Hey
Da var dagen for ny gangtest med oksygentilførsel på Rikshospitalet. Det har ikke vært den letteste uken og dette fortalte jeg kontaktsykepleieren om. Hun ble rimelig opprørt på mine vegne. At jeg måtte oppleve sånt. Når jeg kommer på Rikshospitalet på kontroll, så er jeg forberedt på hva som kan skje. Når jeg parkerer på handicap parleringsplass, er jeg forberedt på blikk med undertone av “er du syk nok?”.
Men når en person hovererer over meg med direkte spørsmål om min helse og lovnader om helbredelse, da er jeg IKKE forberedt. Det blir som politiet sier, psykisk angrep.
Tilbake på sykehuset i dag var formen litt bedre enn forrige uke. Mulig økningen av den ene medisinen har hjulpet noe. Oksygenkolben og måleaparatet for puls og oksygenmetning var klar, så da var det bare å gå.
Gangtesten tar 6 minutter og den er ganske krevende. Katrine gikk med siden av meg med oksygenkolben, pen og skjema og tok målinger hele tiden. Resultatet viste at jeg orket å gå 1/4 lengere i distanse. Men følelsen i kroppen og pusten var ikke så anderledes at jeg er klar for å ha oksygen hjemme.
Etter sykehuset dro jeg ned til Hanne i Pilestredet på vafler og kaffe. Jerome var der og mamma, pappa og min venninne, Hilde, kom innom. Det var super koselig. Hedvig og Solveig kom hjem etter skolen og etter litt kjørte jeg hjem til Sande og en rolig fredags kveld med gutta. Det kjennes så rart at de bor i Oslo nå.
Håper dere alle har en super kveld og en god helg.
– Katie