Hey

Tenkte jeg skulle stikke innom her en liten tur.
Jeg har ikke skrevet her på 3 måneder og kommer ikke til å begynne voldsomt på igjen heller.

De siste tre månedene har jeg bodd i Sylling i Lier, eller rettere sagt Tronstad. Jeg leier en leilighet av venner som bor her og trives veldig godt, selv om det er utenfor allfarvei.

22 mars fikk Otto tilbakefall med leversykdommen og jeg ble nødt for å avlive han. Han ble nesten 10 år og det er en kjempe sorg etter han. På under 2 år har jeg gått fra å være kone, hundemamma, ha hus, 2 biler og en stabil og trygg hverdag, til å være alene i en leid leilighet. Jeg klager ikke jeg bare prøver å forstå hvordan livet mitt kunne ta en sånn vei…. Om du ikke har lest vår historie kan du klikke på linken til nettsiden til Stiftelsen Organdonasjon og lese den.

https://organdonasjon.no/blogg/var-historie/

Her har jeg skrevet selv om hva vi har vært igjennom og så meg etterpå.

Noen få dager etter siste innlegg hentet jeg ut en helt ny bil, min nye Nissan Ariya. Dette var Toivo og min drømme bil, den realistiske i hvert fall. Jeg hadde hele tiden tenkt at jeg ville ha den i svart, men da Marius (selgeren) som også kjente Toivo godt sa “kan jeg vise deg en annen farge først” og han viste bilen med fargen Aurora Green var jeg solgt. Er det overskyet ser den sort ut men i solen skifter den fra grønn skjær til litt lilla skjær. Den er oppkalt etter nordlyset, Aurora Borealis, så tok det som et tegn.

Det var en ganske følelsesladet opplevelse da jeg hentet bilen og det var synlig. Vet at Toivo fulgte med og sa “bra jenta mi, du kjøpte firehjulstrekkeren”. Tror også han hadde godkjent fargen…..
Noen uker etter solgte jeg min trofaste Leaf. Trodde ikke det skulle være emosjonelt å se den forsvinne. Men det var VÅR bil så det var nok emosjonelt fordi det symboliserte mer enn en bil. Det er også det siste store jeg har blitt av med. Husker hvor utrolig stolt han var, vi var da vi hentet den i 2018.

Nok om bil…

Jeg prøver så godt jeg kan å leve gode dager. I begynnelsen av mai var jeg på 6 års kontrollen etter hjerte transplantasjonen min og alt så veldig bra ut. Det er jeg jo selvfølgelig enormt glad for og takknemlig for, men jeg skulle jo så gjerne delt dette med Toivo. Vi skulle jo leve vårt liv sammen nå.

Jeg har våget meg utpå og vært på date, jeg er ofte med venner og har begynt å så litt på terrassen. Jeg har ikke malt noe særlig på lenge men prøver å fylle dagene mine.

Men et enke liv er vanskelig og veldig opp og ned. I helgen var jeg i konfirmasjon til Toivo og mitt sitt fadderbarn og det var kjempe fint, men det er vanskelig å ikke kjenne på at det er en som mangler. Spesielt når alle “gutta” samles for et bilde…. Men det er godt å være sammen.

I går var en tung dag, sikkert en reaksjon etter konfirmasjonen. Men sånn må livet mitt bare være nå…. Det hjelper at det er over 20 c ute og solen skinner. Håper dere alle har det bra!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hei vakre lesere av min lille blogg.

Jeg har nå ikke skrevet på over en måned. Siste innlegg var første juledag, 8 dager etter at jeg flyttet hjem fra Stockholm. Det tok ikke mange dagene før savnet etter den vakre byen ved Mälaren var så absolutt tilstede. Tiden i Stockholm var magisk og akkurat det jeg trengte. Og jeg kan så definitivt bekrefte at en norsk fika er ikke en svensk fika.

