Same as yesterday, same as the day before

Jada så……

dagene går videre i denne Covid tåken. Har nå klart å sove med bipap masken min to netter på rad. Selv om det ikke varte hele natten lang, så var den på noen timer.

Otto passer på masken min mens jeg gjør meg klar for natten 💙

Du tenker kanskje at det kan da ikke være så ekkelt eller farlig?? Svaret er jo at det er det jo i utgangspunktet ikke det, men for meg er det en barriere jeg må jobbe meg over.

På det første bilde er det min tidligere GUCH sykepleier Katrine. På det tidspunktet hadde jeg også en trakeotomi i halsen som gjorde at jeg ikke kunne snakke.

Da jeg lå på intensivavdelingen på Rikshospitalet kan jeg huske, midt i min medisin kontrollerte rus, at hver kveld måtte masken på. Det var alltid ei kraftig, svensk intensivsykepleier som kom på nattevakt, hun kom bort til meg så snart skiftet hennes begynte. Hun sa aldri “hei” eller “hvordan har du det?”, men “da er det på med masken”. Så holdt hun masken hardt over munnen og nesen min. Jeg var mer eller mindre lammet i kroppen. Kunne ikke bevege bein og armer. Jeg kunne snu på hodet, men på grunn av nyresvikten hadde jeg et dialysekateter plassert på høyre side av nakken, så det lugget noe helt sinnsykt.

Når jeg klarte å samle nok energi til å vifte så vidt i retning av masken, for å vise at jeg ville vente, tok hun hånden bare hardere over masken. Det ble skikkelig traumatisk. Er vel en av grunnene for at jeg er diagnostisert med PTSD. Jævla kjærring!!!!

Snakket faktisk litt om denne masken med psykologen på LHL sykehuset og jeg er kjempeglad for at de tror meg og tar tak i det med meg. For å snakke med andre er ikke så lett. Uansett hvor mye de rundt meg sier at de forstår, så gjør de ikke det. Og det respekterer jeg.

Da jeg våknet idag hadde jeg sykt vondt i venstre fot så dagen startet på sedvanlig vis, på sofaen. Utpå ettermiddagen tok jeg med meg Otto ut. Nå som våren definitivt er her var det bare deilig med frisk luft, pluss at jeg fikk 30 minutters aktivitet og over 3000 skritt……

Nå tar jeg med meg min kjære Toivo og bikker i seng før en ny, identisk dag gryr i morgen.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

#vmh #organdonasjon #hjertetransplantasjon #nytthjerte #ptsd #mentalhelse #angst #depresjon #trening #puls #vektnedgang #ernæring

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg