Ja, jeg vet jeg bor i Norge og at i Norge på vinteren så er det kaldt og det snør. Noen ganger, som nå, vil det jo ingen ende ta. Føler at det holder nå. 
Anyways, etter å ha gravet frem bilen, kjørte jeg til Drammen og min etterlengtede time hos psykologen min, Niels. Jeg har ikke vært hos han siden oktober, så var på tide med en liten prat. Jeg hadde en skikkelig god session med han i dag, hvor jeg følte jeg fikk sagt det jeg ville og han hjalp meg til å tenke på ting litt anderledes. Min største frykt i livet, er å dø. Dette kommer kanskje ikke som noe sjokk for noen. Men når man frykter noe, så er den mest naturlige reaksjonen, er å løpe vekk. Hva om man stopper opp? Det er jo ikke farlig. Jeg pleier å avslutte hver time med å si “jeg emailer deg når jeg blir “gal” igjen”. I dag svarte han meg med, “nei, du skal få en time til, for du er ikke ferdig”. Så skal tilbake på fredag.
Kom ut til bilen lettere til sinns og kjørte bort til Kamilla på Øren for en kaffe og skravlings før jeg måtte komme meg hjem med bilen. Har vært hjemme alene med Arne og Otto i kveld og det har vært godt. 
Nå skal jeg bikke i seng.