Julen feiret Marcus og jeg i Drammen med Toivo sin fetter Heikki, hans samboer Kari-Anne, Toivo sin andre fetter, Alf-Egil med Kamilla og jentene, pluss Kari-Anne sin sønn og hans samboer. Det var utrolig godt å feire jul med Toivo sin familie, men best å feire med Marcus.
Nyttårsaften feiret Otto og jeg med Cecilie.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det har blitt 14.februar, Valentines Day, her jeg sitter i min seng i min nye leilighet som jeg nå leier i Sylling i Lier. Flyttet inn for en måned siden og trives veldig godt, må bare komme meg helt i orden. Da Toivo døde og jeg skulle selge huset og pakket alt ned ga jeg det meste av møblene bort, så har brukt litt tid på å få nytt. Kom også hjem for 3 dager siden fra 10 dager i Tromsø. Jeg har ikke vært der på veldig lenge og ikke siden før jeg mistet Toivo. Var godt å komme opp igjen. Fikk se nordlys og det er aldri feil.

Jeg har nå bestemt meg for å legge ned denne bloggen. Jeg har brukt den som en blanding av dagbok, dokumentasjon, informasjon og terapi de siste kanskje 10 årene og jeg har virkelig utlevert meg selv. Jeg angrer ikke på bloggen, jeg har fått utrolig my positivt tilbake fra dere som leser den. Bloggen startet for å være åpen om livet med medfødt hjertefeil. En kronisk og alvorlig sykdom som veldig ofte ikke syntes på utsiden av kroppen som igjen fører til mye misforståelser og stigma. Gjennom bloggen tok jeg dere med på kontroller, undersøkelser, små inngrep og min daglige hverdag med fantastiske oppturer og de vanskeligste nedturer.

Da jeg i 2019 fikk beskjed om at jeg måtte ha et nytt hjerte, prøvde jeg alt jeg maktet, å ta dere med på den vanvittige reisen det var. Det ble en ekstremt krevende operasjon som tok dobbelt så lang tid som normalt og i etterkant fikk jeg multiorgansvikt som førte til at jeg lå ett år på sykehus. Jeg husker veldig mye av det året, selv de månedene på intensivavdelingen på Rikshospitalet da jeg ikke kunne snakke eller kommunisere så mye og lå immobil i sengen. Jeg husker også tanker på å gi opp, håpte noen dager som var dårlige at jeg bare skulle få sovne. Men jeg har aldri vært typen som gir opp, for da hadde jeg ikke vært her i dag. Og heldigvis ga jeg aldri opp det året. Med min fantastiske familie, venner og ikke minst min kjære, vakre og elskede Toivo ved min side, kom jeg meg igjennom det helvete.

Jeg var overbevist om at den transplantasjonen og det året på sykehuset og opptreningen etterpå ville være det vanskeligste jeg skulle oppleve i livet….. men jeg tok feil.

Belastningen av å ha en alvorlig syk ektefelle på sykehus ett helt år hadde tatt på. Det finnes ingen oppfølging av pårørende til ekstremt syke pasienter på sykehus og de blir ofte etterlatt til seg selv. Jeg klarer ikke forestille meg det helvete det måtte ha vært for min Toivo å daglig få telefoner fra sykehuset med beskjed om “vi tror ikke Katie overlever natten” at han tilslutt ble syk av å se nummeret til Rikshospitalet i displayet på mobilen.

Dere som leser bloggen min vet at det absolutt jævligste jeg skulle oppleve i mitt liv, var ikke transplantasjonen, men Toivo sin akutte hjerneblødning og død i september 2023. Han ba meg opp til dans på stue gulvet, som så mange ganger før, en fredag morgen og på fredag kveld, natt til lørdag, samme dag satt jeg og holdt min hjernedøde mann i hånden på Ullevål Universitetssykehus. Dere var med meg på dette også og jeg er så takknemlig for alle hyggelige meldinger.

Men jeg er sliten. Jeg er sliten av å skrive blogg.

