Hey

Oh, yes! Overskriften stemmer. Etter 10 dager med utallige prøver og undersøkelser har vi ikke kommet et eneste skritt nærmere av å finne ut hvorfor oksygenmetningen min er så lav som den er nå. Jeg syns jo det er skummelt også.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

De siste dagene har det også vært en del hassel og styr med tanke på hva jeg skal få i smertestillende medisiner. Den uendelige diskusjonen om opiater. Et preparat som er noe av det mest geniale når det brukes riktig og noe av det mest livsfarlige om det misbrukes. Når jeg har gått på de på sykehus er det super viktig for meg at jeg trappes av de og ikke kutter helt ut. Det som er skremmende er at jeg flere ganger har kjent på noe jeg antar er abstinenser. Ikke voldsomme, men nok til at jeg har stusset over det. Så nedtrapping både i dose og antall doser man får er kjempeviktig.

I dag kom legen og jeg skulle jo egentlig skrives ut og dra hjem, men det eneste legene nå mener de har kommet frem til er at lungene mine er mindre i størrelse enn de burde være, er kankje noe jeg kunne fortalt de før alle undersøkelsene. Men er jeg er kjempe taknemlig for at de tar alle prøvene for nå er alt bra slag, blodpropp og kreft utelukket. Det tenker jeg er en god ting.

Jeg ble født med, i tillegg til hjertefeilen Fallotts Tetrade, underutviklede lunger. Under en såkalt hjelpeoperasjon på hjerte da jeg var spedbarn ble det satt inn en såkalt patch eller shunt som er et bittelite rør som skal øke blodtrykket til lungene. Dette har ført til at mine lunger ikke har klart å videreutvikle seg like godt som de skulle mens jeg ble større og større. Som i dag gjør at mellomgulvet mitt på høyre side er ca 5-6 cm høyere opp enn på venstre og trykker denne lungen mindre.

Konklusjonen i dag ble å flytte meg fra rom 416 på medisin 1 til rom 434 på medsin 2, altså 8 dører lenger ned i korridoren og på andre siden av Heis A på Drammen sykehus, og Bi-papen skal på. Timen jeg hadde satt opp på lunge opkiklinisk avdeling i juli, ble brått fremskyndet til i dag. Nå har jeg også fått en ny maske, som jeg må innrømme sitter mye bedre i ansiktet. Den går ikke opp over neseristen sånn at synet blir hemmet. Jeg får ikke den samme klaus følelsen. Den skal også legges på 1 liter oksygen om natten til masken som vil hjelpe meg med å kvitte meg med unødvendig Co2. For hva gjør opphoping av Co2 i kroppen?? Jo den bremser pust, gjør deg trøtt og sliten og i mitt tilfelle, BLÅ!!!

Etter å ha tenkt litt over dette en stund så tenker jeg at maskinen burde få en navn. Et personlig navn sånn at jeg kanskje får en mer personlig forhold til den. Sånn at jeg liksom ikke hater den…. Kan du ikke komme med forslag til meg i kommentarfeltet??

Det jeg mest satt ut av i dag og som jeg ble litt lei meg for var at jeg også mest sannsynlig må gå med litt oksygen når jeg er ute. Dra med meg en liten kolbe på MENY når jeg skal handle mat eller på Gulskogen når jeg skal tusle rundt eller ta en kaffe med Kamilla. Det er ikke så festlig, men da blir jeg kanskje ikke stirret så veldig på når jeg parkerer på handicap parkeringen lenger da!!!

Anyways….vet ikke helt hva jeg tenker nå. Kanskje det er greit med et par dager her på sykehuset hvor jeg får funnet meg tilrette med denne maskinen og vent meg til hvordan det blir forover.

Nå har jeg smerter så skal legge meg ned. Sittet oppe og skrevet dette innlegget. Overrasket over responsen jeg har fått etter at jeg begynte å skrive igjen, Og det er bare super koselig.

Vi snakkes da

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no