Hey

var nesten litt vanskelig å finne en overskrift til dette innlegget, jeg valgte fire ord som greit beskriver dagen så langt. Mitt hovedmål med å skrive blogg er ikke for å få flest mulig følgere, men for å vise at man kan leve ganske så lykkelig og godt med en kronisk sykdom. Sykdommen har jeg hatt hele livet og selv om jeg fikk nytt hjertet i april 2019, er jeg ikke magisk 100%.

Dagen startet tidlig som den alltid gjør når Otto får bestemme. Våknet av at han hoppet ned av sengen. Jeg åpnet øynene og så at han satt på soverromsgulvet og stirret på meg. Han bare ventet på at jeg skulle bevege på meg. Jeg skal han ut i hagen mens jeg fant frem maten hans og vann. Etterpå slang vi oss på sofaen med Netflix. Toivo var enda i seng.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Før sommeren plantet jeg en del urter som jeg gjennom sommeren har tatt inn og tørket for så å legge på glass. De er mye bedre enn ferdig kjøpt for jeg slipper alt saltet. Men i dag skulle tomatplanten høstes og det ble ikke noe stor jobb.

Hele ÈN tomat var klar, men dæven den var god og ble broderlig delt. Alt av det jeg har sådd i år har blitt litt oversett, men neste år er det skjerpings.

Tok frem akvarellsakene mine i dag. Jeg sketchet huset fra Netflix serien Heartstopper i forrige uke så tenkte at jeg skulle gjøre den ferdig. Jeg ble ganske så fornøyd med den og jeg har gitt den til niesen min, Mia, som også er super fan av serien. Sesong 2 kom ut sist torsdag og jeg har nesten flydd på en rosa sky. Har du ikke sett den, så SE den. Å se en serie som klarer å vekke følelser jeg hadde da jeg var i ungdommen er bare helt nydelig.

Jeg dro over til Drammen og hjem til Kamilla og Alf-Egil for å hente noe fisk som var fisket i nord norge i sommer. Helt oppe i Andsnes i Finnmark hvor vi har hytte. Så heldig at vi får litt av de andre når vi ikke får reist opp dit. Mens jeg satt der kjente jeg at smerter begynte å bre seg  rundt mage, i korsryggen og oppover. En forferdelig brennende smerte som ikke kan være noe annet enn gallesteins smerter. Jeg klarte å kjøre hjem og vel hjemme så jeg ingen annen utvei enn å ringe 113 igjen.

Ambulansen kom og jeg fikk intravenøst smertestillende før vi kjørte inn til akuttmottaket på Drammen sykehus.

Så her sitter jeg da, på akuttmottaket. De har bestemt at jeg skal bli til i morgen for observasjon og smerte lindring. Dessverre var det ikke ledig plass på medisin 1, hvor jeg mer eller mindre bodde i seks måneder etter transplantasjonen, så havner på kirurgisk sengepost. Blir spennende å se hva planen blir videre når operasjon for å fjerne galleblæren ikke er aktuelt nå i hvert fall…..

Nå skal jeg be om mer smertestillende ettersom smertetakene kommer tettere igjen. Kjenner jeg er ganske lei alle tilleggs problemene/diagnosene jeg har fått etter transplantasjonen….jaja, skal være evig takknemlig for at jeg lever og blir tatt så godt vare på. Snakkes

– Katie