8 mars og dagen for timen min til jerninfusjon var kommet. At det var Kvinnedagen, må jeg innrømme at havnet litt i glemmeboken. Hadde en ok dag i dag, men merket da jeg våknet at i dag var ikke den beste dagen. Kjørte Toivo på jobb og så videre til Drammen sykehus.
Timen var ikke før 12.30, men kom tidlig. Fikk komme inn før. Sykepleieren som skulle administrere infusjonen var så hyggelig og da jeg sa at jeg var vanskelig å stikke på, sendte hun meg rett opp til en anestesisykepleier som traff på første forsøk. Vel nede igjen var det bare å sette seg tilrette.
Da jeg var ferdig, etter en time, var jeg så trøtt at jeg måtte bare komme meg hjem. Marcus tok med seg Arne og Otto opp i andre etasje til seg så jeg skulle få fred og ro til å sove litt. Sov vel ett par timer. Kom da plutselig på at jeg fikk et nytt brev fra Rikshospitalet i dag, så åpnet det.
Innkallelse til innleggelse på Kardiologisk sengepost gjør alt veldig ekte. Men jeg er klar og jeg er sikker på at dette er de første skrittene mot et bedre liv for meg og min familie. Drømmer om å gå på langrennski. Kanskje litt teit, men det er ofte de små tingene i hverdagen som betyr mest.
Nå er det fredag og siden Toivo er på jobb, lagde jeg litt indisk siden han ikke er så keen på det. Tenker også at litt fredagskos er helt innafor.
Ha en strålende fredag folkens. Og husk
#sidetforåblidet #sija #sjekkdeg #organdonasjon #levelivet #familieliv
– Katie
