hits

Må lære å nyte mer

Hey

I dag var det på tide med en tur til fastlegen for å måle INR (blodtykkelsen). Jeg var litt spent på den ettersom marevanen ble justert ned og opp da jeg var på Rikshospitalet. Da jeg foreslo å sjekke forrige uke, ville hun vente til denne timen i dag som allerede var satt opp. Da ville det jo også gå litt tid. INR var på 2,6 og det er ganske så perfekt. Vel inne hos fastlegen klarte jeg ikke stoppe meg selv om jeg begynte å gråte. Jeg kjenner faktisk på en skikkelig reel angstfølelse med tanke på at jeg skal være alene i to uker. Hun var utrolig forståelsesfull og satt meg opp på en oppfølgings samtale. Jeg fortalte henne hvordan jeg bare svarer ja og nikker når folk sier at jeg er så sterk, bli og positiv, jeg har jo sloss hele livet, jeg er en fighter og legene er jo så flinke i dag. Det er det enkleste. Det er jo mye enklere enn å ofte si det som det er. Det er vanskelig, tøfft som f, og forvirrende i toppen. Det har jo vært snakk om antidepressiva tabletter, men de kan visst ha litt kjipe bivirkninger som å gjøre deg litt "flat" følelsesmessig, man kan legge på seg og få lavere libido. Vet ikke om noen av de er så himla fristende. Så jeg har nå lagt det på hylla. I hvert fall for nå.

Klokken 06.00 tok flyet til guttene av fra Gardermoen. Jeg fulgte med på Flightradar24 hele veien. Jeg har for vane å gjøre det. Sikkert fordi jeg ikke liker å fly selv så må jeg følge med på at de jeg elsker over alt er trygge. Behovet for informasjonen er så absolutt der. 

Når jeg ser at flyet har landet senker jeg skuldrene mine som i dag var høye nok fra før. Natten i natt har ikke vært noe bra. Sover dårlig, tung i brystet, stresset og våknet i dag tidlig på tvers i sengen. Tung i kroppen etter en shit natt gikk jeg ut med Arne og Otto. Jeg var så sliten så orket ikke gå langt, men jeg brukte allikevel litt tid så de fikk snuse seg ferdig. Jeg fikk gitt de mat før jeg dro avgårde til legen. Da jeg kom ned i bilen kjente jeg skikkelig hjertedunk og jeg tastet inn og ringte GUCH sykepleierne på Riksen. Men telefonen ble brutt før den koblet seg opp så jeg droppet det. Jeg blir egentlig ganske irritert på meg selv for jeg har alltid vært utrolig flink (ja jeg skryter av meg selv) til å ta meg sammen når det skjer noe i kroppen som i mest sannsynlighet ikke er noe allikevel. Men den siste tiden har jeg slitt mer med det. 

Etter legetimen kjørte jeg bort til Kamilla på Øren. Hun hadde ikke levert Linnea i barnehagen så det var godt å få litt tid med henne. Hun skravler i vei om vennene sine i barnehagen og jeg må innrømme at det er kanskje ikke alt jeg forstår denne nydelige 3 åringen sier. 
Klokken 12 var det fotsoneterapi og jeg tror jeg slappet av for første gang siden de dro i går kveld. For så mye har jeg ikke sovet under behandling før. Det  var flere ganger jeg våknet av en min egen lille snork. What?? Jaja... kom hjem og sluknet på sofaen tvert.

Nå har jeg spist en enkel middag, men skal være flink denne tiden uten guttene på å også lage ordentlig mat. Arne og Otto ligger nå ved siden av meg og lader opp til å slite meg ut etterpå. Straks skal de ha mat og så ut. Ikke noe jeg gleder meg veldig til for nå er himmelen mørk grå og regn. Jaja.....er man hunde eier så er man hunde eier.



Satser på en lettere og bedre natt som kommer. Jeg får ta en av Toivo sine t-skjorter rundt hodeputen hans. Gjorde det på sykehuset for fem år siden da jeg lå med hjertesvikt og det roer meg faktisk. Kanskje litt rart og barnslig, men who cares.

Vi snakkes

- Katie

#medfødthjertefeil #skjultsykdom #trening #puls #vektnedgang #ernæring #drammen #norge #ous #rikshospitalet #vmh #guch #hjertesvikt #spania #ektekjærlighet #mentalhelse #angst #depresjon #organdonasjon #sjekkdeg #shoutout #sija #alenetid #stress



 

2 kommentarer

19.06.2017 kl.21:33

Katie min. None of us can begin to understand what your life is like, we can only try to love and support you in the best way we know. Cry, scream, shout, laugh .... whatever helps. We will always be here for you. Just tell us how to help. We love you. Hope you have a good night's sleep.🌜♥

19.06.2017 kl.23:46

Hei, håper jeg får følge deg. Spennende å lese din historie. Har selv noe rot med hjertet.

Skriv en ny kommentar

Katies hjerte

Katies hjerte

39, Sande i Vestfold

Født og oppvokst i Oslo, bodde 11 år i Drammen, men bor nå i Sande i Vestfold med mann, stesønn og to amerikanske cocker spaniel, Arne og Otto. Jobber litt på Drammensbadet. Har en medfødt hjertefeil og er tilsammen 11 ganger hjerteoperert. Bloggen handler om min hverdag og hvordan det er å leve med en kronisk sykdom som ikke alltid syntes utad. Jeg engasjerer meg i organdonasjons saken og interesseorganisasjonen Voksne med Medfødt Hjertefeil (VMH). Håper du liker bloggen min

Kategorier

Arkiv