HEY
Klokken er 03.49 og jeg kom meg oppi sengen først nå. Har også sneket med meg Otto oppi sengen. Npe som nesten har blitt mer en vane, eller uvane alt ettersom hvordan du ser det. Planen var å finne en film eller to å se på i kveld, men som så veldig ofte, sovner gutta i huset på sofaen. Den eneste fordelen med det er at da velger jeg filmen. Da skal jeg love deg at det ifte blir en annen film enn den valgte Action/Thriller filmen vi (les.han) har valgt.
Våknet av at Toivo dro avgårde i dag tidlig. Slumret videre på sofaen med Otto før jeg måtte opp og ta medisiner, mate Otto, mate vår fisk ved navn Wanda og de andre små navnløse fiskene som svømmer med henne og lage frokost til meg selv.
Planen for dagen var å male videre på det jeg begynte på i går og så videre på illustrasjonene. Dagen begynte ganske grå og disig, så jeg holdt meg inne. Har jo liksom laget min lille plass på spisestuebordet hvor jeg maler. Tror ikke Toivo er enig med meg i at plassen er så liten, men jeg skjønner det når jeg ser hvor mye plass det tar.
Etter noen timer med maling, kikket jeg bort på Otto, som i dag virket mere rastløs enn vanlig. Brukte kanskje tre sekunder på å vurdere om jeg var klar for å gå en tur med han eller ikke. Har jo ikke gjort det siden før hjertetransplantasjonen og i hvert fall ikke alene uten rullator. Med ordet “tur” spant Otto opp og rundt på gulvet. Fant frem poser og bånd ut gikk vi.
Legger ikke skjul på at jeg var ganske sliten etter vår halvtime ute. Det var jo første gåturen min med han siden hjertetransplantasjonen. Hadde en del smerter i begge beina, men kjente at smertene var mere etter muskelbruk og ikke på grunn av sårene, så jeg droppet smertestillende. Merker godt at jeg tar de og det er på tide at jeg prøver å differensiere mellom hva slags smerter jeg har.
Hadde store planer om burger grilling på kvelden, men siden fristelsen ble for stor til å lage en sen lunsj pizza ute på på grillen, var sulten rett og slett ikke tilstede. Så “middag” ble bare noen gode brødskiver.
Vi snakkes snart
– Katie
