Hey

Ny dag, ny uke og ny måned. Utrolig at vi er i August allerede. Hva skjedde med sommeren. Jaja, det var vel det som skjedde utenfor sykehus vinduet mitt de sist fem ukene. Før jeg vet ordet av det står jeg vel og skraper frontruta på bilen min igjen. Men når det skal sies er jeg ufattelig takknemelig for at jeg får muligheten til å skrape frontruta. Så ikke sånn ut en liten stund.

Ettersom jeg kom tilbake til Rikshospitalet lørdag ettermiddag og jeg brukte dagen i går på å slappe av og bygge opp litt energi. Hadde jeg kommet tilbake i går ettermidda/kveld så hadde jeg aldri hatt overskudd til treningen i dag. 

Før fysioterapauten kom gikk jeg litt opp og ned gangen for å varme opp. Da hun kom i 11 tiden tok vi heisen ned til første etasje og gikk bortover glassgangen. Nesten helt i enden var det en lang stentrapp. Den er to etasjer lang. Hadde mine tvil, men jeg kommer meg jo ikke hvis jeg ikke pusher meg. Da jeg kom på toppen kjente jeg en enorm følelse av mestring. Vi tok heisen opp i fjerde etasje før jeg gikk en etasje ned og bort den lange korridoren tilbake til sengeposten. 

Etter å ha vært sosial med andre pasienter på kjøkkenet/stua la jeg meg i sengen for en velfortjent hvil. Jeg hadde jo IKKE fulgt med på klokken så hadde ikke ligget lenge før fysioterapauten var tilbake for ny runde. Ta la jeg alt jeg hadde i det og gikk samme runde bare motsatt vei. 

Det er definitivt vanskeligere å gå opp trappen, men jeg kjenner det godt i lårene ned også. Tilbake på sengeposten tok jeg en halvtimes cowboy strekk.

Fornøyd med antall skritt i dag…Woo-hoo 

Nå i kveld fikk jeg besøk av Hilde og hennes foreldre. Det var veldig koselig. 

Nå skal det slippes av på rom 3017. Ny dag i morgen, med mer trening.

– Katie 

#guch #love #hjertefeil #hjerte #mestring #opptrening #trening #organdonasjon #sykehusliv #kjærlighet #vmh #nyresvikt #rikshospitalet