K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Klokken bikker fort mot midnatt og det er igjen ingen tvil om at jeg burde ligge i sengen nå, men som vanlig er jeg lys våken. Var utslitt i stad da jeg kom hjem fra Sande. Etter gårsdagen på Rikshospitalet slet jeg med søvnen natt til i dag. Var ganske så øm i nakken etter der cvk lå. Måtte la plasteret ligge på pga blødning og jeg beholdt den på til jeg kom hjem.

Hadde avtale med Toivo sin venn, Gjermund, om å møte han på lageret jeg har leid på Liertoppen klokken 11.30, så en time før hentet jeg Marcus på Kringsjå ettersom han skulle bli med å hjelpe.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Gjermund kom med hengeren som har stått i oppkjørselen min og som jeg har fylt med flytte esker. Vi fikk tømt den og selv om det fortsatt er plass i hengeren tror jeg at jeg har bestemt meg for å la sofaen gå. Fresh start og alt det. Med alle de timene Toivo og jeg har hatt i den sofaen er det faktisk litt emosjonelt å la den gå, men så prøver jeg å tenke at det faktisk bare er en sofa.

Etter at vi var ferdig på Liertoppen øvelseskjørte Marcus ned til huset i Eikelikollen i Sande. Huset begynner virkelig å bli tomt nå. Bildene er også tatt ned fra veggen og da kjennes det ekstra nakent. Hovedfokus i dag var å bli ferdig med garasjen. Jeg hadde sagt til de nye eierne at de kunne få tilgang på garasjen så de kunne begynne å lagre flyttekasser der om de ville. De får jo ikke tilgang på huset før overtagelse, men garasjen kan jeg være fleksibel på. Så etter bare en liten time var garasjen tømt og klar.

Jeg sendte en sms til de nye eierne og hun kom og hentet den elektriske garasjeportåpneren. Vi hadde en super hyggelig prat og hun fikk møtt sin nye nabo.

På ettermiddagen kjørte jeg Marcus hjem, da var det jeg som kjørte og ikke han. Kjørte så ned til Gråbeinskvartalet og møtte Hanne, Hedvig og Ida der på et lite glass. Ble hjemmelaget lemonade ettersom jeg kjørte. Det skjer noe med Oslo når sommeren kommer.

Hentet Otto gutten min og kjørte hjem.  Gikk rett på badet og fjernet plasteret etter gårsdagens cvk. Plasteret satt så utrolig godt så ganske ømt. Er ømt fortsatt, men det går jo over. Vært med på værre.

Tror jeg satt 2 minutter på sofaen før jeg sluknet. Er så utrolig sliten så vet det skal bli sinnsykt godt å ikke skulle noe som helst i morgen….. tror ikke jeg har noe på gang, men med min korttids hukommelse vet man aldri… prøver meg på senga nå. Håper dere alle har det bra og nyter finværet.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

Da var dag 2 på 5 års kontrollen på Rikshospitalet kommet. Må innrømme at jeg ikke sov så sykt mye eller bra i natt. Visste da jeg dro fra Rikshospitalet I går at jeg måtte komme tilbake i dag og få satt inn en cvk (sentral vene kateter) i halsen og det er ikke veldig gøy. Lå nok lenge i natt og tenkte på det og på at det i dag er 8 måneder siden Toivo døde. Kjenner det i hver fiber i kroppen og det verker noe så hinsides.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Avtalen var oppmøte kl 08.00 på kardiologisk sengepost i 3 etasje. Jeg ble sendt ganske raskt ned til akuttmottaket igjen for å få satt inn en mye mindre venflon i hånden og heldigvis gikk det veldig fint. Ble med det ene stikket.

Slapp heldigvis å vente så altfor lenge før jeg ble hentet inn for å få satt inn en cvk. Det rommet er litt mer styrete enn et vanskelig mottaksrom. Det er i det samme rommet man tar biopsi av hjertet etter transplantasjonen og der man tar katetrisering.

Det var på den sykehusskjorta og den lekre grønne lua før jeg la meg på benken. Benken minner meg om en operasjonsbenk. Tynn, kald og i stål med en altfor tynn madrass på… Men opp kom jeg. Fikk ganske fort to runder med 2.5 stesolid. Det er et beroligende som jeg fikk intravenøst før legen satt inn cvk i halsen.