Jeg har måttet starte på nytt, ufrivillig…. og jeg er sliten…

Bloggen legges ned i slutten av måneden!

Ta vare på hverandre, si jeg elsker deg til de du elsker! Du vet aldri hva som skjer i morgen. Avslutter med et bilde fra turen til Tromsø forrige uke.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

God jul alle der ute. Jeg håper dagen i går var god og fin, hvor enn du var. Jeg reiste hjem til Norge etter 5 måneder i Stockholm, forrige tirsdag. Disse fem månedene i Hässelby i Stockholm har virkelig vært magiske. Det har vært akkurat den pausen jeg trengte for å bearbeide hva jeg har vært igjennom de siste 481 dagene siden Toivo fikk krampeanfallet og gikk i gulvet på Drammen Sykehus og utviklet en massiv hjerneblødning som tok livet hans. Egentlig så har jeg hatt behov for å bearbeide alt som har skjedd de siste 10 årene, men da må profesjonelle inn i bilde. 5 måneder i Stockholm er ikke noe magisk kur for det. Men det har gikk meg et veldig viktig pusterom. Takket være gode venner som jeg har kjent fra da jeg bodde 6 måneder i Barcelona i 2002-03 har jeg heller ikke vært alene. Jeg har også fått nye venner der borte og truffet noen jenter jeg ble kjent med på 90 tallet da jeg var på Nordisk Sommerleir for hjertesyke ungdom. Har brukt tiden til å  reflektere over hva som faktisk skjedde, ikke så mye på hva som kunne vært gjort annerledes for det hjelper meg ingenting.

De siste dagene i Stockholm gikk med til å kjøre litt rundt og ta inn alt av Stockholm. Hadde Marcus, Rebecca, Elin og Alba på middag søndagen. Elin fikk jobben med å knuse pepperkakehuset jeg hadde laget. Det klarte hun med iver.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Etter middagen hjalp Marcus meg ned i bilen med noe av det jeg hadde pakket som jeg skulle ha med meg hjem. Det var ganske sykt hvor mye som fikk plass i min lille Leafy.

Kjente en skikkelig klump i magen da jeg begynte å kjøre ut av Hässelby Strand, mot Barkarby og E4 mot Oslo. Det har virkelig vært noen fantastiske måneder.

Etter at jeg krysset grensen hadde jeg siste lading på YX Jaren i Østfold. Der sto jeg en times tid mens jeg tok en kaffe med en veldig hyggelig mann. Så var det siste innspurt til Oslo. Var en time igjen. Veldig godt å kjøre inn i garasjen i Oslo. Otto var spinnvill i baksetet da han så mamma og pappa som ventet på oss.

Dagen etter at jeg kom hjem til Oslo tok jeg turen til Sande og besøkte Toivo på Sande Kirkegård. Jeg hadde med en grav lykt som jeg tente, jeg snakket med han, sa jeg elsket og savnet han og ønsket han en God Jul der han var. Dette er min andre jul uten personen jeg trodde jeg skulle bli gammel med. Det finnes ingenting som er så ødeleggende. Selv om fjoråret var grusomt er det fortsatt tungt rundt juletider. Det tror jeg det alltid kommer til å være til en hvis grad.

Nå blir det noen uker her i Oslo over julen før jeg flytter inn i ny leilighet i Sylling. DET gleder jeg meg veldig til.

Håper alle har en vakker og fin jul og romjul.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ja da var det siste helgen i Stockholm og avreise tirsdag morgen. Det meste er pakket, men fortsatt litt igjen, som malesakene mine og alle Otto sine leker. Han har begynt å skjønne at noe er snart å skje. Otto har jo også vært med på mye siden Toivo døde i fjor, så det skal bli veldig godt å lande litt i Sylling når vi kommer hjem til Norge.

