Sånn går no dagan.
Men det gjør de vel for dere der ute også. Det var ikke en god natt i natt med at jeg våknet nesten på hver hele timen. Så var det opp og stå for å gå på do. Sitter og halvsover på toalettet og gleder meg for å komme meg i seng igjen. Vips en time senere er jeg lys våken igjen. Så i 06.30 tiden i dag ga jeg opp og la meg på sofaen med Otto. Idiotisk nok valgte jeg ikke å slå av lyset i håp om at jeg skulle sovne, men satt på slutten av den teite, amrikanskje TV filmen jeg startet på i går. Så da den var ferdig hadde sviger våknet og freden i stuen var over.
Kom på at jeg hadde kjøpt inn noen crossants på lørdag så det koste jeg meg med til frokost. Tok med meg Otto ut en tur på jakt etter løvetann i ettermiddag. Etter at jeg endelig hadde fått meg ett par timer på øyet, var det godt med litt luft. I tillegg tillegg til at jeg hadde noen skritt jeg måtte nå.
Otto og jeg var jo egentlig på jakt etter løvetann som jo er et skikkelig vårtegn, men hovedgrunnen til den lille gåturen var jo at jeg skulle nå mine daglige 2000 skritt. Nå tenker dere kanskje, ja men det kan jo ikke være noe vanskelig. 2000 skritt er jo ingenting. Men for meg, på dårlige dager, kan 2.000 skritt like gjerne vært de anbefalte 10.000 kritt daglig. Mens andre dager er jeg jo godt over. Da jeg var på LHL sykehuset på rehabilitering gikk jeg over 7500 skritt en dag. Det var dagen jeg gikk til stjernen på Gardermoen, 3km fra sykehuset. Det er jo det lengste jeg hadde gått på over 2 år.
Da Otto og jeg var ut møtte vi på mange barn som kom fra skolen. Noen på sykkel, noen gående og noen på sparkesykkel og skateboard. Otto blir jo veldig fort engstelig for sykler og barnevogner, så var litt spent på dette, men han klarte seg veldig bra. Men etter null løvetann og mange unger og biler som utfordring kom plutselig Toivo kjørende på vei hjem. Jeg tror Otto syns det var veldig stas da han skjønte at det var “pappa” som sto midt i veien ved huset og ventet på oss.
Da slapp jeg båndet og han løp som bare det til Toivo for så å snu seg og løpe tilbake til meg igjen. Sånn holdt han på noen ganger før vi gikk inn. Det var deilig å ta en rolig ettermiddag med mitt nye strikke prosjekt og et skolebrød som svigerfar hadde kjøpt på butikken.
Nå i kveld ble det påske hamburger, hvis det er en ting, på grillen ute. Grillen er det Toivo som styrer, men jeg gikk ut for å se på alle trekkfuglene som hekker på jordet utenfor huset hver vår. Til høsten flyr de avgårde. Det er helt sinnsykt hvor mye lyd de klarer å lage. Har heldigvis soverommet på andre siden av huset.
Det er mange tanker som svirrer i hodet om dagen og jeg gleder meg så utrolig til onsdag da jeg skal på Drammenshallen for å få min første dose med Pfizer vaksinen. Jeg gleder meg veldig og jeg må jo innrømme jeg ble ganske glad da jeg leste på nettet i dag at forskning viser at Pfizer er 80% effektiv etter første vaksine og 90% etter andre vaksine. Må bare håpe det stemmer. Jeg mener jo alle burde vaksinere seg som et samfunnsmessig kollektivt ansvar. Men nok om det.
Nå skal Otto og jeg en tur ut igjen så jeg kan få mine 2.000 skritt. Tror ikke vi finner noen løvetann nå heller, men det er kanskje fordi det er litt mørkt ute. Vi snakkes da
– Katie
