Hey
Starter med et lite bilde, men med jule filter takket være Snapchat. Føler at jeg trenger litt filter om dagen, på flere måter en en…
Selv syns jeg at jeg har klaget ekstremt lite over pandemien. Det er fint lite jeg får gjort med det bortsett fra det man får råd og påbud om. Da pandemien først dukket opp for meg, satt jeg på ellevte måneden på sykehus. Ut av vinduet på rom 413 på medisin 1 på Drammen sykehus, fikk jeg plutselig se militær biler og lastebiler. Utenfor ambulanse garasjen, som tilfeldigvis var synlig for meg, ble det satt opp et enormt militær telt. Det ble slutt på besøkende og jeg fikk streng beskjed om å ikke forlate rom 413.
Nå er det snart gått to år siden Norge stengte ned og vi lever fortsatt i aller høyeste grad, midt i en pandemi. Det var absolutt ingenting i tankene mine som tenkte at de ville festene i Oslo og andre steder i Norge da landet “åpnet opp”, var en god idé. Det hele skremte meg bare enda mer.
Jeg er på ingen måte perfekt, men jeg bruker munnbind, prøver holde avstand der det er mulig og jeg vasker meg på hendene. Jeg tar også vaksinen. Fikk min booster dose, den tredje, for noen uker siden nå. Men nå begynner jeg å bli lei.
I dag, den 18 desember, ja det blir jo faktisk i går for klokken er snart 3 på natten, ble mitt første tantebarn, Solveig 18 år. Vi skulle på en fest for henne, men den ble selvfølgelig avlyst. Sånn som alt annet. Hennes søsters bursdag forrige uke ble avlyst og et juleshow jeg skulle på gikk samme veien.
Frykten for å ende opp på et langvarig sykehusopphold igjen gjør meg rett og slett fysisk slapp og uvel.
Så da sitter jeg her da….. og du sitter vel der….. ser på den ene dårlige julefilmer etter den andre og håper at smittetrenden skal gå ned og antall vaksinerte skal gå opp.
Nå er det bare 5 dager igjen til julaften, så har jo gjort noe juleting. Har kjøpt inn noen julegaver, men i år har jeg faktisk laget noen også. Noe konfekt og jeg har strikket noen gaver. Og de julekortene jeg har sendt ut, har jeg malt. Tanken på et Covid-19/Omikron infisert kjøpesenter nå er ikke fristende i det hele tatt.
Nå er klokken altfor mye….03.34, så får slå av lyset og krype inntill Otto ettersom Toivo fortsatt snorker på sofaen. Har ikke hjertet til å vekke han.
Natta folkens
– Katie
This is especially difficult for you and others with serious illnesses Katie but it will be over one day and we must just try to look forward to that. Well done for being creative, it helps! I hope you and Toivo will find some joy in this Christmas and that we can all be together again soon. ❤