Rikshospitalet dag 1

Hey

Ja i dag var dag en av to på Rikshospitalet i Oslo på 5 års kontroll etter hjertetransplantasjonen. Det er jo helt sinnsykt å tenke på at det er gått fem hele år siden jeg fikk livet i gave. Jeg vil jo alltid være takknemlig for at jeg får leve videre, men når dagene blir som i dag er det lov å bli lei og oppgitt.

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Startet dagen med blodprøver kl 07.30 før jeg hadde time på transplantasjons enheten klokken 08.00. Etter litt venting var det ultralyd. Det at det var Roger som skulle utføre ultralyden var jo veldig koselig. Hadde han mye som sykepleier da jeg lå der det halvåret etter transplantasjonen. Det var alltid store sterke Roger som måtte komme og heise meg opp fra gulvet da beina mine ikke klarte å holde meg oppe. Jeg husker jeg kalte han for heiskranen min. Hehehehe!!

Roger hadde ikke høre at Toivo var død så vi snakket litt om det. Det halvåret jeg lå dødssyk på Rikshospitalet etter transplantasjonen så var jo Toivo der bortimot hver eneste dag og de som jobber der har tilbragt utallige timer med han. Hvorfor finnes det ikke noe system for pårørende? Vi i foreningen, VMH , har jo likepersonstelefon. Så burde vi ikke da hatt en likepersonstelefon for pårørende?? Det må jeg ta tak i. Det pårørende går igjennom når det er alvorlig sykdom er ikke noe de burde sitte med alene.

Etter ultralyden var det klart for å få satt inn en veneflon. Der er en nål i for eksempel armen som legene kan bruke til å sette inn medisiner. Men som vanlig ble det et rent helvete med flere bom og smerter. Jeg ble sendt ned til akuttmottaket hvor de gjør det hele tiden, men det ble to bom der også. Tøft å gå ned i akuttmottaket når jeg tenker på at det var der de trillet Toivo gjennom da han kom fra Ullevål for å donere organene sine for 8 måneder siden.

Anestesilege kom med ultralyd apparat og hun bommet to ganger også…. 🙄 Så ettersom jeg ikke har tatt den undersøkelsen, CT angio, på 3 år så må jeg nesten gjøre det nå. Avtalen er nå at jeg fikk dra hjem for så komme tilbake i morgen for å sette inn en cvk i halsen. DET kjenner jeg meg absolutt ikke klar for så etter en liten samtale med legen ble vi enige om at de setter inn en liten nål og gir meg dop så jeg ikke bryr meg om hva de gjør…. HATER DETTE!!

Dette er en cvk (sentral venenateter). Bilde er fra slutten av 2019 på Drammen sykehus etter transplantasjonen. Kan ikke si jeg gleder meg. Dersom alt går bra trenger jeg ikke ta en ny sånn undersøkelse før om 2-3 år.

I dag har det vært helt sinnsykt fint vær og jeg føler virkelig at sommeren er på gang. Så da jeg fikk dra fra Rikshospitalet i dag bestemte jeg meg for å ta trikken gjennom sentrum. Og det var såååå fint.