Den siste uken har jeg brukt på å ta inn så mye Stockholm som jeg kan. Denne uken har også vært Nobel uken, like mye her som hjemme i Oslo. Hver kveld har Stockholms stadshus blitt lyst opp til ære for tidligere Nobel vinnere så det fikk jeg med meg her om kvelden. Ganske spektakulært.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det er rart at tiden har flydd, men jeg er så takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være her disse månedene. Til å bearbeide sorg, male, oppleve glede, begynt å bevege meg mer og finne litt tilbake til den gamle Katie. Deg har vært helt fantastisk og jeg tror ikke jeg ville vært der jeg er i dag om jeg hadde blitt i Norge.

Men alt har sin tid og nå er det tid for å reise hjem til venner og familie og bygge opp igjen en form for normalitet og stabilitet igjen. At det er uten Toivo er fortsatt helt uvirkelig, men jeg vet han er med meg på sin måte og det er godt. Som i går da jeg pakket ned hans bilde, sixpence og aftershave så begynte lyset i kjøkkenviften å blinke. Jeg er sikker på at det er Toivo som er med meg. Sikkert noen som syns det er teit, men det bryr jeg meg ikke noe om. Han har alltid passet på meg og han fortsetter å gjøre det.

I går mens Otto var hos Marie, som har passet han noen ganger her I Stockholm, dro jeg til Gamla Stan for å kjøpe noe julegaver. Og plutselig dukket det opp et Lucia kor. Lucia feires veldig her I Stockholm og det har noe magisk med å oppleve Lucia sang midt i vakre Gamla Stan. 

På vei hjem til Hässelby for å hente otto, stoppet jeg på Fabrique Stenugnsbageri ved Odenplan. Har fulgt en super bra konto på instagram som heter sthlmfoorgems og de skrøt av dette bakeriet. Så måtte jo teste det ut.

Ble en safransbulle. Burde kanskje vært en lussekatt, men det spiste jeg tidligere på dagen. Svenskene er veldig glad I safranen sin. 

I dag er det lørdag og jeg skriver dette innlegget mens jeg lader bilen. Skal inn på en kafe som heter Socker Sucker, har vært der før. De har litt mer fancy kaker og hun som driver det er en av Sveriges beste konditorer og hun sto for desserten under Nobel middagen. I dag, og bare i dag, kan man kjøpe desserten, så tenkte jeg skulle prøve å få tak i en. Ser sykt digg ut og litt stas.

Etterpå må jeg på Liljeholmen for å handle inn det siste som skal hjem med meg før det blir en tur til Marcus og Rebecca. 

Vi hörs

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da har vi kommet oss godt inn i desember og i dag er det 2 søndag i advent. Tiden har virkelig fløyet. I morgen går jeg inn i min siste uke her i Stockholm. Neste tirsdag, den 17.des flytter jeg tilbake til Norge. Først noen uker hos mamma og pappa på Skøyen før jeg flytter inn i leiligheten jeg skal leie i Sylling.

Den siste uken har vært kjempe fin. Snøen kom litt tilbake, men det er jo egentlig litt koselig også. Vært på noen utflukter med Otto.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Torsdag møtte jeg Karin, Lisa og Pernilla på La Tonteria , en tapes restaurant, i Vasastan ved Odenplan. Lisa, Karin og Pernilla traff jeg for første gang for 30 år siden på ungdomsleir for hjertesyke ungdom i Finland. Sommeren var 1994. Morsomt hvordan det har gått 30 år, men vi har ikke forandret oss noe. Karin og Lisa traff jeg tidligere i sommer på en drink på Freya Söder takbar da Cecilie var her på besøk,  men Pernilla hadde jeg ikke sett siden sent 90 tallet. Det var en super koselig kveld med minner og mye latter. Fant ut at jeg måtte komme tilbake til Stockholm før jul neste år også så vi kan gå ut igjen. Da må jo Cecilie være med også.

Jeg kjørte Lisa hjem til Hornstull før jeg hentet Otto som hadde tilbragt kvelden hos Ola og Marie. Jeg har vært så heldig med at de har villet passe han av og til.

