Skrevet ut av sykehuset nå.
Vet ikke hva jeg skal tenke om det egentlig. Det er jo alltid litt skummelt. Det kom en smittepasient så jeg måtte gi fra meg enerommet mitt i dag tidlig. Og da det ikke var ledig på noe annet rom og jeg allikevel skulle skrives ut, satt jeg meg på kjøkkenet. Jeg kunne ikke dra fordi jeg måtte få hjertestarteren min avlest før jeg kunne dra. Det hele ble litt overveldende og det gikk fort. Det føltes så utrolig teit å stå på badet, pusse tenner og gråte samtidig. Det er vanskelig og alltid være så forbanna sterk hele tiden. Skjønte ganske fort at jeg ikke kom til å stoppe angsten og tårene og mens jeg satt på kjøkkenet sendte jeg en email til den ene kontaktsykepleieren på GUCH avdelingen. Det eneste jeg skrev var “langt unna?”. Og mens tankene om min egen eksistens var på det mørkeste med mamma på telefonen, kjente jeg Katrines hånd på ryggen. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne i noen av de situasjonene jeg er oppi.
Det er lov å bli overveldet, redd, usikker og nervøs. Angiografien som jeg måtte igjennom i går var utrolig smertefull. Jeg fikk selvfølgelig lokalbedøvelse og mye intravenøs beroligende, men allikevel ble det rett og slett for mye for meg. Det må jo være veldig vanskelig for legen og de andre i rommet at jeg hyler og skriker. Men de kan jeg heller ikke bry meg om. Jeg ga klar beskjed på forhånd at det var stor sannsynlighet for at jeg kom til å gråte, hyle, banne og få total breakdown på benken. Som sagt, så gjort. Nå er det skrevet notat i journalen min om at jeg skal få Propofol narkose neste gang. Sånn at jeg faktisk får sove og ikke må ligge der og ha smerter. Etter ICD sjekken som viste ingen tegn til noe flimmer tull, angiografi som ikke viste noe blokkeringer og blodprøver som i dag var fine, lander de mest sannsynlig på noe som heter Takotsubo eller Broken Heart Syndrome.
http://forskning.no/hjertet-samfunnsmedisin-sykdommer/2012/04/dodelig-kjaerlighetssorg
De siste fem årene har jeg hatt det ene helvete etter det andre. Hjertesvikt, klaffeoperasjon, ICD bytte (hjertestarteren), høyt stoffskifte, operasjon for å fjerne skjoldbruskjertelen med påfølgende akutt nyresvikt og flere uker sengeliggende, livmorkreft med hysterektomi og nå et lite hjerteinfarkt. Er det lov å miste litt oversikt. Jeg spurte kardiologen i går hvorfor jeg får all denne dritten og da sa han at det var fordi Murphy satt på skulderen min.
Er hos mamma og pappa på Skøyen nå. Kose med Elle, skrive litt blogg og ta det med ro. Skal legge meg om litt og lytte etter 13 trikken på Drammensveien. Liker det. Armen er sår så jeg har tatt smertestillende, uroen i kroppen har jeg tatt knekken på med skriving av blogg og en valium.
Takknemligheten jeg har for alle de rundt meg er enorm. Men mest av alt er guttene jeg har hjemme. Marcus, du er min glede, sol, latter og stolthet. Jeg er så takknemlig for at jeg får være din bonus-mamma. Selv om du er 19 år nå følger jeg deg hele veien.
Og Toivo…..(feller en liten tåre eller to nå)….. du er den sterkeste, tryggeste og kjærligste jeg vet om. Og du er det mest dyrbare i mitt liv. Jeg elsker deg og gleder meg til å se deg i morgen når jeg kommer hjem og du er ferdig på jobb.
Tusen takk for alle hyggelige kommentarer; støtte og kjærlighet.
– Katie