Oppe på kardiologisk sengepost igjen måtte jeg vente 1 ½ time på CT angio undersøkelsen så da fikk jeg spise litt og slappe av. Det er alltid ganske hektiske dager med transplantasjons kontroll for man er avhengig av at alt skal passe med tid og kapasitet.

Så klokken 11.15 kom portøren med en seng og trillet meg ned på Radiologisk for CT angio som er en CT med kontrastvæske så de får sett alle årene og kransårene i hjertet. Ettersom det sist ble gjort i 2021 så var det veldig på tide nå.

Nå sitter jeg tilbake på kardiologisk sengepost og venter på utreise samtale med transplantasjons kardiologen før jeg kan dra hjem til Skøyen og sløve resten av dagen!!!

Husk folkens, snakk sammen om organdonasjon. Dette er en sykt viktig sak. Sjekk ut http://www.organdonasjon.no

Vi hörs snart

– Katie

Hey

Ja i dag var dag en av to på Rikshospitalet i Oslo på 5 års kontroll etter hjertetransplantasjonen. Det er jo helt sinnsykt å tenke på at det er gått fem hele år siden jeg fikk livet i gave. Jeg vil jo alltid være takknemlig for at jeg får leve videre, men når dagene blir som i dag er det lov å bli lei og oppgitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Startet dagen med blodprøver kl 07.30 før jeg hadde time på transplantasjons enheten klokken 08.00. Etter litt venting var det ultralyd. Det at det var Roger som skulle utføre ultralyden var jo veldig koselig. Hadde han mye som sykepleier da jeg lå der det halvåret etter transplantasjonen. Det var alltid store sterke Roger som måtte komme og heise meg opp fra gulvet da beina mine ikke klarte å holde meg oppe. Jeg husker jeg kalte han for heiskranen min. Hehehehe!!

Roger hadde ikke høre at Toivo var død så vi snakket litt om det. Det halvåret jeg lå dødssyk på Rikshospitalet etter transplantasjonen så var jo Toivo der bortimot hver eneste dag og de som jobber der har tilbragt utallige timer med han. Hvorfor finnes det ikke noe system for pårørende? Vi i foreningen, VMH , har jo likepersonstelefon. Så burde vi ikke da hatt en likepersonstelefon for pårørende?? Det må jeg ta tak i. Det pårørende går igjennom når det er alvorlig sykdom er ikke noe de burde sitte med alene.

Etter ultralyden var det klart for å få satt inn en veneflon. Der er en nål i for eksempel armen som legene kan bruke til å sette inn medisiner. Men som vanlig ble det et rent helvete med flere bom og smerter. Jeg ble sendt ned til akuttmottaket hvor de gjør det hele tiden, men det ble to bom der også. Tøft å gå ned i akuttmottaket når jeg tenker på at det var der de trillet Toivo gjennom da han kom fra Ullevål for å donere organene sine for 8 måneder siden.

Anestesilege kom med ultralyd apparat og hun bommet to ganger også…. 🙄 Så ettersom jeg ikke har tatt den undersøkelsen, CT angio, på 3 år så må jeg nesten gjøre det nå. Avtalen er nå at jeg fikk dra hjem for så komme tilbake i morgen for å sette inn en cvk i halsen. DET kjenner jeg meg absolutt ikke klar for så etter en liten samtale med legen ble vi enige om at de setter inn en liten nål og gir meg dop så jeg ikke bryr meg om hva de gjør…. HATER DETTE!!

Dette er en cvk (sentral venenateter). Bilde er fra slutten av 2019 på Drammen sykehus etter transplantasjonen. Kan ikke si jeg gleder meg. Dersom alt går bra trenger jeg ikke ta en ny sånn undersøkelse før om 2-3 år.

I dag har det vært helt sinnsykt fint vær og jeg føler virkelig at sommeren er på gang. Så da jeg fikk dra fra Rikshospitalet i dag bestemte jeg meg for å ta trikken gjennom sentrum. Og det var såååå fint.

Sjekket med Solveig og Hedvig om hvordan Otto har det og det går visst veldig bra. Kan nesten lure på om han vil komme hjem til meg igjen 😂😂

Han har blitt skikkelig Oslo hund ❤️🐾

Nå skal jeg legge meg… sove er et annet tema. I morgen er dag 2…..på Rikshospitalet. Følg med!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

ikke skrevet på en ukes tid nå. føler ikke at jeg har hatt noe særlig å skrive om. Den siste uken har jeg igjen vært litt frem og tilbake til Sande.