I går, lørdag, var jeg så utrolig heldig og ble invitert med Marcus og Rebecca på tradisjonell svensk julebord på Brostugan på Drottningholm.  Ikke på selve dropper selvfølgelig, var ikke Knugen som inviterte, men rett ved. Med var også jentene Alba og Elin og Marcus mamma, Ann. Det var så mye forskjellig mat og jeg fikk spist alt fra julskinka til gravlaks. Og så masse forskjellig desserter…. yummi. Tenk at jeg var så heldig å få bli med familien Henriksson på dette. Ble ganske så rørt.

I dag har Otto og jeg hatt en ganske rolig dag, men tok turen bort til Drottningholm igjen for en gåtur. Det er min absolutte favoritt plass å gå med Otto. Har musikk i ørene og bare går. Litt kjipt at det var så mye is så ble litt glatt, men fikk en fin tur.

Håper alle har en kos førjulstid. Som sagt, min siste uke i Stockholm begynner i morgen så mye av uken går nok med til pakking og vask. Har bestilt vaskefirma til å ta leiligheten neste mandag, dagen før jeg reiser. Orker ikke det selv. Skal klare å klemme inn en lunsj med Marcus og et besøk i Lisas husbåt. Og selvfølgelig en tur til Gamla Stan.

Snakkes folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da er hjemreise dagen bestemt. Jeg forlater denne vakre byen for nå, men ikke for alltid, tirsdag 17.desember. Det er tre dager før planen. Planen var også å dele kjøreturen i to med overnatting på hotell i Karlstad, men den har jeg avlyst. Merker på hele meg at tiden min her I Stockholm nærmer seg slutten.

Jeg har vært så heldig som har hatt denne muligheten til å kunne bo her siden I sommer og virkelig bearbeidet tapet av min elskede Toivo. Det er fortsatt mange dager hvor jeg ikke forstår at han faktisk er borte. Det er for vondt å tenke på. De fleste dagene går veldig bra og jeg merker at de gode dagene blir flere og flere. Jeg tror så absolutt Stockholm har hatt en stor rolle i dette.

Mens jeg har vært her har jeg fulgt Instagram kontoen til Jenny, som heter @sthlmfoodgems og tar for seg kafeer, barer, restauranter og delikatesser i Stockholm. Og takket være denne Instagram kontoen besøkte jeg denne uken Käcks Bageri i Sundbyberg her i Stockholm denne uken. Kjøpte med meg en croissant med västerbotten ost og en safrans giffel. Sykt godt.

Det har blitt så mye fika på meg de siste månedene, men “when in Rome” som de sier… eller i mitt tilfelle “when in Stockholm” 😜

De siste par dagene har jeg begynt å male litt igjen og det har vært godt. Det er aldri feil med litt art therapy. Det har blitt mye julekort. Liker å lage mine egne.

Nå er det kvelden her!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Da har det blitt 28 november. Under en måned igjen til julaften og snart hjemreise til Norge.

I helgen fikk jeg besøk av fineste Solveig og hun er sistemann som kommer på besøk mens jeg har holdt til i Stockholm siden i sommer. Hentet henne forrige fredag kveld på Centralstasjonen og ettersom hun kom inn ved halv ni tiden på kvelden, dro vi rett bort på Södermalm og spiste mat på Meatballs for the People. Var der med Amy for noen uker siden og det var super god mat. Og kjøttbullar er jo en av de mest svenske tingene jeg vet om.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Er så stas å få besøk av denne vakre jenta. Da vi kom hjem var det stor stas for Otto. Tror det tok 10 minutter før han sluttet å “gråte” av glede.

Da Solveig valgte å sove litt lenger lørdag morgen ble det nesten ulidelig for Otto å vente på at hun skulle komme seg opp.

Lørdagen ble det en tur på Drottningholm og med årets første snøfall et par dager i forveien lå det et vakkert, hvit slør over slottet og parken.

