03.53 og lys våken. Det har vært en lang dag som startet med kontrakt skriving hos Krogsveen i Drammen. Det er så mye stress forbundet med hussalg og når det kommer litt kastet på deg på grunn av dødsfall, gjør det det ikke enklere eller mindre stressende. Etter turen innom Arild på Krogsveen var det naturlig å stikke innom La Boulangerie på andre siden av veien.
De har de beste mandel croissantene jeg noen gang har spist, men i dag hadde de noe nytt som fristet enda mere, croissant med pistasjkrem. Sinnsyk god.
Marcus og jeg dro videre på Lyreco for å kjøpe flytteesker, bobleplast og papp da vi snart må begynne å pakke ned alt. Jeg har vært med på å pakke ned etter dødsfall før, men når man må pakke ned og noe av det du pakker noen av dine egne ting… Planen er å legge ut huset rett over nyttår, men det kjennes ut som en monster oppgave å bli ferdig til det.
Siden vi kjørte fra Oslo har Marcus spurt om vi kunne kjøre opp på Konnerud hvor han vokste opp og jeg bodde fra 2006 til 2017. Han hadde ikke vært der på mange år og jeg kan ikke huske sist jeg var der, så etter Lyreco på vei mot Certego for å få ny lås til baderomsdøren, ble det omvei over Konnerud.
Vi kjørte forbi leiligheten vi bodde i sist før vi flyttet til Sande i 2017. Konnerud er så endret siden vi bodde der. Konmerudsenteret var jo ikke til å kjenne igjen.
Innom Certego og så Fargerike i Sande før vi kom oss hjem og fikk satt i gang. Marcus imponerer meg hver eneste dag med hvor voksen, snill, omsorgsfull og dyktig han er. Toivo og jeg må ha gjort noe riktig. Han har jo blitt litt av en handyman. Toivo har alltid vært såååå stolt av han og han ser nok ned på oss med overveldende stolthet.
Etter at vi fikk ryddet, malt ferdig leveggen var jeg så sliten både fysisk og psykisk så la meg på sofaen. Marcus derimot lagde meg en nydelig middag med kylling, ovnsbakte poteter, spinat og parmeggiano saus…..nam!! Super heldige meg.
Så kommer kvelden og natten, som definitivt er verst. Det er bare seks uker siden Toivo døde og jeg vet ikke om det er stress, følelsen av at dette med salget går for fort eller hva, men for et par timer siden fikk jeg så sinnsyke smerter. Akkurat de samme smertene jeg har hatt med gallesteinene. Tidligere når de ikke har gitt seg har jeg måttet ringe 113. De har kommet og jeg har endt på akutte på Drammen sykehus. Det takler jeg ikke tanken på nå. Når det var der Toivo fikk krampeanfallet og gikk i gulvet med hodet først. Fallet som utløste hjerneblødningen som to dager senere tok livet hans…. vil IKKE inn på akuttmottaket…orker ikke.
Så ligger på sofaen med Otto. Han ligger på pappas tøfler….
– Katie