Heisann!

Da har det blitt mandag og avreisedag, men sånn ble det ikke allikevel. Natt til i går hadde jeg en elendig natt med nesten ikke noe søvn. Var våken hver time og slet med ryggsmerter og generelt oppgitthet. Kjenner at jeg begynner å bli skikkelig lei av å være her nå og jeg føler at jeg bare sitter her å dingler med beina ut av sengekanten min. Toivo kom en tur i går og det er alltid godt. Savner å ikke være hjemme med han nå. Og selvfølgelig Otto også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag våknet jeg i stor tro om at jeg skulle spise middag hjemme ikveld med Toivo, i stedet for på rommet mitt på sykehuset, men etter hvert som tiden gikk og jeg fortsatt ikke fikk noe klare svar, innså jeg at det kanskje var for mye å håpe på. Utover dagen i dag har det dukket opp oksygenmaskin, oksygen generator, slanger og masse mer som jeg skal ha med hjem. Minner meg veldig om da jeg hadde hjertesvikt i 2012. Da også hadde vi en stor oksygen maskin i gangen med ledninger overalt i husrt. Utrolig slitsomt.

Midt på dagen dukket det opp en sykepleier i døren min og skavtt ut av min halvsøvne. “Hei, di skal på spirometri borte på lungeavdelingen nå”. Akkurat det jeg hadde lyst til når jeg lå godt i sengen og halvsov. Hun trillet meg bort til der prøvene skulle tas og han som skulle utføre prøvene hadde jeg vært hos før. Super hyggelig tysk fyr som bor ute ved Sande.

Her er resultatet av første spirometri prøve. Jeg blir målt opp mot hva som er forventet av andre kvinner på min aldre, vekt og høyde. Så ut dra dette puster en frisk kvinne ut 3 liter oksygen, mens jeg puster ut 1,3 liter. Innser at det ikke er så bra. Det jeg sliter aller mest med er at jeg ikke får ut nok Co2. Må uansett være her til i morgen så får jeg håpe det blir med det.

– Katie

 http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no

Da legen endelig kom på ettermiddagen beklaget hun at kom så sent og at hun nå egentlig var ferdig for dagen. Hun kom sammen med ei sykepleier som skulle forklare meg hvordan alt utstyret virket.