Barndomsminner, shrink og skremt

Hey

Da jeg våknet i dag lå det en pakke til meg på stuebordet. Det er ikke ofte man får ordentlig post. Og pakker er jo enda mer sjeldent. Jeg rev opp pakken og fant et kort og en innpakket gave. Jeg så på utsiden av pakken at det sto postnummer så visste det var fra England. Min snilleste tante, onkel og to fettere hadde sendt meg en gave. De vet at jeg sliter om dagen og gaven var rørende, personlig og jeg ble så rørt.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Skiltet hvor det står “I’d rather be eating fish & chips on Worthing beach” har nå fått hedersplass på kjøkkenet. Det er ikke noe jeg heller skulle ønske enn å gjøre akkurat det. Jeg har tilbragt så mye tid på Worthing beach som barn og nå er det lenge siden jeg har vært der. Drømmer om det. Savner familien min der. Ahhhhhhh…….savn…..

I dag hentet jeg Marcus på skolen. Det er ikke noe uvanlig i det, men i dag var det siste gang etter 12 års skolegang. Det er jo ganske stort. Da Marcus flyttet inn hos oss i november 2006 var han 8 1/2 år så jeg har fulgt han igjennom 10 av de 12 årene. Jeg kjørte han hjem før jeg dro på butikken og handlet litt. Nå som feriepengene var inne måtte jeg handle noe småting.

Klokken 14:00 hadde jeg time hos psykologen min. Sist jeg var det var dagen før innleggelsen så det var godt å få komme tilbake og fortelle han oppdateringer fra prøvene. Det er ganske befriende å ha noen fremmede å snakke med. Jeg kan bare slippe løs bekymringer. Jeg lovte Marcus at jeg skulle kjøre han til Tønsberg hvor han skal bo og passe på kattepusene til sin mamma. Så etter psykologtimen kjørte jeg rett hjem, parkerte utenfor og gikk opp. Tenkte jeg kunne lage en brødskive, men plutselig fikk vi øye på at Arne oppførte seg rart. Det var som et epileptisk anfall. Det var skikkelig skummelt og se på. Han løftet og ristet rart med bakbena, svirret med hodet sitt og når Marcus gikk for å roe han ned la han bekkenet og hodet ned i gulvet. Presset seg ned og ville ikke bevege seg. Så vi dro rett ned til veterinæren. Toivo møtte oss der. Da vi kom dit oppførte han seg vanlig, men nå må vi følge litt ekstra med. Notere hvis det skjer og ta kontakt med veterinæren igjen.

Ny runde med urinprøve og sjekk.