tilbragt hjemme med Otto. Så var vi tilbake i rutinene våre med tur rundt Drottningholm. Elsker å gå rundt der med musikk på ørene. Da går jeg i en jevn og god takt og føler at kroppen våner litt.
Vi fikk slottsparken nesten helt for oss selv i senhøst solen. Det var så deilig. Det har vært noen tunge dager denne uken så det var godt å komme seg ut for å tømme hodet rett og slett. Otto og jeg fikk også med oss noen av vaktene som marsjerte litt og det er jo litt stas. Da vi kom dit la jeg merke til at det svenske flagget vaiet og da vi dro var det byttet med vimpel…. Kanskje vi akkurat gikk glipp av Knugen.
Jeg skal jo være ærlig å innrømme at jeg har jo begynt å se fremover i livet. Jeg har jo tidligere skrevet at jeg ikke har vært klar for noe seriøst forhold, men jeg kjenner kanskje meg klar for å se om noe kan utvikle seg etter hvert. Så da jeg var i Oslo var jeg på en liten date i Frognerparken med en veldig hyggelig mann jeg hadde snakker med daglig i fem uker. Daten var veldig hyggelig, praten gikk fint og fikk følelsen av at han også hadde en fin date. Da jeg dagen etterpå kjørte tilbake til Stockholm meldte vi med hverandre på hvert ladestopp… og det ble noen… Jeg har tenkt masse på hva jeg egentlig føler for han, er det for tidlig, er jeg betatt eller hva…. Da jeg kom tilbake til Stockholm sendte jeg en melding for å si at jeg var kommet vel frem, men fordi han skulle opp tidlig på jobb så han ikke den før neste morgen. Så da jeg våknet tirsdag, våknet jeg til en “det er ikke deg, det er meg” melding… legger ikke skjul på at jeg ble lei meg…. sikkert fordi det var den første mannen jeg snakket med og faktisk møtte etter at jeg dyppet tærne ut i “the dating pool”…. that can be a shitty pool. Kommer alltid til å være takknemlig for at han faktisk fikk meg til å føle litt på de følelsene igjen…
Tidligere i uken prøvde Otto og jeg oss på Hagaparken. Kronprinsesse Victoria bor på Haga Slott, som ligger i Solna her Stockholm. Parken var stor og vakker men mye mer kuppert enn Drottningholm så våget meg ikke langt unna parkeringsplassen på grunn av beina mine.
Selv om Hagaparken var kjempefin blir det nok vakre Drottningholm igjen.
I går var det 10.november og bryllupsdagen til Toivo og meg. Den andre bryllupsdagen etter at han døde i september i fjor. Det er jo helt jævlig. Savner Toivo hver eneste dag og sånne dager er jo ekstra vanskelig. Det er 17 år siden vi giftet oss i den Norske Sjømannskirken i Torrevieja og jeg husker det som det var i går.
You and me baby
Mine vakre fine venner her i Stockholm mente jeg ikke måtte være så mye alene så de inviterte meg på middag lørdag kveld før vi også møttes på fika på Espresso House på Liljeholmen i går. Er så glad i de og takknemlig for at jeg har de som venner. Fantastiske venner.
I dag har Otto og jeg bare vært hjemme og sløvet og det har vært kjempe deilig 🥰 Innså i dag at det bare er 5 uker til jeg flytter hjem til Norge. Helt sykt hvor fort dette halvåret i Stockholm har gått. Nå kvelden ❤️
Det har vært noen hektiske uker siden siste innlegg og det er først nå jeg begynner å lande litt igjen. For snart to uker siden kom min fantastiske amerikanske venninne, Amy, på besøk her hos meg i Stockholm. Hun besøkte meg i Oslo bare et par uker etter at Toivo gikk bort i fjor og jeg besøkte jo henne i USA i januar (vi vet alle hvordan det gikk). Anyway, nå skulle hun til London på et evenement og la turen til London via Stockholm. Det var så godt å se henne og vi hadde en super fin uke sammen her før vi sammen kjørte til Oslo.
Vi besøkte VASA Museet og fikk sett Vasa skipet, et absolutt must om man er i Stockholm. Det har vært øverst på in “to-do” liste lenge. Så det var godt. Otto fikk masse ekstra kos som han selvfølgelig elsker.
Testet ut Sturehof som hadde kjempegod mat og så tok vi oss noen drinker. Min første vodka redbull på sikkert 20 år. Så moro og kjenne på livet igjen.
Måtte teste ut restauranten Meatballs for the People like ved Medborgarplatsen. Har aldri egentlig vært noe fan av kjøttboller, men disse var gode. Man kombinere hva slags kjøtt man ville ha i de, eller vegetar om man vil det. Nam nam. Anbefales.
Da jeg begynte å hoste noen dager etter at hun kom til Stockholm, tror jeg hun fikk noen flashbacks til da jeg besøkte henne i USA og jeg havnet på sykehuset i Knoxville. Så jeg måtte pent oppsøke närvården (legevakten) på Karolinska Sjukhuset. Der satt jeg i 5 timer og det ble påvist ingenting. Frisk som en fisk, med en liten hoste, kunne vi trygt kjøre til Oslo…..
Var en litt deilig følelse å komme tilbake til Oslo, selv om det var for en lang helg. Jeg dro på Rikshospitalet for blodprøver, før jeg kjørte til Sande og besøkte Toivo på minnelunden. Det er jo helt forferdelig når man må besøke sin elskede på en kirkegård…..
Lørdagen var ganske tøff for da var jeg invitert til Eckbo selskapslokaler i Oslo på en minnemarkering etter de som donerte organer i 2023, altså min gode, vakre og fine Toivo. Etter hans død donerte han hjerte, lunger, nyrer og hornhinner. Denne seremonien var for å hedre han og de andre heltene, samt takke pårørende. Det er en ganske surrealistisk setting å sitte der som pårørende og også være mottaker av et donor hjertet. Men det var vakkert.
I love you more than words can say
På søndagen var det på tide med årets engelske julekake baking med røring. Alle må lukke øynene, røre i kakerøren og ønske seg noe. Alle måtte røre og vi gjør det etter alder. Den yngste først.
Det var så gøy å se alle sammen, hele familien og Marcus og Helene. Amy var også med og rørte i kaken. Jeg må innrømme at det beste var å se min fineste Marcus igjen. Jeg er så glad i han at jeg klemte på han så mye jeg kunne. Nå er han blitt så voksen at jeg får lov. Tror kanskje det er han jeg savner mest når jeg er her i Stockholm.
Mandag forrige uke kjørte jeg Amy til Gardermoen hvor hun skulle fly til London. Jeg kjørte da rett fra Gardermoen mot Stockholm med Otto. Det var en begredelig lang kjøretur så da jeg kom frem til leiligheten min i Fyrspanngatan var det kjempe deilig å bare legge seg….
Har vært i Stockholm en uke nå og det har ikke skjedd så mye. Skriver mer etter hvert.