Det har blitt første mai og det er helt sinnsykt å tenke på at det er gått 8 måneder siden Toivo fikk det kraftige anfallet og slo hodet i gulvet…. for så aldri komme tilbake til meg. Føler at jeg kommer til å våkne en morgen og vipps er det gått et år…. ett år uten Toivo er helt uvrikelig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den siste tiden har jeg vært en del i Sande, men også satt av tid til venner og tid i Oslo. Forrige helg var det Cecilie sin bursdag, vi har vært ute og spist en kveld og i går var Anja og jeg på kafe på Torshov. Da hadde jeg også med Otto. Han var super flink, men ganske så redd og skeptisk. Bra trening for han skal han bli Oslo hund.

Har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med tanke på bosted. Bor hos mamma og pappa nå, men det er definitivt ikke noe langvarig løsning. Det er en utrolig skremmende situasjon å befinne seg i. Tror faktisk aldri jeg har kjent på sånn usikkerhet.

Var i Sande i dag med Hanne og Jerome. Vi fikk kjørt et kjøleskap til lageret på Liertoppen før vi hentet tingene til Hanne som jeg hadde lånt til fotografering og visning i huset. Vi dro på Stasjonsgården og spiste lunch. I dag var årets første ordentlige sommerdag med over 20° c og det var så deilig.

I kveld lagde jeg pasta med ragu og inviterte Marcus på middag. Alltid fantastisk godt å se han.

I morgen er det opp tidlig, sånn 06.30. Må være på Rikshospitalet 07.30 for blodprøver før en 2 dager lang kontroll av det nye hjertet starter. Utrolig å tenke på at det er 5 års kontrollen jeg skal på…..og for første gang uten Toivo. Han var min fantastiske support på sykehusbesøk, legetimer og han holdt meg i hånden gjennom de kjipeste undersøkelser….

blir tøft å gjøre det selv.

I seng før midnatt er jo bra!!

Vi snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Har et av de fineste bildene som header på bloggen min, men tenker kanskje jeg skal bytte den. Bloggen min er jo om mitt liv som hjertesyk og nå som overlevende etter en hjertetransplantasjon med alt som det bærer med seg. Det er godt for meg å ha et utløp. Det kunne selvfølgelig vært i en håndskrevet dagbok eller på pc i en lukket mappe, men jeg tror kanskje at noe av det jeg skriver er til noe hjelp. Om så bittelitt. For det å være hjertesyk og skulle gå gjennom en hjerte transplantasjon er super skummelt. Kanskje min blogg gjør det litt mindre skummelt….i hvert fall litt hjelp til å forberede seg på hva man kan forvente seg.

De siste snart 8 månedene må jeg innrømme at bloggen har handlet med om hvordan jeg rett og slett overlever det å bli ung enke. Jeg sier ung enke for å bli enke i en alder av 45 år er ALTFOR ungt. Med min helsesituasjon så har jeg opplevd så mye i form av redsel, angst, dødsangst, smerte, utmattelse og frustrasjon, men tapet av Toivo i september i fjor er definitivt det tøffeste og jævligste jeg har opplevd. Sorg er så utmattende og den gir deg en “brain-fog” som gjør at du ikke husker en brøkdel av hva du skal. Jeg har aldri brukt min mobil sin kalender og alarm funksjon så mye som jeg har de siste månedene. Savnet etter Toivo er altoppslukende og jeg prøver å møte hver ny dag med en skritt frem. Livet mitt fortsetter selv om hans sluttet så brått 3.september i fjor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så tilbake til mitt spørsmål….skal jeg bytte header? Jeg vil alltid holde Toivo i hånden. Jeg bruker akvarell malingen min som terapi så kanskje et bilde jeg har malt kan være på topp? Fra dette bilde

til dette

Jeg tror jeg prøver dette? Hva syns du?

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Ikke noe er så kjipt som å ha en fantastisk hotellseng for så ikke å få sove!! Arg på det!! Men det var tilfelle i natt. Litt over 0400 i natt satt jeg oppreist i sengen, lys våken. Fikk ikke sove enda jeg gjorde flere hederlige forsøk.

