Hey
Ikke noe er så kjipt som å ha en fantastisk hotellseng for så ikke å få sove!! Arg på det!! Men det var tilfelle i natt. Litt over 0400 i natt satt jeg oppreist i sengen, lys våken. Fikk ikke sove enda jeg gjorde flere hederlige forsøk.
Slo på tv men midt på natten er det bare fjas på. Som gamle episoder av norske komiserie eller nyheter som har gått i reprise fra tidligere. Gråt kanskje en times tid uten at det slet meg ut….før jeg ble liggende å stirre i taket. Ingenting er så nedtur når du har en digg hotellseng for så ikke å få sove… litt før 7 i dag tidlig kledde jeg på meg og gikk ned i resepsjonen. Fikk gå i restauranten og hente meg en kaffe før jeg satt meg ut.
Det er jo super deilig at det endelig er blå himmel og sol, men ønsker å nyte det litt senere på dagen…. gikk tilbake på rommet og klarte på magisk vis å få en times tid på øyet.
Så var det rett på. Dag 2 av Voksne med Medfødt Hjertefeil sitt Landsmøte. Jeg er med som observatør. Dagen startet med et lite foredrag om Organdonasjon. En sak som, for dere som kjenner meg og leser bloggen, betyr enormt mye for meg. Og foredraget vekket mye heftige følelser for min egen helse og at Toivo var organdonor da han døde i september.
Etter foredraget fikk vi en pause og jeg gikk rett ut i bilen for å få noen få minutter for meg selv, gråte litt og kjenne på den enorme sorgen som omfavner meg konstant hver eneste dag.
Vi var ferdig kl 16.00 og da dro jeg rett til Gråbeinskvartalet og hentet Otto. Han har vært hos Solveig og Hedvig siden i går. Digg at de vil ha han med jevne mellomrom.
Godt hjemme igjen nå…satser på en bedre natt, men hvem vet…. Natta fra meg og Otto
– Katie
