Hey
Etter en noe brå oppvåkning på rom 412 på medisin 1, hvor legen fortalte meg at jeg kunne reise hjem i dag, la jeg meg rolig ned i sengen og sovnet igjen. Det tar jo alltid litt tid på å få epikrisen og at alt skal gjøres klart. Jeg kom meg opp og pakket baggen min. Denne gangen husket jeg utrolig nok mobilladeren min. Det er jo ikke dårlig bare det. Da jeg hadde pakket ferdig var det bare å vente. Det tok litt tid, så jeg fikk spørmål om jeg også ville ha middag før jeg dro. Dette var noe jeg takket gladelig ja til ettersom jeg hadde valgt å sove rett over frokosten noen timer tidligere.
Heldigvis virker det som om den intravenøse behandlingen med antibiotica gjorde susen med tanke på benet. Jeg hadde fine blodprøver med ingen indikasjon på noe infeksjon i kroppen, men hverken jeg eller legene sliter med å få forstå at det kan være noe annet. Men selv om jeg syns det var pinlig lite å komme til legen med denne røde, ganske vonde og hovne flekken, var legen veldig klar på at det var viktig at jeg kom. Med all den imun supressive medisinen jeg går på daglig kan den minste lille infeksjonen utvikle seg til noe alvorlig. Nå må jeg bare følge med selv og det har jeg alltid vært god på!! 😂😂😂
Da legen kom innom for å si at jeg ikke trengte noen papirer denne gangen, var det bare å kaste på seg skoene, takke damen i sengen ved siden av for hyggelige samtaler, si hade og “vi sees sikkert igjen” til de fantastiske jentene som var på vakt i dag og komme seg ut.
Toivo var allerede kommet og satt i bilen nede. Vi kjørte bort på Bragernes Torg. I 17°c og strålende sol var det en utrolig mye mer behagelig opplevelse enn forrige uke da vi nesten blåste ut i Drammenselva med Otto på slep.
Det var kjempe deilig å komme hjem. Det er det alltid. Nå høres dette kanskje litt merkelig ut, men selv om jeg faktisk måtte være på sykehuset i tre netter, legger jeg ikke skjul på at nå midt i pandemien, var det også litt godt med en pause hjemmefra. Er det feil å si høyt? Jaja….so what. Its true.
Nå bikker jeg straks i seng med min kjære. Skal bare se ferdig filmen “Ode to Joy”. En utrolig søt, liten film som er perfekt for en søndags kveld.
Natta folkens, vi snakkes!
– Katie