Slo på tv men midt på natten er det bare fjas på. Som gamle episoder av norske komiserie eller nyheter som har gått i reprise fra tidligere. Gråt kanskje en times tid uten at det slet meg ut….før jeg ble liggende å stirre i taket. Ingenting er så nedtur når du har en digg hotellseng for så ikke å få sove… litt før 7 i dag tidlig kledde jeg på meg og gikk ned i resepsjonen. Fikk gå i restauranten og hente meg en kaffe før jeg satt meg ut.

Det er jo super deilig at det endelig er blå himmel og sol, men ønsker å nyte det litt senere på dagen…. gikk tilbake på rommet og klarte på magisk vis å få en times tid på øyet.

Så var det rett på. Dag 2 av Voksne med Medfødt Hjertefeil sitt Landsmøte. Jeg er med som observatør. Dagen startet med et lite foredrag om Organdonasjon. En sak som, for dere som kjenner meg og leser bloggen, betyr enormt mye for meg. Og foredraget vekket mye heftige følelser for min egen helse og at Toivo var organdonor da han døde i september.

Etter foredraget fikk vi en pause og jeg gikk rett ut i bilen for å få noen få minutter for meg selv, gråte litt og kjenne på den enorme sorgen som omfavner meg konstant hver eneste dag.

Vi var ferdig kl 16.00 og da dro jeg rett til Gråbeinskvartalet og hentet Otto. Han har vært hos Solveig og Hedvig siden i går. Digg at de vil ha han med jevne mellomrom.

Godt hjemme igjen nå…satser på en bedre natt, men hvem vet…. Natta fra meg og Otto

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Da er det en time igjen av bursdagen min. 46 år er jeg blitt nå. Toivo spøkte alltid med at når jeg nådde min alder i skostørrelse, måtte han bytte meg ut…. den alderen nådde jeg for 5 år siden i dag. Gikk på en smell der Toivo. Han byttet med aldri ut for kjærligheten vår var så enorm.

At han ikke er her for å feire meg i år er helt forferdelig og jeg har gruet meg. Når man mister noen så er spesielt det første året full av “første” ditt eller datt. 17 dager etter Toivo sin død, var det 50 års dag, etterfulgt av farsdag, bryllupsdag, jul og nyttårs kyss som aldri ble noe av. I dag var en ny første…. min første bursdag uten deg, Toivo. Jeg savner å bli vekket av sang, frokost, blomster og kos. Bilde fra tidligere bursdag

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg valgte for noen uker siden å takke ja til å være observatør under landsmøte til Voksne med medfødt hjertefeil denne helgen og det er jeg glad for. Til middagen nå i kveld fikk jeg ballonger og måtte pent reise meg opp og ble sunget bursdags sang for. Utrolig godt å være sammen med så fine mennesker på en så vanskelig dag.

Etter mange timer med møter i dag og en deilig bursdags middag orket jeg ikke mer i kveld så er tilbake på rommet.

Digg med hotell seng. Klar for ny dag i morgen uten skallebank. Natta

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

Lurer faktisk på det… for det er vel litt lov å Grue seg til sin egen bursdag? Gjennom hele livet så har 20.april vært favoritt dagen fordi det er dagen MIN (og veldig mange andres som også hadde kåte foreldre på sensommeren året før de ble født)….men for meg, er det bare MIN dag!! Jeg har alltid gledet meg, men i år kjenner jeg at jeg faktisk gruer meg litt. Ikke fordi jeg blir et rundt tall eller noe, det er jo ikke så spesielt med 46 år, men dette blir min første bursdag etter at Toivo døde. Blir ikke vekket av bursdags sang, frokost eller kos…..ååå….kosen savner jeg kanskje aller mest. Nærheten til den du elsker aller mest…. Her er fra 16 år siden da jeg ble 30 år. Toivo overrasket meg med å invitere vennen min, Nico, fra Italia. Jeg visste ingenting. Toivo var alltid så stolt for det og jeg elsket han for det.

I morgen skal jeg på Olavsgaard for å være vara på Landsmøte til Voksne med medfødt hjertefeil. Da slipper jeg å sitte alene på bursdagen min for savnet etter Toivo er så enormt. Gleder meg til å møte vennene mine i foreningen og være sammen med de. Kanskje ta meg et lite glass champagne og skåle meg selv. Kanskje det ikke er noe å grue seg for….