Etter en deilig tur med Otto i trädgården rundt slottet kjørte vi inn til en japansk kafe, ikke så langt fra Odenplan i sentrum. Etter at jeg kom til Stockholm har jeg fulgt en svensk jente, Jenny, på Instagram. Hennes konto der heter @sthmlfoodgems og hun legger ut tips til alt fra delikatesse butikker, til kafeer, barer og restauranter i Stockholm og omegn. Så den japanske kafeen som Solveig og jeg dro til hadde jeg sett på hennes Instagram. Kafeen heter Koya, som jeg fant ut betydde “hytta” på japansk. Og det passet for det var lite og intimt med godfølelsen. Vi bestilte en kaffe hver og en strawberry shortcake og en matcha leder cake. Matcha er grønn te.

På kvelden hadde vi bestilt bord på Panda, en asiatisk restaurant ved Centralstasjonen. Bestemte oss for å ta tunnelbanan så jeg også kunne ta et glass om jeg ville. Solveig hadde googlet seg frem til at Panda hadde Stockholms beste dumplings, en av hennes favoritter, så da ble det dit vi dro.

Maten var kjempegod selv om dumplings ikkee er min personlige favoritt. Ettersom vi hadde spist oss så mette på fantastisk mat, bestemt vi oss for å gå til Sergels Torg for å ta tunnelbanan hjem derfra.

Julelysene er kommet opp og vakre Stockholm blir om mulig enda vakrere.

Søndag ble det Gamla Stan og julemarkedet der. Følte det er et absolutt must i førjulstiden her i Stockholm. Det finnes julemarked over hele byen og på mange av slottene rundt, men Gamla Stan er jo så spesiell.

Fant en super koselig kafe Kakbrinken i et smug hvor vi tok en fika. Jeg fikk endelig prøvd et stykke prinsesse tårta, som egentlig bare er et stykke marsipankake 😊

Helgen gikk unna i en fei og mandag reiste Solveig hjem igjen til Oslo. Kjenner nå plutselig at det ikke er mer enn tre uker til jeg selv reiser. Utrolig hvor fort denne høsten har gått. Er så glad for at jeg bestemte meg for å være her noen måneder, men begynner å bli klar for å dra hjem og starte livet mitt på nytt 😊

Nå bikker jeg i seng. Snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

I dag ble det endelig en tur til Stockholm Stadshus. Jeg har kjørt forbi og sett den mange ganger, men aldri dratt for å gå tur i hagen rundt. Det er ikke noen stor hage, men Otto og jeg tok turen. Vi parkerte et lite stykke unna, langs vannet, og gikk rolig bort. På andre siden av vannet ligger Södermalm og med den vakre solen som skinte i dag ble det mange flotte bilder.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Fra Stadshuset er det vakker utsikt over Södermalm og Riddarholmen. Jeg vet ikke hva Stockholm gjør med meg men jeg elsker det. Det er kanskje en av, om ikke den, vakreste byen jeg vet om. Og vil alltid elske min tid her, selv om den har blitt et bakteppe til sorgen etter Toivo. Stockholm har gitt meg rom til å puste, ta tak i sorgen, bearbeide den og byen har tillatt meg å våge å se videre i livet. For uansett hvor jævlig det har vært å miste min elskede Toivo, å bli enke i en alder av 45 og måtte starte på nytt, vet jeg jo at livet går videre. Det skal gå videre og Toivo hadde ikke villet noe annet. Jeg vet han følger med og at han er med meg for resten av mitt liv og det kjennes ingen ting annet enn veldig godt og trygt. Han vil alltid være der.

