Hey
Da har det blitt 19.desember og det er bare fem dager igjen til julaften. Rart hvordan julen sniker seg opp på en hvert eneste år. Som første snøfall på trafikantene…. vi vet det kommer.
Siden siste innlegg har mine to nydelige niese, Hedvig og Solveig, blitt henholdsvis 17 år og 20 år. To vakre, smarte, gode og flotte jenter det er lett å være stolt av.
I helgen som var dro jeg til Sande for å jobbe videre med nedpakking. Heldige meg fikk med meg Hanne for å hjelpe meg. Jeg kjenner at det huset henger over meg og det skal bli så godt, emosjonelt, men godt å få det ferdig og solgt.
Det var nok å henge fingrene i, men fikk pakket ned alt som skulle til Gjenbrukn, bruktbutikk i Sande. Igår var jeg tilbake i huset med Kamilla og sammen fikk vi kjørt det bort der.
Selv om vi fikk ordnet masse har jeg innsett en stund at jeg ikke kommer til å bli ferdig med å få huset klart til rett over nyttår. Jeg har følt det huset hengende over meg, men innser nå at det er helt ok at jeg ikke er ferdig. Jeg skrev til Toivo (ja jeg vet han er borte) men skrev allikevel dette til han;
Graver dypt for å finne motivasjon og energi til å reise til Sande for å rydde ut av huset vi en gang delte. Et hjem vi var så glad i, som ble redningen da jeg var dødssyk og som du lekte handyman i for at det skulle bli best og enklest for meg. Huset vi delte så mye kjærlighet i, glede i, kranglet i og koste oss i. Hjemmet vi var så glad i er ikke et hjem lenger, men et hus.
Huset skal selges nå, Toivo. Skulle ønske det var for en annen grunn og at det var med deg som en start i et bedre og enklere liv som vi hadde planlagt. Jeg orker ikke bo i huset uten deg.
Livet har vist seg fra sin jæveligste side og jeg må nå rydde i et delvis dødsbo og noe av det jeg kaster er VÅRT, men det har ingen mening uten deg….. livet virker av og til meningsløst uten deg.
Det er helt ok at det å pakke ned det huset tar litt tid når man gjør det midt i en sorg. En sorg som er så krevende.
Julen er her, men noe julestemning må du lete lenge etter. Og jeg som elsker julen. Var hos Hanne og jentene og bakte pepperkaker for et par uker siden, men endte opp med å bare se. Orket ikke lage noe som helst.
Nå fokuserer jeg mest på neste torsdag, den 28 desember, for da reiser jeg på tur. På tur til USA og blir borte i nesten 3 uker. Det skal bli så deilig. So what hvis huset må vente til jeg er tilbake??!! My house, my choice!
Forrige uke var Marcus og jeg på Ullevål universitetssykehus I møte med intensiv sykepleieren som passet på Toivo den helgen han døde og en av nevrologene. Vi fikk endelig vite hvilke organer Toivo donerte etter sin død. Jeg er så utrolig stolt av Toivo for at han var organdonor. Å høre at han donerte sitt hjerte, lunger, begge nyrene og hornhinnene sine var jo bare helt fantastisk. En mening I det meningsløse. JA TIL ORGANDONASJON!❤️
I dag var jeg på Rikshospitalet alene. Det var ikke for en kontroll, men for en samtale. Viser seg jeg er bortimot den eneste i Norge som har den æren av å være organ mottaker og pårørende til en organdonor. Fikk inntrykk av at de ville vite hvordan jeg hadde det nå. Både fysisk og psykisk. Det var godt å snakke med de. Fikk bare koselige tilbakemeldinger om Toivo og hvordan de flere ganger fortalte meg hvor fantastisk han var da jeg lå på sykehuset.
Kunne ikke vært mere stolt av den fine mannen min ❤️ you and me baby
Er tilbake på sofaen igjen. Takler ikke den køyesengen på gjesterommet. Otto er aldri langt unna og det er godt.
Håper alle har det bra i førjulstiden. Ta pause i stresset og nyt julen. Kos dere med familie og venner og nyt hver dag.