Hey
Da er det en time igjen av bursdagen min. 46 år er jeg blitt nå. Toivo spøkte alltid med at når jeg nådde min alder i skostørrelse, måtte han bytte meg ut…. den alderen nådde jeg for 5 år siden i dag. Gikk på en smell der Toivo. Han byttet med aldri ut for kjærligheten vår var så enorm.
At han ikke er her for å feire meg i år er helt forferdelig og jeg har gruet meg. Når man mister noen så er spesielt det første året full av “første” ditt eller datt. 17 dager etter Toivo sin død, var det 50 års dag, etterfulgt av farsdag, bryllupsdag, jul og nyttårs kyss som aldri ble noe av. I dag var en ny første…. min første bursdag uten deg, Toivo. Jeg savner å bli vekket av sang, frokost, blomster og kos. Bilde fra tidligere bursdag
Jeg valgte for noen uker siden å takke ja til å være observatør under landsmøte til Voksne med medfødt hjertefeil denne helgen og det er jeg glad for. Til middagen nå i kveld fikk jeg ballonger og måtte pent reise meg opp og ble sunget bursdags sang for. Utrolig godt å være sammen med så fine mennesker på en så vanskelig dag.
Etter mange timer med møter i dag og en deilig bursdags middag orket jeg ikke mer i kveld så er tilbake på rommet.
Digg med hotell seng. Klar for ny dag i morgen uten skallebank. Natta
– Katie
