Hey

Våknet overraskende tidlig i dag med Otto liggende tett inntil hodet mitt. Jeg ser jo ganske tydelig at de reglene vi hadde da Arne levde, nå bøyes i alle varianter. Nå sover Otto stort sett hver natt i sengen vår og jeg må innrømme at jeg syns det er veldig koselig.

Anyway, fikk i meg litt frokost og medisiner før jeg satt meg ut på terrassegulvet med beina i gresset mens jeg kastet leken til Otto rundt til hans enorme entusiame og “blir aldri lei” attitude. Selv om det nå er blitt september var det fortsatt ganske deilig temperatur ute på morningen i dag. 

Etter en liten stund gikk vi inn, Toivo kjørte avgårde mot Drammen for å levere lånebilen og få tilbake vår egen. Så mens han var avgårde utnyttet jeg alenetid til å fortsette med illustreringen av barneboken.

Jeg har ikke fått satt opp arbeidsplassen min oppe ordentlig ennå, så sitter fortsatt nede på spisestuebordet. Til stor irritasjon og ubeleilighet. Det er jo veldig lett å bli distrahert når man ikke er alene.

Fikk gjort et godt stykke arbeid før magen min innså at frokosten i dag rett og slett ikke holdt noe særlig mål. Så i dag lagde jeg to ostesmørbrød til lunch. Jeg vet at noen lager de i stekepannen, men det er noe jeg aldri har gjort før. Ikke før denne forsommeren. Nå er jeg hektet.

Mine blir supergode! Jeg er ikke nødvendigvis fan av kjøtt på ostesmørbrød, men jeg er desto enda gladere i ost. Og jeg digger å ha forskjellige oster på gang. Ostesmørbrødene i dag hadde et godt lag med tomatpure (ikke ketchup), så en skive Østavind, masse skivede tomater (jeg bruker de små romansetomatene), så deilig mozarella før jeg har over litt oregano før jeg har de i stekepannen. Når de var ferdige, strødde jeg bittelitt finrevet parmeggiano reggiano over!!! YUM!!

Surfet for litt siden i NRK TV sine arkiver og fant alt mulig rart fra barndommen og ungdomsårene mine. “½ 7”, “Midt i smørøyet”, “Pelle Parafins Bølheband” og mye mer. Så idag, mens jeg spiste ostesmørbrødene mine ble jeg sittende og se på “Frida”. Herregud som jeg husker den serien. Det sykeste var at jeg fortsatt husket noe av teksten. Så utrolig heldig jeg var som vokste opp da jeg gjorde. En deilig, uskyldig (!) og herlig ungdomstid uten stresset av sosiale medier.

Fikk gjort noe mer etter lunch, men det var ikke så mye på grunn av en del smerter i beina. Fikk sprayet hibiskusen min ute med zalovann i håp om at det skal ta livet av alle de små svarte prikkene (dyrene) som han angrepet planten. Det er en blomst soom har kommet ut i natt, men det blir nok den siste. Akkurat som tomatplanten min som utrolig nok har gitt en del tomater i år. Nå ser jeg at det er én tomat av kanskje 10 halvferdige og grønne, som prøver å bli litt rød, men tror ikke det går.

Nå i kveld har vi sett film, “Fast & The Furious 7”, og slappet av hjemme, sammen. Det er alt jeg trenger.

Natta,

– Katie