Så tilbake til vakre Stockholm og den fantastisk vakre dagen vi hadde i dag.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ok, så har jeg blitt påvirket av det svenske språket da det er så og si alt jeg hører. Dessuten syns jeg det er et utrolig vakkert språk og selv om det er veldig likt det norske. så er det en sjarm med det svenske. Det morsomme er jo at de syns det motsatte. Jeg har også skjønt at en del svenske ikke forstår norsk og det overrasker meg litt selv om jeg egentlig var klar over det. Vi har jo vokst opp med Pippi, Emil og hele Astrid Lindgrens verden. Svenskene har jo ikke hatt NRK på tv eller vokst opp med norske barneprogram. Så ved et par anledninger har jeg gravd frem til svenske ordene som må til for å gjøre meg forstått. Ganske komisk at jeg også noen ganger må snakke bare svensk fordi de ikke forstår norsk og engelsken til vedkommende er dårlig.

Denne helgen har vært rolig og avslappende. Det har vært utrolig mye vind her den siste uken. Har fundert på om glassveggene rundt verandaen min ville holde, men det har de. De må jo tåle det tenker jeg også. Så på grunn av all vinden og frykten for å blåse bort, ble det bare småturer her i Hässelby Strand i går. Men i dag måtte vi ut og heldigvis hadde vinden løyet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det ble vår favoritt lekeplass, Drottningholms hage. Elsker å bare vandre rundt der med musikk i ørene. Ettersom det var søndag var det naturlig nok flere folk som gikk tur, og da også flere hunder. Da blir jo Otto litt umulig så ble ikke like fredelig tur som vanlig. Men godt å gå litt allikevel.

Etter turen var egentlig planen å dra innom The Dog Bakery på Odenplan med Otto, men da jeg kjørte forbi så jeg at det var ganske fult og jeg orket ikke at Otto skulle bli et problem. Men har lyst til å prøve det en dag, men får dra en ukedag når det kanskje ikke er så mange der. Så da ble det espresso house på Liljeholmen i stedet.

Jeg kunne kjørt rett fra Liljeholmen og hjem, men bestemte meg for å kjøre via Södermalm, Djurgården og Vasastan hjem. Elsker hvordan Stockholm ser ut i solnedgangen. Og med vintersolen som er her nå ble jo hele Stockholm farget i gull. Helt fantastisk.

Nå blir det sløving med Otto og sofaen. Vi snakkes folkens

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hej

Ny uke i vakre Stockholm nærmer seg slutten. Det er endelig fredag og helg. Har ingen spesielle planer denne helgen, men neste helg kommer fineste Solveig på besøk. Hun kommer også den helgen som alle Stockholms julemarkeder starter. Vi skal teste ut julemarkedet i Gamla Stan, det er helt sikkert. Ser så vakkert ut så det gleder jeg meg veldig til.
Den siste uken er det blitt merkbart kaldere, naturlig nok. Men jeg merker at kulden kjennes annerledes ut her i Stockholm enn hjemme i Oslo. Hele byen er omringet av vann, Mälaren, og det gjør at det blåser mer og det blir kaldere. Derfor har jeg funnet frem den utrolig fine Marius genseren Toivo fikk strikket til meg da jeg lå på Rikshospitalet høsten 2019. Selv om han ikke er med meg lenger, holder han meg fortsatt varm på mange måter.

Denne uken var vi tilbake på Drottningholm for våre ukentlige turer. Jeg kommer virkelig til å savne turene i Knugens hage. Det er lett for meg å gå der med mine ben og kropp. Jeg klarer mer her følelses det ut som.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg har etter en litt lang tørke funnet frem akvarell tingene mine og malt litt igjen. Har lenge villet male noe med Stockholm, så prøvde meg på Stockholm Stadshus, rådhuset. Jeg blir jo inspirert av denne byen, men det er vanskelig for meg å sette meg ned å male. Kjenner meg ikke engasjert nok. Men det ble et par bilder.

I dag var det igjen strålende, men kaldt, så droppet Drottningholm i dag og tok med Otto til Monteliusvägen på Södermalm i sentrum. Elsker Monteliusvägen for den gir de beste utsiktene til byen. Stien er smal og sjarmerende og masse gamle bygninger.

Nå har Otto og jeg kommet oss hjem for en litt sen lunch. Håper alle har det bra der ute.

– Katie

http://www.organdonasjon.no