Hipp hurra for Otto, papirarbeid og “mamma” manglende evne til å finne riktig bil

Hey,

Klart å komme meg litt tidligere i seng så da kommer også blogg innlegget litt tidligere. Klokken er jo ikke 23.00 enda, men det er den straks.

Som dere som leser bloggen vet, solgte jeg huset vårt i går. Eller Marcus og jeg solgte huset sammen. Ettersom jeg eide dette huset med Toivo og han er Toivos arving, står vi sammen om dette. Kvelden i går var tøff. Jeg får utrolig mye tilbakemeldinger på at jeg er så sterk, flink og oppegående hele tiden. Når jeg får det er ofte første tanken “Ja, hva faen ellers skal jeg gjøre??” (Kanskje de forventer at jeg skal bli liggende under dynen hver dag og gråte, sultestreike eller noe….hva vet jeg). Andre ganger har jeg mest lyst til å IKKE vært flink, IKKE være sterk og heller bare syns at livet og verden er noe forbanna DRITT.

Som i går. I går kveld når roen senket seg og jeg tenkte meg om gikk det opp for meg at jeg faktisk hadde solgt hjemmet Toivo og jeg delte de siste 6 årene av hans liv og vårt liv sammen. Jeg husket hvor utrolig lykkelige vi var da vi kjøpte huset for da skulle livet bli så mye enklere….. og på mange måter ble det jo det, selv om det var omtrent helvete startet.

Denne måneden, APRIL, er det 5 år siden jeg fikk telefonen om at et hjerte var donert til meg og jeg ble transplantert. Dere som kjenner meg eller har fulgt denne bloggen vet jo hva slags helvete fulgte. Orker ikke tenke så mye på det. Men nå er huset solgt.

I dag er 16 april og det betyr ingenting annet enn at Otto har bursdag. Og i dag ble han 9 år gammel. Otto kom til Toivo og meg da han var 1 år gammel og vi var hans femte hjem. Han hadde nok ikke hatt det best før han kom til oss og vi jobbet en del med han for at han skulle bli så komfortabel som mulig med alt rundt seg og oss. Han knyttet seg veldig til Toivo og han var en skikkelig “pappa-gutt”. Jeg merker at han savner Toivo med jevne mellomrom. Jeg merker at han reagerer også på at jeg er lei meg.

Da jeg skulle avgårde i dag tidlig, litt småstressa, kunne jeg ikke fatte hvorfor jeg ikke fikk opp bildøren min… ble jo forbanna før jeg skjønte jeg sto ved feil bil…. 🙄

I dag har han vært hos frisøren på Høvik og han fikk en pose godbiter av Musti butikken på Bekkestua.  Jeg kjøpte også en leke til han og det ble såklart leverkosmei til frokost.

Etter at vi var ferdig på Høvik dro vi hjem et par timer før jeg dro tilbake til Lier. Besøkte først Wenche og Kjell en tur på Egge og i dag var jo været helt fantastisk.

Lierdalen blir ikke vakrere enn på dager som dette. Senere på kvelden fikk jeg se Mia i hennes klasse på St Halvard vgs i Lier sette opp stykket “Hyener”. Hun går Drama linjen der. De var super flinke så det var gøy.

I morgen tror jeg faktisk jeg får sløvet en del og det trenger jeg. Noen ufattelige hektiske dager bak meg og er vel ikke helt ferdig enda heller. Marcus og jeg fikk signert papirer med tanke på hussalget… så nå må jeg bare finne ut hva jeg skal gjøre….. hvem vet

Vi snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg