Hey

Heldigvis ser det ut som om alt går mye bedre, men jeg opplever fortsatt disse tilbakeskrittene. Det er utrolig frustrerende. Heldigvis går skrittene bakover sakte og fremskrittene går raskere frem. Jeg har ikke skrevet her på en stund. Jeg lå godt an til å få perm for å reise hjem, men to dager før fikk jeg mye smerter i leggen min. Fikk så påvist gule stafylokokker i såret. Rett på intravenøs antibiotika.

Skal innrømme at jeg var ganske skuffet da jeg innså at julaften måtte tilbringes på Drammen sykehus. Helsigvis er jeg gift med den beste mannen med det vakreste hjerte, som på kvelden julaften møtte opp med svigerfar, begge i dress, med full hjemmelaget julemiddag. Jeg ble så rørt. Sykepleierne dekket på bordet så pent og sammen med Toivo og Geir fikk jeg endelig litt julestemning.

1 juledag skulle jeg også til Oslo med Toivo og Geir. Hanne skulle ha hele familien til seg på god mat og drikke, men måtte pent bli her i Drammen. Super nedtur!

Tre ganger har jeg, på under 2 uker, vært på operasjonsstua med benet mitt.  Ordtopeden har nå satt på en pumpe som skal rense såret mellom bandasje skift.

Heldigvis så klør det mye mellom smertene, så satser på at det betyr at det gror. Blir nytt tilsyn av ortopeden i morgen så får vi se. Hadde vært godt å få av den vakuum pumpen som har vært festet til benet mitt i over to uker nå .

I dag har jeg hatt så mye smerter i venstre ben, at trening ikke var muluig. Så da, når jeg ikke fikk tilfredsstillende smertelindring, har jeg tatt en “me-day”. Du tenker kanskje ikke har hatt annet enn sånne dager, men sannheten kunne ikke vært mere usann. Alltid noen som skal stikke meg, ta vekten min, kjøre meg på røntgen. Nei, nå skal jeg prøve å sove litt. Vi hörs!!

– Katie