Hey y’all
Hatt en ganske stille og rolig dag på sykehuset i dag. Nå som de sterke smertestillende intravenøst er tatt bort og jeg kun får tabletter er smertene mere “tilstede”. Ettersom det er Kristi Himmelfartsdag i dag har det vært færre ansatte her, så fysioterapeuten min, Kjersti, har vært hjemme. Måtte gå et par turer med rullatoren nedover korridoren for å få litt bevegelse i beina, ryggen og kroppen generelt. Jeg merker at frustrasjonen er veldig tilstede når jeg føler meg litt fanget mellom barken og veden. At det er tydelig noe som ikke er helt som det skal, men ingen finner helt ut av hva det kan vøre, er jo vanvittig frustrerende.
En ting legene tenkte det kunne være var væske rundt lungene, plauravæske. Og noe hadde de sett, så tidligere i dag var jeg på utralyd for å sjekke om mengde. På en måte var det superdigg at de ikke var nok til å tappe, for det gjør innmari vondt. Viste seg at jeg ikke behøvde av mengden rundt lungene ikke var på langt nær nok.
Etter litt masing, som i utgangspunktet ikke bør være nødvendig som transplantert på sykehuset, kom fineste Bente og skiftet på sengen min. Hun har jobbet på Medisin 1 i mange år, så jeg kjenner henne godt fra da jeg lå her det halvåret av året etter transplantasjonen. Som hjelpepleier på avdelingen hadde hun i stille perioder, tid til å sette seg ned inne på rommet mitt noen ganger. Husker jeg syns det var så godt og jeg satt så stor pris det.
Nå skal jeg prøve å bikke i seng og få meg noen timer på øyet. Så får vi se om natten blir smertefri. Nå som legene ikke vil gi meg like mye som før, er greit, men at de kutter så brått, er jeg IKKE så imponert over.
Nå er klokken 01:35 og jeg skal få den siste tabletten nå. Vi snakkes
– Katie
