Med nærmere 20° på kvikksølvet før 10.30 i dag, blå himmel og sol, så det ut til å bli en veldig fin dag. Jeg er av den typen som mener at det ikke alltid trenger å være så innmari varmt. Bare at det er sol hjelper på sinnstemningen min. Dagen blir på mange måter lettere og gladere.
Da jeg sto opp i dag, tok jeg selvfølgelig medisinene mine først før Otto og jeg gikk ut på terrasden og hentet tomater fra planten. Det var kommet noen få nye som var klare til å komme inn. Ettersom jeg har fått helt dilla på Norgesglass, kjøpte jeg et glass med hengsel lokk til å ha tomatene i.
Har jo kjøpt masse i den serien etter at jeg kom hjem fra sykehuset.har faktisk byttet ut alle kjøkkenglassene mine med Norgesglass. Det er jo så moro. De gamle glassene er pakket pent bort så Marcus kan ta de når han flytter.
Det er det ikke lenge til han gjør og det kommer til å bli veldig rart. Med fadderuke, skolestart på høyskolen Kristiania i Oslo og smitteøkning av Covid-19, tenker jeg det er bra han skal bo hos en venn i Oslo. Han kan selvfølgelig alltid komme hjem til oss, ALLTID, men Covid-19 er noe jeg ikke vil ha i hus. Uansett så unner jeg han den tiden han har foran seg. Bofelleskap etter hvert, møte nye mennesker, studere, leve livet, være uavhengig og ha det gøy. Nå gikk aldri jeg på universitetet, men de seks månedene jeg bodde i Barcelona og all tid jeg bodde i bofelleskap i Oslo hadde jeg aldri byttet bort. Det er jo med på å danne den personen jeg er i dag. Jeg skjønner jo at livet mitt hadde vært helt annerledes om jeg ikke var alvorlig syk. Jeg har jo gått glipp av skolegang, jobber og opplevelser. Men sånn er livet og jeg har alltid akseptert det. Jeg er jo så takknemlig for det livet jeg har. Mannen jeg er lykkelig gift med, min fine og gode sønn (stesønn), gullet mitt Otto og alt det andre jeg har og har hatt. Aller mest takknemlig i dag er jeg for donoren min. Som valgte å bli donor slik at jeg kunne få hjertet når han/hun ikke hadde bruk for det mer. For da, DA, kan jeg fortsette å leve livet mtt videre.
Jeg ryddet spisestuebordet så alt var klart til at mamma og pappa skulle komme. Jeg ryddet ikke vekk alt, for mamma skulle komme og hjelpe meg med akvarell malingen min. Nå som jeg skal lage illustrasjoner til en barnebok, trenger jeg litt hjelp av en proff til landskaps illustrasjonene. Og der er mamma mer proff enn meg.
Etter litt hjelp av mamma, dro vi alle bort på Stasjonsgården her i Sande og spiste lunch ute i solen.
Nå er det film og sofakos med de beste.
Vi snakkes
– Katie
