Hey
Om du har lest min blogg tidligere vet du at jeg har en lang sykdoms historie som begynte da jeg ble født. De siste årene har vært ekstremt vanskelige etter en hjertetransplantasjon med multiorgansvikt etterpå. Med påfølgende ett år på sykehus, mye av den tiden i intensivavdelingen på både Rikshospitalet og Drammen sykehus. Da jeg endelig skulle skrives ut måtte jeg gå rett inn i isolasjon på grunn av kombinasjonen av nedsatt imunforsvar og starten på covid pandemien. Da psykologen jeg hadde gått til, så altfor tidlig gikk bort tre uker etter at jeg kom ut av sykehuset, var det som om teppet ble dratt ut fra under føttene mine. Jeg fikk ingen rehabilitering, psykisk hjelp for å håndtere det jeg hadde vært igjennom og jeg kom hjem til en som heller ikke hadde hatt det lett.
Jeg vil si, så det er sagt, jeg er ufattelig takknemlig for at jeg var så heldig å få et donor hjerte i 2019. En familie valgte å donere bort sin kjæres organ så jeg og andre kunne få en sjanse til å leve. Det finnes ikke ord som kan beskrive min ydmykhet og takknemlighet for det.
Det er nå over 4 år siden og livet mitt er fortsatt ikke tilbake til det jeg skulle ønske. Det er kanskje en ny type normal, men jeg føler jeg sitter litt fast….. alle tilleggsplagene jeg fikk, ryggsmerter, sårene på beina etter koldbrann skadene og den psykiske delen er fortsatt så veldig tilstedet.
Så derfor dagens overskrift…..
Noen ganger er det veldig vanskelig å være så FORBANNA TAKKNEMLIG. Det var dagens utblåsning…..
– Katie
hi Katie!
Du nevnte ikke det siste, med gallesteiner…😱😶 Jeg skjønner godt at du strever, men kjenner deg kun fra Facebook, der du beskriver morsomme små turer, viser de fine små illustrasjonene dine, og er igrunnen positiv og gjør det beste ut av tilværelsen🥰 Jeg håper du kan få litt mere lindring og oppmuntring et steds fra, som gjør det mindre hardt å bære. Vær snill mot deg selv, unn deg selv å synes du tross alt mestrer det du kan, vær stolt og gi deg selv ros🥰