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nå er det tidlig kvelden her på Skøyen. Otto skal til Solveig i morgen. Hun skal passe på han til søndag ettermiddag.

100 % ren kjærlighet ❤️ “mamma” og Otto ønsker alle en god natt og en god helg.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Da er det bikket midnatt og jeg tenkte jeg skulle “stikke innom” og legge inn et lite innlegg før natten virkelig tar tak. Dagen startet ganske rolig. Fikk en sms i går fra eiendomsmegleren min, Arild, om at han hadde noen papirer som både Marcus og jeg måtte signere. Så etter en litt rolig morgen med Otto, startet jeg hos Krogsveen i Drammen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det som er digg, men litt kjipt er at kontoret til Krogsveen i Drammen ligger rett over veien for La Boulangerie, det franske bakeriet som har de beste mandel croissantene jeg noen gang har smakt. Jeg har vært ganske flink til å ikke løpe over veien de andre gangene jeg har vært innom Krogsveen, men i dag klarte jeg ikke å holde meg unna. Kjøpte en islatte og mandel croissant “to go” og gikk ut i bilen igjen med det.

I dag hadde jeg med meg Otto og selv om vinduene på bilen sto litt åpne merket jeg at det faktisk allerede nå begynner å bli fort ganske varmt i bilen. Er jo livredd for at noe skal skje med Otto, så er nok ferdig med det nå. Sist jeg var på La Boulangerie hadde de hengt opp en lapp om at de ikke lenger tillot hunder inn i kafeen. Det er jo så kjipt, for det er ikke mange plasser det er lov. Og nå er det enda en mindre. Da jeg spurte hvorfor sa de det var fordi “det er dessverre ikke alle som har like god kontroll på hundene sine og vi har fått klager på at noen lar hundene sine spise bakst fra bordet”…. wtf! Sist jeg hadde med Otto på La Boulangerie satt han under bordet, stille og rolig. Jeg gir han aldri mat når vi er ute sånn. Det er kjipt når noen få ødelegger for andre.’

Med islatte og mandel croissanten med meg kjørte jeg ut til huset i Sande. Ettersom jeg sov så dårlig igjen i natt la jeg meg ned på sofaen og var borte på et blunk. Husker jeg var super negativ til å sove i huset da Toivo døde i høst, men nå er det nesten så jeg får en ro i kroppen når jeg er der. Jeg tror jo alle følelser og tanker rundt det er riktig. Jeg syns ikke det finnes noen feil følelse eller tanke når man snakker om sorg håndtering.

Heldigvis hadde jeg satt på alarmen ettersom jeg hadde avtalt å møte de nye eierne i huset klokken 18.00. De skal gjøre en del endringer i huset, deriblant sette inn et nytt kjøkken, og de ønsket å komme for å ta noen mål. Megleren min, Arild, sa at han er super streng på det området og at de får ikke lov til å gjøre noe som helst før overtakelse 30.juni, men om jeg som selger ville være hyggelig å la de komme og ta mål, så var det opp til meg. Men da var det DET de skulle og ikke noe mer og jeg skal heller ikke ha noen “vaktmester” rolle. Men jeg er jo snill og synes det er helt ok at de kom og tok mål. Litt smidig må man jo være. Hild Frøya kom også for hun har kjøpt terrasse møblene mine og spise stuebordet mitt. Så da tok vi det samtidig. Jeg pakket også ned noe av de siste i huset som jeg har latt stå igjen til fotograferingen og visningen. Nå begynner det å se så rart ut i huset. Så tomt……

Jeg vet jo at huset er solgt og det går den veien, men det er rart å se at hjemmet Toivo og jeg lagde sammen, som vi delte, var glad i og hadde kjært, bare visner og blir borte. Selv om jeg også vet at minnene aldri blir borte er det som at det er visket bort og ikke har eksistert. Det finnes ingen tegn igjen. Jeg pakket også ned alle lekene jeg hadde lånt av min venninne, Liesl, for at vi kunne lage et av rommene inn til et barnerom. Selv om det aldri har bodd noen barn der.

