Hey
Ja da er det bare to dager igjen til jeg reiser fra Oslo. Det kjenner helt riktig å reise vekk noen måneder. Få tid alene, puste, fundere, oppleve og utforske hva livet mitt skal by på videre uten Toivo. Når planene for livet jeg hadde med han plutselig bare ble revet vekk. Nå har jeg bodd hos mamma og pappa på skøyen i Oslo siden den natten Toivo havnet på Drammen sykehus og så videre på Ullevål Universitetssykehus. Tanken på å bli i huset uten han var aldri et tema og jeg er så takknemlig for at jeg har foreldre, søsken og venner som virkelig stiller opp. Det er jo aldri en lur ide å flytte tilbake til foreldre i en alder av 45 år, men det har faktisk godt veldig bra. Over all forventning faktisk.
I dag var det blå himmel og sol igjen så på med shorts! Det er nesten litt rart å ta på seg langbukse når man bare går i shorts. Anyway, etter litt frokost og medisiner tok jeg på Otto den oransje selen og tok han med ut. Vi gikk ned til Drammensveien her på Thune, men det ble litt mye for han med biler og trikker. Vi svingte med en gang opp Prisnessealleen og gikk helt til toppen av den.
Dro opp på Majorstua og byttet en topp jeg kjøpte på Cubus for et par dager siden. Så fin og hvit topp med blonder på skuldrene. Prøvde den ikke i butikken, det gjør jeg nesten aldri. Da jeg prøvde den i går så det virkelig ikke bra ut. Så ut som jeg hadde på meg et telt… Ikke bra! Kjørte opp på Ullevål og hentet ut mer medisiner som skal med til Stockholm. Vanskelig å få ut så mye a gangen så må hente mer i morgen også.
Blir to sånne fulle esker med medisiner. Men det er jo livsviktig så med må det.
Kjørte bort til jobben til Marcus og kjøpte meg en is mens jeg ventet. Jeg hadde sagt jeg kunne kjøre han hjem så jeg satt der og ventet. Da det var gått et kvarter over sendte jeg en melding for å si at jeg satt utenfor. Da ringte han og sa han ikke kunne dra med en gang og at han hadde glemt å gi beskjed. Ja ja… da dro jeg bare hjem igjen til Otto go’gutten.
Da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått en melding på Digipost fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det første som slo meg var at det var et avslag i søknaden jeg sendte inn i fjor etter at Toivo døde. Jeg står fast ved at hans død så absolutt kunne vært unngått om han hadde fått rett helsehjelp. Men det viste seg at det ikke var et avslag, men et orienterings brev. Jeg vet at de allerede har innhentet alt av medisinske journaler og rapporter som er skrevet. Det at de nå vil ha sakkyndig vurdering ser jeg på som at de tar dette på det største alvor. Og det er jeg glad for. Om det skulle bli avslag, noe jeg i høyeste grad tror, vil jeg anke. Mens jeg pakket ned dokumenter i flyttingen nå leste jeg igjen, og kanskje for tjuende gang, gjennom journaler og rapporter. Jeg la merke til at i rapporten fra Drammen sykehus, eller hendelses rapporten som de kaller den, står det ting som ikke helt stemmer med min oppfatning. Da jeg meldte med koordinatoren på Drammen sykehus for noen få uker siden og etterlyste noe informasjon om saken fikk jeg til svar : “Drammen sykehus kommer ikke med noe videre uttalelser før Statsforvalteren har levert sin rapport”…… ok… får vente da! Alt for Toivo min.
Nå i kveld har jeg fortsatt pakkingen og begynner å se en ende på det også. I morgen skal jeg begynne å legge ting ut i bilen. Blir spennende og se om jeg får med meg alt. Satser på det. Må nok legge ned to av baksetene på bilen. Det siste setet skal Otto sitte i.
Ser litt “Emily in Paris”, sett det før men lader opp til ny sesong i august.
Håper aller har det bra der ute.
– Katie
