Inn, så ut....og så f#%@n i meg inn igjen...

Hei

Klokken er 02.39 på natten og jeg er lys våken. Har ikke skrevet på vel en måned. Kom hjem fra Drammen sykehus etter lungebetennelse og sepsis, skumle saker. Jeg fortsatte ut antibiotika kuren i tablettform og følte meg “fit for fight” igjen.

Solen begynte å titte mer og mer frem, selv om det var, og er, fortsatt ganske så kjølig ute. Venter fortsatt på at temperaturen skal stige litt.

Torsdag 24 mars var Toivo og jeg i Drammen Teater og så stand up med Terje Sporsem. Jeg hadde billetter til show i Oslo i februar, men ettersom jeg klarte å booke flybillett til Tromsø samme dag, solgte jeg Sporsem til naboen. Da turen allikevel ikke ble noe av til Tromsø, satt jeg litt med skjegget i postkassen.

Det var da Kamilla fortsatte meg at de skulle på hans show i Drammen den 24 mars. Flaksen skulle vise seg igjen og jeg tror jeg fikk de to siste billettene. Toivo og jeg fikk ikke sitte ved siden av hverandre, men bak hverandre. Jeg satt på rad 2 og følte meg ekstremt utsatt for å bli snakket til av Sporsem og Toivo satt rett bak meg. Det var så bra. Jeg er jo sååå fan av stand up!!

Etter showet møtte vi opp med Kamilla og Alf-Egil og dro på Goggen på Bragernes Torg. Ettersom alle (-meg) skulle på jobb neste morgen tok de andre en øl vi vi kjørte de hjem. Utrolig bra Stand-up!!!

Dagen etter stand up showet snakket med på video messenger med Stine. Som jeg gjør ofte. Christer var i bakrunnen og spurte rett ut om han kanskje kunne komme ned til oss en tur? Vi har jo lenge sagt at ha kan jo komme om han vil. Tanken på en pause fra Tromsø var nok litt påtrengende. Den følelsen har vi vel alle kjent på. Jeg vet jeg har det. Snakket med Toivo og vi sa selvfølgelig ja. Før jeg visste ordet av det var billettene booket og mandag 28.mars var han på vei. Det var hans første flytur alene så det var jo litt spennende. Selv om han er gammel nok, kan jo Gardermoen skremme alle og en hver.

Var godt å få hentet han og etter en liten halvtime med skepsis, var Otto bestis med Christer igjen. Vi koste oss masse første kvelden før jeg dagen etter våknet med hovent ben, smerter og feber…..

På nytt ble det full utrykning med ambulanse…..

Etter en times tid på akuttmottaket igjen så det ut som om jeg hadde fått en skikkelig infeksjon I såret. Ble to netter på Drammen sykehus. Hadde så dårlig samvittighet ovenfor Christer, men heldigvis klarte Toivo og ta ut en feriedag. Skuldrene til meg Stine (i Ttomsø) ble godt senket da vi innså at han slapp å sitte hjemme en hel dag alene. Christer var så søt og god på telefonen. Sa at helsa var viktigst.