Tenker at alt som er gjort og ferdig er bra. Jeg pakket det ut i bilen og da jeg dro fra huset kjørte jeg sporenstreks ut til henne på Tronstad i Sylling for å levere det. Vel fremme der innså jeg at jeg ikke hadde nok strøm til hele turen tilbake til Skøyen og fordi jeg ikke er helt sikker på hvordan laderne er på Liertoppen, dro jeg tilbake til Kjellstad for å lade. Klokken begynte da å nærme seg 20.00 på kvelden og jeg var super sliten og sulten. Merket at Otto også virket sliten å klar for å komme seg hjem til mat og kos med meg på sofaen. Aldri ellers, men når man er sliten, sulten og super keen på å komme seg hjem, skulle jeg et lite øyeblikk ønske bilen min ikke var en elbil og jeg måtte stå en halv time på Kjellstad og lade.

Men elsker Leafy bilen min og nå er vi jo hjemme. Og nå skal jeg prøve å få meg noen timer på øyet.
Vi snakkes snart,

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Klarte ikke skrive innlegg før midnatt denne gangen, men å gjøre det er jo faktisk unntaket. Sovnet ikke før 3 tiden i natt ettersom det legges ny asfalt i rundkjøringen på Thune og langs hele veien bort til Skøyen stasjon. Så i natt lå jeg og hørte på den maskinen som hakker opp asfalten… nå hører jeg bare summing av maskinene som legger og flater asfalten. Og en fjern varselslyd fra lastebilen. Som i dag, har jeg ingen planer på morningen i morgen.

Det var deilig å kjenne at jeg kunne sove til jeg våknet og i dag klarte jeg å strekke det til nesten ni. Til og med Otto lå som slakt på sengen min til da. Kan aldri sove lenger enn til 09.30 på grunn av medisiner. Når man går på imundempende medisiner skal de tas med 12 timers mellomrom. Jeg har derfor lagt det til tidene 09.30 og 21.30 hver dag. Noe slingringsmonn er vel lov, men det er ganske nøye og viktig. Vil jo ikke avstøte det nye hjertet mitt heller.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne uken er det 5 år siden jeg ble hjerte transplantert.  Det er helt sprøtt å tenke på at det er 5 år siden allerede. Husker dagen som om det var i går. Hvor spente vi var på vei til Rikshospitalet. Jeg har vært igjennom 12 små ot store hjerteopserasjoner før m transplantasjonen så tenkte på det som en i rekken av de alle, men det hele viste seg å være ganske så mye større og anderledes.

Her sitter Toivo og jeg i en taxi på vei til Rikshospitalet. Vi ble frarådet å kjøre egen bil inn for vår egen sikkerhet. Husker vi satt i baksetet og holdt hender, fniste nervøst og kysset hverandre hele veien fra Sande. Rart å tenke på det nå. Fikk opp minne fra for 4 år siden, rett etter at jeg var kommet ut av Drammen sykehus. Lå jo 6 måneder på Rikshospitalet og så 6 nye måneder på Drammen. Jeg måtte trene for å kunne gå igjen og jeg hadde selvfølgelig verdens beste støttespiller med meg.

I dag kom Solveig og hun hadde med blomster fra henne og Hedvig til meg. Syns det var så koselig. Hun hadde også med en leke og noe godbiter til Otto siden han hadde bursdag og ble 9 år i går. Vi spøker litt om at hun bare kommer hit for å se han. Kos uansett.

På kvelden dro jeg avgårde til Enerhaugen i Oslo og til Fransiskushjelpen. Jeg fikk en email i forrige uke om at jeg endelig hadde fått plass i en sorg gruppe. For noen uker siden var jeg på en sorg kafé som er åpen for alle, men nå i dag var det endelig en egen gruppe med andre som også har mistet ektefelle, partner, samboer eller kjæreste. Vi var også noe like i alder og partners dødsårsak. Var litt nervøs for jeg ante ikke hva jeg kunne forvente meg, men hadde ikke trengt å være noe nervøs. Det var en superfin gruppe og sammen med ei annen, var vi nye i en allerede etablert gruppe. Det var godt å være sammen med noen som nikket og forstod hvordan jeg hadde det. Vi delte også bilde av de vi hadde mistet, men det var helt frivillig. Alle gjorde det allikevel. Jeg delte dette av Toivo

Da sorg gruppe møtet var ferdig dro jeg rett tilbake til Skøyen igjen. Jeg var ganske sliten, men fortalte mamma og pappa litt om hvordan jeg hadde opplevd det. Skal definitivt tilbake om tre uker på neste.

Nå må jeg prøve å sove litt. Men vi snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no