God morgen
I dag skjer det ikke stort i heimen. Ikke noe fysioterapi time, ikke noe legetime eller time hos psykolog. Jeg skal heller ikke jobb ekstra i dag. Jeg er ferdig med psykologtimene for denne gang. Hadde en super psykolog som jeg kommer veldig godt overens med. Det er veldig viktig ettersom man er veldig sårbar når man åpner seg på denne måten. Det å gå til psykolog er ofte noe man holder for seg selv. Man vil ikke innrømme at man trenger hjelp til å fungere som man best kan. Jeg har gått til psykolog flere ganger gjennom livet. Når man er aktiv i en ungdoms organisasjon for de med medfødt hjertefeil, vil det desverre være uungåelig å ikke miste noen gode venner. Det er vanskelig å svelge for det kommer veldig nært innpå en. Da en fra ungdomstiden min ble borte for litt over en måned siden, tok jeg frem et gammelt bilde. Det var et gruppebilde av “den norske gjengen” av ungdommene på den Nordiske Sommerleir i København, sommeren 1992. Det stikker i hjertet når jeg ser at nøyaktig 50 % er borte. Det er litt vanskelig å se for seg. Man får naturligvis tanker om seg selv. Men jeg lærte tidlig at man ikke kan tenke sånn og at livet må naturligvis gå videre. Det er en balanse som ikke alltid er like lett. Det er derfor jeg alltid er litt stressa når jeg har kontroller på sykehuset. Kjenner jeg en smerte eller noe i kroppen som ikke kjennes ut som noe jeg har kjent før, blir jeg fort redd. Det å snakke med en psykolog om disse tankene er veldig godt for meg. Man kan slippe seg litt, være helt ærlig og fortelle akkurat det man føler.
Det er utrolig hvor mye det hjelper å få en firbent venn inn i huset igjen også. Det blir en ro og det er godt.
Arne-vennen slapper nå godt av i sofen. Deilig at han begynner å finne seg tilrette her.
Ha en super dag 🙂 Snart er det vår
– Katie
