De små tingene som blir store ❤

Hey

Den 10.november i år har Toivo og jeg vært gift i 13 år og sammen i 14, kjent hverandre i 15. Og ja, du har helt rett, det gikk veldig fort i starten. Men det var veldig som klichén sier, hvis det føles riktig, så hvorfor ikke.

10.nov.2007 Den Norske Sjømannskirken i Torrevieja

Vi har jo vært igjennom mye sammen i de 13 årene, mere enn de fleste vil nå jeg påstå. Det har vært mange tunge dager for oss begge så da jeg våknet i dag og så dette

ble jeg veldig glad. Otto hadde jeg sneket med meg i sengen med oss i natt. Da vi våknet i 10 tiden, noe i seneste laget for inntaket av morgen medisiner, var bilen og Toivo borte.  Selv om jeg var super sulten, måtte jeg vare vente med frokosten.

Mens jeg ventet, tok jeg jo selvfølgelig medisinene mine, og jeg rigget opp i utestuen med malesakene mine. Været var helt fantastisk. Toivo dukket opp bare 10 minutter etter at vi var stått opp. Otto og jeg ble plassert i sofaen i påvente av noe spennende. Lenge leve romantikken tenker jeg. Her satt jeg da, trøtt og laidback på sofaen, mens Toivo kokkelerte på kjøkkenet.

Det ble en super digg frokost med toast og speilegg etterfulgt av toast med jordbærsyltetøy (min favoritt). Det må ikke være noe fancy, men det er fra hjertet. I love him ❤

Etter frokost satt jeg meg ut for å male. Klokken var rundt 11 da jeg endelig fikk satt meg ned, rigget meg til og funnet frem det bildet jeg skulle fortsette med. Akkurat i det jeg tar tak i penselen min hører, og ser jeg en, varebil full av reklame på svinge inn hos naboen og to minutter senere står det to menn på terrassen hennes og setter opp en markise. Fuglekvitter og salig ro ble byttet ut med borring, sukking, gardintrapper som settes opø og masse arbeidsstøy. Tenkte at det sikkert ikke kunne ta så jævlig lang tid, men så bestemmer min kjære seg for å ta to allergi medisiner og klippe gresset med naboens lånte bensindrevne gressklipper. Bråket var så høyt så jeg endte tilbake på sofaen med Otto. Malingen fikk bare vente. Måtte ta noe smertestillende og vipps så hadde jeg sovnet også….

Etter lunch fikk faktisk malt ett par timer før jeg måtte gi tapt for varmen. Den blir jo ikke bedre utover dagen, så havnet inne igjen.

Var og hentet noe mat hos Kamilla og Alf i Drammen og da endte vi opp med å få super deilig fish n’ chips ettersom de hadde nok til middag for oss også. Vi fikk med oss fisk hjem også. Sjukt digg med fersk fisk fra Lopphavet i Finnmark. Neste år blir det vår tur.

Nå bikker jeg i seng så snakkes vi

– Katie

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg